Hvordan påvirkes skredaktiviteten av klimaendringer? 

Svaret ligger 541 meter over Hardangerfjorden. Ikke langt fra Folgefonna ligger Vatnasetvatnet. Langs den ene bredden går terrenget bratt opp mot Vasslifjellet. 

I 10.000 år har snøskred fra denne fjellsiden fraktet løse partikler som sand, leire og grus ut i innsjøen.

– Ved å hamre ned lange plastrør på bunnen av innsjøen kan vi hente opp lag på lag med det som ved første øyekast ser ut som gjørme. Men disse meterne med løsmasser fra innsjøens bunn forteller en rik historie om hva som har skjedd langt tilbake i tid.

Det sier Johannes Hardeng. Han er tidligere forsker ved Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen, nå ved Universitetet i Oslo. 

Slike sedimentkjerner var utgangspunktet for studien. 

Bunnen er et naturlig arkiv

Arbeidet bygger på en masteroppgave fra 2009. Det var da de første sedimentkjernene ble hentet opp fra Vatnasetvatnet. 

I 2022 tok forskerne opp nye sedimentkjerner og tok i bruk nye metoder for å analysere sedimentene.

Prosessene som er aktive rundt innsjøene, påvirker sedimentene som avleires på bunnen. På den måten fungerer innsjøene som naturlige arkiv der informasjon om fortiden lagres, forklarer Hardeng.

– Vatnasetvatnet er godt egnet for å rekonstruere tidligere snøskred fordi innsjøen ligger isolert. Den er ikke en del av et stort og komplisert elvesystem. Den blir derfor lite påvirket av andre prosesser enn skred, sier forskeren. 

Forskeren bodde ved vannet i en uke

For å være sikker på at vannet ikke har vært påvirket av andre hendelser, kartla Hardeng området. Han bodde oppe ved vannet i en ukes tid og gjorde nødvendige undersøkelser. 

Det var for å utelukke at det kunne være andre ting enn snøskred som har påvirket sedimentene på bunnen. 

Det innebar å se på sedimenter og terrengformer for å avgjøre hva som har stått for transport av løsmasser rundt innsjøen. 

– Vi argumenterer for at lagene vi ser i sedimentkjernene er avsatt av snøskred og ikke for eksempel flom eller flomskred, sier forskeren. 

Innsjøen ble dannet etter siste istid

Grunnen er at det ikke er permanente bekker eller elver som renner ut i innsjøen, og fordi vi ikke finner flom- eller flomskredavsatte løsmasser på land rundt innsjøen, utdyper Hardeng.

Ved hjelp av metoder for datering kunne forskerne fastslå at de nederste lagene i sedimentkjernene var 10.000 år gamle. 

Innsjøen ble dannet da isen trakk seg vekk fra området etter siste istid for nettopp 10.000 år siden. 

Derfor var forskerne sikre på at de hadde fått med hele innsjøens historie i sedimentkjernene. 

– Dermed har vi en kontinuerlig historie 10.000 år tilbake, sier Hardeng.

Forskeren fant stripete svar

Med det blotte øyet kunne forskerne se at den ellers mørke, gjørmete massen i sedimentkjernene var avbrutt av tynne, lysere striper. 

De lyse stripene er lag av silt, sand og grus som har blitt fraktet ut i innsjøens dypeste punkt av snøskred.

Forskerne gjennomførte en rekke sedimentanalyser. Blant disse høyoppløselige CT-bilder og XRF-skanning. 

XRF er en rask analysemetode som brukes for å bestemme den kjemiske sammensetningen i materialer. Da fant forskerne mange flere lag som ikke var synlige med det blotte øye. 

Forskerne telte totalt 187 slike skredlag. 

– Det har sannsynligvis gått mange flere skred enn dette, men skredene må være store nok til at de når ut i innsjøen og setter spor på bunnen, forklarer Hardeng.

Forskningen gir kunnskap om naturfare

Metodene som er brukt, gjør det mulig å lage et unikt snøskredarkiv for Vestlandet. 

– Det er det lengste og mest detaljerte som finnes fra regionen. Arbeidet viser tydelig hvordan klima, stormaktivitet og vinterforhold har variert gjennom hele tidsepoken holocen. Det viser også hvordan slike endringer har påvirket frekvensen av skred i bratt fjellterreng.

Det forteller Jostein Bakke, professor ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Bakke driver Senter for fjellforskning på UiB. Der studerer de hvordan klimaendringer påvirker natur og samfunn i norske og skandinaviske fjell. 

Han mener at denne typen forskning er noe av det senteret ønsker å løfte frem.

Han forteller at denne forskningen demonstrerer hvordan naturarkiv i fjellområdene våre kan gi kunnskap som er direkte relevant for dagens og framtidens samfunnsutfordringer – særlig knyttet til klimaendringer og naturfare i fjellandskap. 

– Arbeidet til Johannes Hardeng viser hvor viktig det er å forstå de lange linjene i fjellnaturen og hvordan fjellsystemet utvikler seg og responderer på klima gjennom tusenåra, sier Bakke. 

Har vært høy skredaktivitet i senere tid

Funnene fra studien viser at frekvensen av skred først og fremst styres av vintertemperaturer ved bakken og atmosfærisk sirkulasjon over Nord-Atlanteren, spesielt den såkalte nordatlantiske oscillasjonen (NAO). 

Det er et klimafenomen som skyldes forskjellene i lufttrykk mellom Island og Asorene. 

Forskerne så at det fra 10.000 til 6.500 år siden kun var 2-3 skred. Dette var en periode som var preget av varme somre og kalde, tørre vintre. 

Fra 6.500 til 4.200 år siden førte økende vinternedbør og sterkere vestavinder til en markert økning i antall snøskred.

Den høyeste skredaktiviteten var imidlertid fra 4.200 år siden og frem til i dag. Da har det vært så mye som 45 skred per 500 år. 

Dette sammenfaller med tiden da isbreene i Norge vokste grunnet relativt kalde somre og milde og nedbørsrike vintre. 

– Ved å forstå hvordan klimaendringer har påvirket snøskredaktiviteten gjennom tusener av år, blir vi bedre rustet til å ta gode beslutninger i et klima i endring, sier Hardeng. 

Referanse:

Johannes Hardeng mfl.: 10 000 years of snow avalanche activity in western Norway: a multiproxy lake sediment record from Lake Vatnasetvatnet, Hardanger. Clim. Past., 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Studie: En enkelt influenser kan påvirke stort i en helsekrise

• 

  Tang og tareprodukter kan gi for høye mengder jod i kroppen

• 

  Dette havdyret får forskere til å tenke nytt om hjernens opprinnelse

• 

  Under isen har fisken vært skjermet av mørket. Hva skjer når isen nå smelter?

• 

  Barn med ADHD sliter ofte sosialt – men én ting kan gjøre stor forskjell

• 

  Felles språk og kultur gjør Spania mer åpen for de papirløse

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER