Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Disse politikerne blir lettere tilgitt etter skandaler
Kvinnelige politikere på høyresiden slipper billigere unna.
Forskere har undersøkt hvordan velgere reagerer på politiske skandaler. Et eksempel skjedde høsten 2023, da det ble debatt om habiliteten til Erna Solberg, etter ektemannen Sindre Finnes’ aksjehandel.(Foto: Heiko Junge/NTB)
Juksing med reiseregninger og pendlerboliger, innsidehandel
med aksjer, seksuell trakassering, habilitetsproblematikk, plagiat og tyveri.
Det har ikke manglet på politiske skandaler i Norge de siste årene.
Men hva mener velgerne om at slike politikere får komme
tilbake i ministerposter?
Det har statsviterne Ragnhild Muriaas og Torill Stavenes ved
Universitetet i Bergen undersøkt.
Forskerne finner en tydelig skjevhet
Velgerne er generelt skeptiske til å gi politikere en ny
sjanse etter skandaler.
Likevel finner forskerne en tydelig skjevhet.
– Vi har funnet at kvinnelige politikere på høyresiden blir
lettere tilgitt når de har gjort en feil. Man kan se for seg at det da
potensielt vil være lettere for dem å fortsette i en ministerpost, sier Ragnhild
Muriaas.
– Vi ser samtidig at de kvinnelige politikerne på
venstresiden blir litt mer «straffet» av velgerne. Folk er litt mindre åpne for
at de skal kunne fortsette i en ministerpost etter at de har vært involvert i
en skandale, sier hun.
Ragnhild Muriaas og Torill Stavenes har forsket på konsekvenser av politiske skandaler.(Foto: UiB)
Høyre og Arbeiderpartiet var eksempler
Studien er basert på en spørreundersøkelse med rundt 2.000
deltakere gjennom Norsk medborgerpanel.
I undersøkelsen plasserte de som svarte seg selv ideologisk på høyre-venstre-aksen.
De som deltok i spørreundersøkelsen, ble bedt om å vurdere
om en politiker burde få komme tilbake som minister etter en skandale.
Kjønn og
partitilhørighet ble variert i et survey-eksperiment. Dette er en metode som kombinerer en spørreundersøkelse og et eksperiment.
– Det gjør at vi kan se hvordan folk reagerer på ulike typer
politikere. Vi brukte Høyre og Arbeiderpartiet, fordi det er disse partiene som
oftest sitter i regjering, sier Muriaas.
Forskerne inkluderte fem ulike skandaletyper: Innsidehandel,
juks med reiseregninger, plagiering, å spre falske rykter om en kollega i
offentligheten og seksuell trakassering.
– Poenget er at det er ganske like mønstre, på tvers av
disse skandaletypene, sier Stavenes.
Forklaringen ligger særlig hos venstresidevelgerne
Så hvorfor blir politikerne så ulikt vurdert av velgerne?
Muriaas og Stavenes har noen hypoteser om hva som kan ligge bak.
Annonse
– Forklaringen ligger særlig hos velgere på venstresiden. De
forholder seg til kvinnelige politikere på høyresiden på en annen måte enn mannlige
politikere, og på en annen måte enn kvinnelige politikere på egen side, sier Muriaas.
Det handler ifølge forskeren om at velgere på venstresiden generelt er
ganske positivt stilt til kvinnelige politikere. Men også at velgere som
identifiserer seg på venstresiden har en tendens til å være strengere mot sine
egne, utdyper hun.
– Dette får tydeligvis konsekvenser når vi ser på hvordan det er å stå i en
skandale, som igjen kan påvirke hvem som kanskje får mulighet til å fortsette
karrieren sin i det lange løp, sier Muriaas.
Hos velgerne som identifiserer seg ideologisk på høyresiden,
ser forskerne også et mønster.
Kvinnelige politikere på høyresiden får en slags dobbel bonus
De dømmer kvinnelige politikere på venstresiden litt hardere.
Kvinnelige og mannlige politikere på høyresiden, og mannlige politikere på
venstresiden får litt mer støtte og tilgivelse, forklarer forskeren.
– Disse høyresidevelgerne gir ikke egne politikere den samme
reduksjonen i straff. Men de straffer kvinner på venstresiden litt mer. Og for
menn har det egentlig ikke så mye å si. De blir ganske likt straffet uavhengig
av om det er velgere på venstresiden eller høyresiden som gjør vurderingene,
sier Muriaas.
Hun mener kvinnelige politikere på høyresiden får en slags
dobbel bonus.
– De får støtte av venstresidevelgerne og fra sine egne –
fordi høyresidevelgere er litt mer tilbøyelig til å være for at sine egne
politikere, litt uavhengig av hva de gjør, skal få komme tilbake, sier hun.
Forskjellen mellom Erna Solberg og Anniken Huitfeldt
Kjønn påvirker altså bare vurderingen av kvinner. Ikke menn.
De blir vurdert likt, på tvers av partilinjer.
Annonse
– Det er litt overraskende for oss, sier Stavenes.
Forskerne fikk resultatene i en periode med mye debatt om
habiliteten til Erna Solberg, etter ektemannen Sindre Finnes’ aksjehandel.
– Samtidig måtte Ap-politiker Anniken Huitfeldt gå av etter
en lignende, men trolig mindre alvorlig sak. Sånn sett ble det et tydelig
eksempel på dette, sier Stavenes.
Norge er et av verdens mest likestilte land, og vi er vant
til å ha mange kvinnelige politikere. Derfor er også både kvinnelige og
mannlige politikere involvert i skandaler.
– Man kunne kanskje trodd at med Norge som case, vil en
politikers kjønn ikke utgjøre noe forskjell i hvordan de blir vurdert. Men når
vi får disse resultatene i Norge, er det grunn til å tro at resultatet holder
seg i andre land også, der kvinnelige ministere ikke er like vanlig, sier
Muriaas.
Det er første gang forskere undersøker akkurat dette
Det finnes allerede litt forskning om kvinner og skandaler i
politikken, men den spriker.
Noe forskning sier at kvinner i politikken blir
spesielt straffet. Annen forskning konkluderer med det motsatte.
– Men forskere har ikke sett på hvorvidt politikerne er på
høyresiden eller venstresiden. Vi ser nå at den ideologisk bakgrunnen til både
velgere og politikere har noe å si for vurderingen, sier Muriaas.
Torill Stavenes påpeker at det sentrale er interaksjonen
mellom kjønn og ideologi.
– Tidligere har vi ikke nødvendigvis sett på dette i
sammenheng og i lys av skandaler, sier hun.
Funnene tyder altså på at hvordan velgere reagerer på
politiske skandaler, ikke bare handler om hva politikeren har gjort – men også
om kjønn og politisk ståsted.
Annonse
Referanser:
Ragnhild Muriaas og Torill Stavenes: Gender, Political Orientation, and Public Relations to Ministerial Comebacks after Scandals». (Vitenskapelig artikkel er akseptert vil bli publisert i Political Behavior, 2026).