«Jeg har ikke vært på helsestasjonen i løpet av barseltiden. Nei, jeg visste ikke om det var en mulighet i det hele tatt. Jeg vet jo at før fødselen så kan man være med på alle kontrollene. Men etterpå vet jeg ikke om så mange vet at far kan bli med. Jeg tror ikke det var forventet at jeg skulle komme.»
Sitatet er fra en far til to barn, hentet fra forskningen til Bente Kristin Høgmo ved Universitetet i Stavanger.
– Fedre går blinde inn i en kvinneverden. Slik beskriver jeg fedres erfaringer med barselomsorgen, sa Høgmo på et møte i august.
Pappaene vet ikke hva de skal spørre om. En far i studien fortalte at han ikke visste hva som skulle skje på helsestasjonen første gang han kom dit. Det ble et stressende møte med barselomsorgen.
Føler seg ekskludert
Høgmo intervjuet ti fedre om deres erfaringer. De føler seg ekskludert, samtidig som de søker trygghet og ønsker seg omsorg.
Fedrene ønsket mer informasjon og veiledning om babyens vekst, helse og velvære, ifølge Høgmo. De ville være aktive og opplevde at de var viktige for mor og barn i barseltiden.
Noen fedre fortalte at all informasjon og kommunikasjon med helsestasjonen gikk gjennom mammaen. Da følte de seg oversett.
Da helsesykepleieren kom på hjemmebesøk, var det mer positivt. Møtet ga økt trygghet og senket terskelen for å ta kontakt med helsestasjonen senere.
Reiser hjem tidligere
Bakgrunnen for Høgmos forskning er at føde- og barselomsorgen har endret seg de siste årene.
– Tidlig hjemreise er sentralt. Når mor og barn kommer tidligere hjem fra sykehuset, får far og den kommunale barselomsorgen et større ansvar for den nye familien. Vi ser behov for å forbedre tjenestene, sa Høgmo.
Berit Eggebø Næss er seniorrådgiver i Reform - ressurssenter for menn. Der jobber hun med likestilling på helsestasjonene.
– Det er gode grunner til å gi mor og barn tett oppfølging på helsestasjonene, men om de ikke også når far, møter de bare halve omsorgsmiljøet i familien, sier Næss.
Berit Eggebø Næss jobber med likestilling for fedre på helsestasjonene.(Foto: Nina Kristiansen / forskning.no)
Tilfeldig oppfølging av far
I dag er det tilfeldig om fedre og partnere blir invitert med på avtaler og hjemmebesøk, ifølge Næss. Det er heller ingen automatikk i at kontaktinformasjonen til far blir skrevet ned.
Helsestasjonene jobber forebyggende og skal blant annet fange opp foreldre som sliter psykisk. De fleste screener kvinner for fødselsdepresjon seks uker etter fødselen.
– Hvis mor har fødselsdepresjon, øker sjansen for at far også får det. Men symptomene kommer gjerne senere, og helsestasjonene spør ofte ikke om fars psykiske helse, sier Næss.
Annonse
Dessuten har ikke Norge noen godkjent screening for fødselsdepresjon for menn, slik de har i mange andre land, ifølge Næss.
Far er en hjelper
I en annen ny studie har Bente Kristin Høgmo intervjuet helsesykepleiere om deres møte med nybakte fedre.
Sykepleierne mener det er viktig å legge til rette for fedrenes deltakelse, men samtidig glemmer de eller nedprioriterer far til fordel for mor og barn. Flere av sykepleierne ser fortsatt på mødrene som de primære omsorgspersonene, mens fedre er hjelpere.
Bente Kristin Høgmo forsker på foreldre, fedre og helsestasjonene ved Det helsevitenskapelige fakultet på Universitetet i Stavanger.(Foto: Nina Kristiansen / forskning.no)
Tre typer fedre
I Høgmos studie blir fedre delt i tre kategorier:
Den aktive faren. Sykepleierne blir fortsatt overrasket over svært aktive og engasjerte pappaer. Noen må dempes for å gi plass til mor.
Den deltakende faren. Når far møter opp alene med babyen, skaper det forvirring. Det utfordrer rutiner og praksis.
Den stille faren. Han er stille under avtalene, stiller ikke spørsmål og sier sjelden noe om egne behov. Helsesykepleierne mangler tid, kunnskap og rutiner for å avdekke fedrenes utfordringer og mentale helsebehov.
Egne samtaler med far
Forskerne foreslår egne oppfølgingssamtaler med fedre, bedre tilrettelegging for fedre i full jobb og mer kompetanse hos helsesykepleierne om farskap og fedres mentale helse.
Reform har i noen år hatt prosjektet «En likestilt helsestasjon». Nå er helsestasjonene i fem kommuner med, og flere er på vei inn. Der følges far eller partner systematisk opp etter fødselen.
– De har egne samtaler med far eller partner om blant annet psykisk helse. Vi har sett at det både har avslørt fødselsdepresjon hos mor og vold mot far, sier Næss.
Å snakke med begge hver for seg gir de ansatte på helsestasjonen bedre innsikt i familielivet.
Annonse
– Om mor sier at far er passiv, mens han sier at han ikke får slippe til, så forstår du foreldredynamikken på en helt annen måte enn når du bare hører fra mor, sier Næss.
Permisjonen ved fødsel er tredelt. Mødre og fedre har rett på 15 uker hver. I tillegg har de en fellesperiode på 16 uker, der de selv velger hvem som tar permisjonen. Om de velger 80 prosent lønn, forlenges permisjonen.
67 prosent av fedre tar permisjon. De aller fleste tar bare fedrekvoten, men 20 prosent tar noe av fellesperioden.
Reform mener foreldrepermisjonen burde deles likt.
– Men vi vet jo at det er et kontroversielt forslag, sier Næss.
Hun viser til forskning fra Island, der fedre som tar ut pappapermisjon, er mer med i omsorgen for barna etter at de har fylt tre år.
Helsestasjonene forsterker mønsteret med at det er mor som har hovedansvar for babyen, ifølge Næss:
– Mor ender opp med all informasjon om barnet. Om foreldrene deler på ansvaret og permisjonen, vil de begge få denne informasjonen.
Møter skepsis
Næss forteller at likestillingsprosjektet deres møter skepsis.
– Vi blir spurt om vi skal ta noe bort fra mor i en sårbar tid for henne og om dette egentlig er likestilling.
Annonse
Hun understreker at mødre som sliter etter fødsel, ofte ikke får god nok oppfølging. Rundt 12 prosent får fødselsdepresjon.
Samtidig mener hun det er vanskelig for mange fedre å snakke om sin situasjon, om at de ikke får nok plass eller oppfølging.
– Pappa er en viktig ressurs i familien. Hvordan han har det og fungerer, påvirker også mor og barn. Derfor bør helsestasjonene møte begge foreldrene. Det kommer barnet til gode, sier Næss.
Kilde:
Bente Kristin Høgmo m.fl.: Active, participating, or quiet – A qualitative study of public health nurses’ experiences of fathers of infants. Klinisk Sygepleie, 2026. Sammendrag.
