Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
– Vi har lenge vært klar over at gravide som trener generelt sett får friskere barn enn de som ikke er aktive gjennom svangerskapet, sier fysiologiprofessor Ulrik Wisløff.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Trening i svangerskapet kan gjøre morsmelk til vidundermedisin
Gravide som trener får friskere barn. Hemmeligheten kan ligge i effekten treningen har på brystmelken.
Amerikanske forskere har gjort oppsiktsvekkende funn om et sukkerstoff som det finnes mest av i brystmelk fra mødre som har trent gjennom svangerskapet. Stoffet ser ut til å kunne motvirke livsstilssykdommer som diabetes og fedme i voksen alder – ikke hos mødrene, men hos barna deres.
– Vi har lenge vært klar over at gravide som trener generelt sett får friskere barn enn de som ikke er aktive gjennom svangerskapet. Denne effekten varer livet ut, men vi har ikke visst så mye om hvorfor. Den nye studien kan være en god start for å løse dette puslespillet, sier fysiologiprofessor Ulrik Wisløff.
Wisløff leder Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU, og er blant ekspertene som har vurdert den nye studien før den ble akseptert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Metabolism. Tidsskriftet gav deretter Wisløff oppdraget med å skrive en kommentarartikkel om studien sammen med CERG-kollega Jose Bianco Nascimento Moreira.
Fysiologiprofessor Ulrik Wisløff.(Foto: Berre Kommunikasjonsbyrå)
– Funnene i studien kan legge et helt nytt grunnlag for å utvikle nye medikamenter mot livsstilssykdommer – noe vi også poengterer i kommentarartikkelen, forklarer Wisløff.
Melkesukker
Vidundermolekylet er et melkesukkerstoff som heter 3’siallylaktose, for enkelhets skyld kalt 3’SL fra nå av. Flere tidligere studier har vist at nivåene av dette sukkerstoffet er høyere i morsmelk fra slanke kvinner som har vært fysisk aktive gjennom svangerskapet enn hos utrente kvinner med høyere kroppsmasseindeks.
– Dette er likevel første gang noen har dokumentert at 3’SL gir en langvarig helseeffekt for barna, sier Wisløff.
Forskerne gjennomførte en rekke eksperimenter i studien. Først ammet mus som hadde trent gjennom svangerskapet musebabyene til mødre som ikke hadde trent. Disse musene fikk lavere blodsukker, sunnere kroppsvekt og bedre hjertefunksjon som voksne enn barna til de trente musene, som måtte ta til takke med brystmelk fra utrente mødre.
Dermed kunne forskerne være sikre på at det var noe i selve brystmelka som gav helsegevinst – og ikke effekten av å oppholde seg i en trent livmor gjennom svangerskapet.
Legger grunnlag for nye medisiner
For å finne ut om 3’SL var ansvarlig for effekten undersøkte forskerne deretter genetisk modifiserte mus som ikke kunne produsere dette sukkerstoffet. Til tross for at disse musene trente gjennom svangerskapet, fikk ikke musebarna som ble ammet av dem noen helsegevinst av den trente brystmelken.
– Det tyder helt klart på at 3’SL er vidundermiddelet som gjør trent morsmelk så sunt for barna, sier Wisløff.
NTNU-professoren slår et slag for at gravide skal trene og være fysisk aktive både for sin egen og barnas del. Samtidig poengterer han at resultatene fra den nye studien kan ha betydning langt utover det som handler om mor og barns helse.
– Det kanskje viktigste eksperimentet forskerne gjennomførte var å gi tilskudd med kunstig framstilt 3’SL til musebabyer som ble født av usunne og utrente mødre. Daglig tilskudd gjennom ammeperioden gav musene sunnere kroppsvekt, lavere fettvekt og bedre blodsukkerkontroll som voksne. Hjertefunksjonen var også bedre enn hos mus som fikk placebo-tilskudd. Disse effektene oppstod selv om musene spiste usunn mat med mye fett gjennom livet, forklarer han og kommer til hovedpoenget:
– Med andre ord kan tilskudd med 3’SL potensielt gi noen av de samme effektene som trening, og dermed være en mulig behandlingsstrategi mot livsstilssykdommer som type 2-diabetes, høyt blodtrykk og hjertesvikt – kanskje til og med sykdommer i hjernen, sier han.
Referanse:
Jose B. N. Moreira og Ulrik Wisløff: Post-exercise breast milk: the new polypill? Nature Metabolism, 2020. (Sammendrag) Doi.org/10.1038/s42255-020-0234-5
