Femåringer modnes i et voldsomt tempo, særlig hjernen.
Dette gjelder spesielt evnen til selvregulering, det som handler om å bearbeide informasjon, stoppe opp før vi handler og tilpasse oss nye situasjoner.
Nå har italienske forskere gjort et eksperiment der de fikk femåringer til å gjøre to ting: Spille Mario Kart og legge et puslespill.
Deretter gjorde ungene forskjellige oppgaver.
– Det er interessant at både videospill og puslespill så ut til å ha samme effekt, sier Christian Krog Tamnes, professor ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.
Raske og intuitive oppgaver
Det var totalt 48 femåringer med i studien. De gjennomførte tre økter med én ukes mellomrom:
Den første uken ble barna målt i tester uten noe spilling.
Den andre uken spilte barna Super Mario Kart 8 Deluxe i 30 minutter før de tok testene.
Den tredje uken spilte barna puslespillet Tangram i 30 minutter før de tok testene. I Tangram skal sju brikker settes sammen for å danne former.
Barna skulle gjøre oppgavene rett etter at de var ferdige med å spille og pusle.
Noen av oppgavene krevde at de tenkte raskt og intuitivt.
Det kunne for eksempel være at de fikk høre to tulleord som hørtes like ut, men som ikke var det. Som for eksempel «pada – pada» og «pada – bada».
Barna måtte si hvilket ord som ikke var likt.
Oppgaver med distraksjoner
Andre oppgaver krevde mer selvkontroll og konsentrasjon.
Det gjaldt for eksempel oppgaver med papir og blyant der de skulle følge streken på en gås, hund eller katt.
I disse oppgavene var det gjemt andre figurer blant dyrene for å se hvordan barna håndterte distraksjoner.
Det viste seg at barna presterte bedre på de raske og intuitive oppgavene både etter Mario Kart og puslespillet, mens de presterte dårligere på oppgavene som krevde selvkontroll og konsentrasjon.
Professor Christian Tamnes synes studien er interessant. Særlig det at videospill og puslespill så ut til å ha samme effekt.
Det var selve opplevelsen av å være engasjert og ha det gøy som påvirket barnas oppmerksomhet, ikke om de var på skjerm eller ei, ifølge de italienske forskerne.
Spillingen førte til det de kaller «en omfordeling av mentale ressurser».
Det betyr at femåringenes hjerner stilte seg inn på å reagere raskt på inntrykk her og nå, noe som gikk på bekostning av selvkontroll og konsentrasjon.
Professor Christian Tamnes mener det er viktig å forske på hjerneutvikling hos femåringer.(Foto: UiO)
En viktig gjeng å forske på
Tamnes mener det er viktig å forske på femåringer, av flere grunner.
– Nesten alle deler av hjernen utvikler seg gjennom barndommen. Områdene som hjelper oss med selvregulering, utvikler seg mye i femårsalderen, sier Tamnes.
Derfor er hjernen også mindre moden enn hos ungdommer og voksne.
– Dette er en periode der hjernen er i stor endring og trolig mer formbar enn senere, sier Tamnes.
Han forteller at det er forsket mye på hjernen til eldre barn, ungdom og spesielt voksne, men at dette ikke automatisk kan overføres til førskolebarn.
– Det er viktig å få bedre kunnskap om hvordan forskjellige former for lek, både digital og ikke-digital, henger sammen med kognitive funksjoner og læring, sier han.
Tamnes påpeker at det er en liten studie, med bare 48 deltakere.
– Derfor bør resultatene tolkes forsiktig, sier han.
Studien sier heller ingenting om langtidskonsekvenser.
– Vi vet heller ikke hvorvidt eller hvordan slike kortvarige effekter henger sammen med kognitive funksjoner og læring i et lengre tidsperspektiv, sier han.
De italienske forskerne skriver i en pressemelding at de mener resultatene kan hjelpe pedagoger til å tilpasse undervisning etter lek.
Men dette mener Tamnes det er for tidlig å si.
– En enkelt laboratoriestudie alene kan ikke brukes til å gi anbefalinger til pedagoger, sier han.
– Studien undersøker ikke effekter på læring, og reelle undervisningssituasjoner er ganske annerledes enn i slike laboratoriestudier.
