Juksing med reiseregninger og pendlerboliger, innsidehandel med aksjer, seksuell trakassering, habilitetsproblematikk, plagiat og tyveri. 

Det har ikke manglet på politiske skandaler i Norge de siste årene.

Men hva mener velgerne om at slike politikere får komme tilbake i ministerposter?

Det har statsviterne Ragnhild Muriaas og Torill Stavenes ved Universitetet i Bergen undersøkt.

Forskerne finner en tydelig skjevhet

Velgerne er generelt skeptiske til å gi politikere en ny sjanse etter skandaler. Likevel finner forskerne en tydelig skjevhet.

– Vi har funnet at kvinnelige politikere på høyresiden blir lettere tilgitt når de har gjort en feil. Man kan se for seg at det da potensielt vil være lettere for dem å fortsette i en ministerpost, sier Ragnhild Muriaas.

– Vi ser samtidig at de kvinnelige politikerne på venstresiden blir litt mer «straffet» av velgerne. Folk er litt mindre åpne for at de skal kunne fortsette i en ministerpost etter at de har vært involvert i en skandale, sier hun.

Høyre og Arbeiderpartiet var eksempler

Studien er basert på en spørreundersøkelse med rundt 2.000 deltakere gjennom Norsk medborgerpanel. 

I undersøkelsen plasserte de som svarte seg selv ideologisk på høyre-venstre-aksen.

De som deltok i spørreundersøkelsen, ble bedt om å vurdere om en politiker burde få komme tilbake som minister etter en skandale. 

Kjønn og partitilhørighet ble variert i et survey-eksperiment. Dette er en metode som kombinerer en spørreundersøkelse og et eksperiment.

– Det gjør at vi kan se hvordan folk reagerer på ulike typer politikere. Vi brukte Høyre og Arbeiderpartiet, fordi det er disse partiene som oftest sitter i regjering, sier Muriaas.

Forskerne inkluderte fem ulike skandaletyper: Innsidehandel, juks med reiseregninger, plagiering, å spre falske rykter om en kollega i offentligheten og seksuell trakassering.

– Poenget er at det er ganske like mønstre, på tvers av disse skandaletypene, sier Stavenes.

Forklaringen ligger særlig hos venstresidevelgerne

Så hvorfor blir politikerne så ulikt vurdert av velgerne? Muriaas og Stavenes har noen hypoteser om hva som kan ligge bak.

– Forklaringen ligger særlig hos velgere på venstresiden. De forholder seg til kvinnelige politikere på høyresiden på en annen måte enn mannlige politikere, og på en annen måte enn kvinnelige politikere på egen side, sier Muriaas.

Det handler ifølge forskeren om at velgere på venstresiden generelt er ganske positivt stilt til kvinnelige politikere. Men også at velgere som identifiserer seg på venstresiden har en tendens til å være strengere mot sine egne, utdyper hun.

– Dette får tydeligvis konsekvenser når vi ser på hvordan det er å stå i en skandale, som igjen kan påvirke hvem som kanskje får mulighet til å fortsette karrieren sin i det lange løp, sier Muriaas.

Hos velgerne som identifiserer seg ideologisk på høyresiden, ser forskerne også et mønster. 

Kvinnelige politikere på høyresiden får en slags dobbel bonus

De dømmer kvinnelige politikere på venstresiden litt hardere. 

Kvinnelige og mannlige politikere på høyresiden, og mannlige politikere på venstresiden får litt mer støtte og tilgivelse, forklarer forskeren.

– Disse høyresidevelgerne gir ikke egne politikere den samme reduksjonen i straff. Men de straffer kvinner på venstresiden litt mer. Og for menn har det egentlig ikke så mye å si. De blir ganske likt straffet uavhengig av om det er velgere på venstresiden eller høyresiden som gjør vurderingene, sier Muriaas.

Hun mener kvinnelige politikere på høyresiden får en slags dobbel bonus.

– De får støtte av venstresidevelgerne og fra sine egne – fordi høyresidevelgere er litt mer tilbøyelig til å være for at sine egne politikere, litt uavhengig av hva de gjør, skal få komme tilbake, sier hun.

Forskjellen mellom Erna Solberg og Anniken Huitfeldt

Kjønn påvirker altså bare vurderingen av kvinner. Ikke menn. De blir vurdert likt, på tvers av partilinjer.

– Det er litt overraskende for oss, sier Stavenes.

Forskerne fikk resultatene i en periode med mye debatt om habiliteten til Erna Solberg, etter ektemannen Sindre Finnes’ aksjehandel.

– Samtidig måtte Ap-politiker Anniken Huitfeldt gå av etter en lignende, men trolig mindre alvorlig sak. Sånn sett ble det et tydelig eksempel på dette, sier Stavenes.

Norge er et av verdens mest likestilte land, og vi er vant til å ha mange kvinnelige politikere. Derfor er også både kvinnelige og mannlige politikere involvert i skandaler.

– Man kunne kanskje trodd at med Norge som case, vil en politikers kjønn ikke utgjøre noe forskjell i hvordan de blir vurdert. Men når vi får disse resultatene i Norge, er det grunn til å tro at resultatet holder seg i andre land også, der kvinnelige ministere ikke er like vanlig, sier Muriaas.

Det er første gang forskere undersøker akkurat dette

Det finnes allerede litt forskning om kvinner og skandaler i politikken, men den spriker. 

Noe forskning sier at kvinner i politikken blir spesielt straffet. Annen forskning konkluderer med det motsatte.

– Men forskere har ikke sett på hvorvidt politikerne er på høyresiden eller venstresiden. Vi ser nå at den ideologisk bakgrunnen til både velgere og politikere har noe å si for vurderingen, sier Muriaas.

Torill Stavenes påpeker at det sentrale er interaksjonen mellom kjønn og ideologi.

– Tidligere har vi ikke nødvendigvis sett på dette i sammenheng og i lys av skandaler, sier hun.

Funnene tyder altså på at hvordan velgere reagerer på politiske skandaler, ikke bare handler om hva politikeren har gjort – men også om kjønn og politisk ståsted.

Referanser:

Ragnhild Muriaas og Torill Stavenes: Gender, Political Orientation, and Public Relations to Ministerial Comebacks after Scandals». (Vitenskapelig artikkel er akseptert vil bli publisert i Political Behavior, 2026).

Replication Data for: Gender, Political Orientation, and Public Reactions to Ministerial Comebacks after Scandals. Norwegian Citizen Panel. DataverseNO, 2026. Doi.org/doi:10.18710/TTIVCO

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Her ser forskeren hvor mange snøskred som har gått de siste 10.000 årene

• 

  Studie: En enkelt influenser kan påvirke stort i en helsekrise

• 

  Tang og tareprodukter kan gi for høye mengder jod i kroppen

• 

  Dette havdyret får forskere til å tenke nytt om hjernens opprinnelse

• 

  Under isen har fisken vært skjermet av mørket. Hva skjer når isen nå smelter?

• 

  Barn med ADHD sliter ofte sosialt – men én ting kan gjøre stor forskjell

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER