– Flere studier har de siste årene funnet en sammenheng mellom inntak av meieriprodukter og risikoen for å få Parkinsons, men ofte er det gjort på små grupper.

Det sier forsker i klinisk ernæring, Sina-Isabel Warz, ved Universitetet i Bergen (UiB).

Dette var noe av bakgrunnen for at hun og hennes hovedveileder, professor Jutta Dierkes ved UiB, ønsket å gjennomføre en såkalt metaanalyse av de ulike studiene.

I en metaanalyse samler forskerne data fra mange ulike studier, valgt ut etter spesifikke kriterier, og bruker disse i en egen studie.

Forskerne ønsket å undersøke mulig sammenheng på nytt

Fordelen er blant annet at de får mange deltagere, gjerne fordelt på mange land og regioner.

Forskerne var spesielt nysgjerrige på om de kunne finne kjønnsforskjeller i koblingen mellom inntak av meieriprodukter og risiko for Parkinsons.

En metaanalyse fra 2014 hadde nemlig funnet en slik sammenheng:

– Siden den gang har det kommet flere studier på temaet, og det var derfor aktuelt å gjøre en ny metaanalyse, forteller Warz.

Menn fikk høyere risiko

Forskerne inkluderte i alt sju artikler i metaanalysen.

Totalt omfattet det om lag 580.000 deltagere fra USA og land fra hele Europa, men primært Nord-Europa. Om lag 5.000 av deltagerne fikk Parkinsons.

I studiene var meierinntaket hos deltagerne delt inn i enten tre, fire eller fem grupper, rangert fra lavest til høyest inntak.

Studiene inneholdt både informasjon om inntak av meieriprodukter under ett, og inntak av melk spesielt.

Kvinnene slapp unna

De fant at menn som var i den gruppen som spiste mest meieriprodukter hadde om lag tretti prosent høyere risiko for å få Parkinsons, sammenlignet med de som var i den gruppen som spiste minst.

De fant også en antydning til det samme innenfor melkekonsumet:

– Men denne koblingen var ikke statistisk signifikant, sier Warz.

For kvinner så fant de ingen sammenheng mellom meieriproduktinntak og Parkinsonsrisiko.

De som spiste mest melkeprodukter hadde høyest risiko

Studien har noen begrensninger, som forskerne er klare over. 

For eksempel så er gruppen de studerte for liten til at de i analysen kan skille mellom de ulike meieriproduktene som ble konsumert, med unntak av melken.

Inntaket av meieriprodukter skiller seg også veldig fra land til land. Så de som spiste minst i land som Finland og Norge, spiste fortsatt mer enn de som spiste mest i land som Spania, for eksempel.

Derfor kan ikke forskerne si noe om akkurat hvor mye melkeprodukter som gir økt risiko for den enkelte.

Tre om dagen anbefales fremdeles

Det er også viktig å få med seg at forskerne ikke mener vi bør la være å spise melkeprodukter.

– Det blir feil konklusjon. Melkeprodukter inneholder en rekke næringsstoffer som kroppen trenger, som for eksempel jod, kalsium og B12, understreker Warz.

Norske kostholdsråd sier at vi bør få i oss minst tre kilder av meieriprodukter hver dag, og Dierkes og Warz synes det er fornuftig.

– Det er kanskje de som spiser eller drikker veldig mye meieriprodukter som kanskje vil ha helseeffekt av å redusere det noe, sier Dierkes.

Kan det forklares med miljøgifter?

Forskerne understreker at metaanalysen er basert på observasjonsstudier. 

De har funnet gode indikasjoner på at det er en statistisk sammenheng mellom inntak av melkeprodukter og risiko for Parkinsons hos menn, men de kan ikke si noe om hva som ligger bak denne koblingen.

Det kan for eksempel være miljøgifter, mener forskerne.

– De som spiser mest meieriprodukter, får også i seg mer miljøgifter fra disse. Samtidig så vet vi at det generelt er lite miljøgifter i europeiske meieriprodukter, så det gir ingen fullgod forklaring, sier Dierkes.

Hormoner kan beskytte

Hvorfor de ser en forskjell på risikoen hos kvinner og menn når det gjelder inntak av melkeprodukter, kan de bare spekulere i.

En teori er at det handler om hormoner.

– En hypotese er at østrogen har en «nevroprotektiv effekt», altså at østrogen bidrar til å beskytte hjernen til kvinnene, sier Dierkes.

Det kan dessuten være andre faktorer, som at kvinner har mer fett på kroppen enn menn, eller at menn ofte drikker mer alkohol og røyker mer.

– Det er mange faktorer som er forskjellige mellom menn og kvinner i sykdomsutviklingen, men som vi ikke har hatt mulighet til å svare ut i denne studien, sier Dierkes.

Ønsker flere studier

Fra tidligere forskning, på blant annet hjerte- og karsykdommer, ser forskerne at ulike melkeprodukter påvirker kroppen på ulik måte. 

For eksempel kan norsk ost være bra for hjertet, skriver Universitetet i Bergen.

Derfor synes forskerne det er synd at de ikke kan si noe mer detaljert om hvordan ulike typer av melkeprodukter påvirker Parkinsons.

– Ulike innholdsstoffer fra melk er sannsynligvis assosiert med nevrodegenerative sykdommer på ulike måter. Hva er unikt med melk? Er det proteinet, kaseinet eller laktosen? Det kunne vært interessant å sett nærmere på dette, innrømmer Dierkes, og håper flere forskere vil ta opp stafettpinnen.

Referanse:

Sina-Isabel Warz, Jutta Dierkes mfl.: Dairy and Milk Intake and Risk for Parkinson's Disease in Women and Men: A Systematic Review and Meta-Analysis. Mov Disord Clin Pract., 2026. Doi: 10.1002/mdc3.70575

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Disse politikerne blir lettere tilgitt etter skandaler

• 

  Her ser forskeren hvor mange snøskred som har gått de siste 10.000 årene

• 

  Studie: En enkelt influenser kan påvirke stort i en helsekrise

• 

  Tang og tareprodukter kan gi for høye mengder jod i kroppen

• 

  Dette havdyret får forskere til å tenke nytt om hjernens opprinnelse

• 

  Under isen har fisken vært skjermet av mørket. Hva skjer når isen nå smelter?

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER