Kort livmorhals kan gi en økt risiko for at barnet blir født prematurt, altså før uke 37 i svangerskapet. Fødes barnet før uke 28 er barnet ekstremprematurt. 

Dette kan føre til alvorlige komplikasjoner for barnet både underveis i nyfødtperioden og senere i livet.

I Norge har det siden 2014 eksistert en anbefaling om å gi gravide med diagnosen kort livmorhals hormonet progesteron for å forebygge for tidlig fødsler.

Men virker det?

– Internasjonale studier har både vist god effekt av å gi progesteron, og at det er ingen effekt, sier stipendiat Anders Einum ved Universitetet i Bergen, som har forsket på temaet.

Grunnen til at noen studier viser effekt og andre ikke, kan være mange: Pasientene brukt i studiene kan ha ulike risikofaktorer for å føde prematurt, de kan ha vært i varierende grad flinke til å ta medisinen, og de kan ha tatt det på ulike tidspunkter i svangerskapet.

– Siden forskjellene har vist seg å variere i ulike studiebefolkninger, har det vært knyttet usikkerhet til om behandlingen er effektiv hos gravide i Norge hvor den totale risikoen for prematur fødsel er lav sammenlignet med andre land.

Dessuten vet forskerne lite om eventuelle langsiktige konsekvenser behandlingen kan ha for barnet:

– For å unngå å behandle unødvendig trenger vi derfor mer kunnskap om når progesteron virker bra på norske gravide, og når det har liten effekt, sier stipendiaten.

Halverte risikoen

I studien har Einum inkludert data fra Norsk pasientregister fra over 1100 gravide pasienter som har blitt diagnostisert med forkortet livmorhals i perioden 2014 til 2020.

Videre har han delt de inn i tre ulike grupper basert på når de fikk diagnosen: Fra 16 til 21 uker, 22 til 27 uker eller 28 til 31 uker.

Ved hjelp av data fra Medisinsk fødselsregister og Legemiddelregisteret, har han sett på om de har brukt progesteron i svangerskapet, og når barnet har blitt født.

Han fant en betydelig redusert risiko for å føde før uke 28 og uke 34 om mødrene fikk progesteron i perioden 16-21 uker i svangerskapet:

– De som ble diagnostisert med forkortet livmorhals i dette tidsintervallet og tok progesteron, hadde 87 prosent mindre risiko for å føde før uke 28, og 73 prosent lavere risiko for å føde før uke 34, sier Einum.

Ingen effekt av oppstart etter uke 28

I gruppa som ble studert var det 227 som fikk diagnosen forkortet livmorhals mellom uke 16-21. Hele 481 kvinner ble diagnostisert fra og med uke 28 til 31. 

Einum mener at funnene hans viser at man bør diagnostisere – og behandle – flere tidligere i svangerskapet:

– Avdekkes forkortet livmorhals tidlig i svangerskapet, bør legene understreke viktigheten av å ta progesteron, sier stipendiaten.

Det var mindre effekt av oppstart av behandlingen med progesteron utover i svangerskapet. Oppstart av behandling mellom uke 28 og 32 ga ingen utslag på risikoen for å føde for tidlig:

– Mine funn indikerer at de som blir diagnostisert med forkortet livmorhals i uke 28 eller senere bør avstå fra behandlingen. Medikamentell behandling i svangerskap bør nemlig kun tilbys der vi er trygge på at gevinsten er større enn bivirkningene, sier Einum.

Kan spare familier for enorme belastninger

Forkortet livmorhals er ikke noe man rutinemessig undersøker gravide for i Norge.

Tall fra nordiske land viser at det forekommer kun hos en halv til to prosent av gravide. Spesielt to symptomer er vanlige for de få som opplever dette. De gravide kan kjenne trang til å trykke barnet ut, såkalt nedpress. Eller de kan oppleve tidlige blødninger.

En risikofaktor til er om kvinnene også fått utført flere såkalte «koniseringer». Dette er et lite kirurgisk inngrep der en liten del av livmorhalsen blir fjernet på grunn av celleforandringer.

Gynekologer som gjennomfører koniseringer i dag er imidlertid mye mer oppmerksomme på problemstillingen enn tidligere. Dette gjør tilleggsrisikoen ganske liten, mener Einum:

– Derfor sier vi at så lenge det ikke foreligger en tilleggsrisiko, som en historie med tidligere senabort eller prematur fødsel, er det i utgangspunktet ikke behov for spesiell oppfølging av de som har fått utført inngrepet konisering, betrygger stipendiaten.

Einum forteller at det i Norge fødes svært få ekstremt premature babyer. Folkehelseeffekten av dette tiltaket sånn sett er relativt liten.

– Samtidig, hvis vi med et enkelt tiltak kan redusere mellom 40-60 ekstrempremature fødsler i løpet av et år, så vil det spare både familiene og barna som rammes for enorme belastninger. Det vil også spare samfunnet for betydelige ressurser, sier stipendiaten.

Referanse:

Anders Einum mfl.: Timing of progesterone treatment to prevent preterm birth in pregnancies with a short cervix: A population-based historical cohort study. Acta Obstet Gynecol Scand., 2025. DOI: 10.1111/aogs.15147

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Forskere testet om havrebrød beriket med kostfiber hadde noe å si for blodsukkeret

• 

  Overraskende funn i arktisk innsjø under siste istid

• 

  Kan fars pubertet være like viktig som mors svangerskap?

• 

  Norske hager har blitt sterile plenlandskap

• 

  Arktis: På jakt etter farbar led og bedre isvarsler

• 

  Kobling mellom fettfordeling og prognose ved livmorkreft

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER