Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
– Det at de friskeste hoftebruddspasientene går ned i vekt etter at de har kommet hjem, betyr at de ikke får tilstrekkelig oppfølging. Vekttapet er ofte starten på en dårlig spiral, hvor man blir svakere og svakere, advarer forsker Hanne Rosendahl-Riise.(Illustrasjonsfoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)
Tre av fire hjemmeboende går ned i vekt etter hoftebrudd
De friskeste eldre som opereres for hoftebrudd, går ned i vekt. Denne pasientgruppen bør følges bedre opp, mener forsker Hanne Rosendahl-Riise.
Norge ligger i verdenstoppen når de gjelder antall hoftebrudd, med 9000 brudd i året. Flesteparten av disse er sykehjemspasienter, som får vesentlig forringet helse etter sykehusoppholdet. Etter hoftebrudd er dødeligheten på 25 prosent.
Nå har en gruppe forskere ved Senter for Ernæring, Universitetet i Bergen (UiB), forsket på hvordan det går med hjemmeboende pasienter rett etter hoftebrudd, en gruppe som er lite forsket på før.
– Vi så at de hjemmeboende hoftebruddspasientene, som er den friskeste i denne pasientgruppen, gikk ned i vekt etter at de kom hjem fra sykehuset. Vekttapet fører ofte til en forverret helsetilstand, sier klinisk ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl-Riise ved UiB.
Studien er publisert i tidsskriftet European Geriatric Medicine.
Musklene forsvinner
Rosendahl-Riise og kolleger har besøkt 64 pasienter fra 60 år og oppover i tre måneder etter at de kom hjem fra sykehuset. Gjennomsnittsalderen var 80 år.
Dette er personer som vanligvis klarer seg helt fint, er sosiale og aktive. Forskerne så likevel at etter at de hadde kommet hjem fra sykehuset mistet de i gjennomsnitt 1,8 kilo.
– Det er ikke snakk om veldig mange kilo. Men det som er dramatisk når man er gammel, er at det ikke er fettet som forsvinner, men musklene. Det betyr at vekttap går utover deres daglige funksjonsnivå, sier Riise.
– Vi så at de fleste av dem hadde redusert mobilitet etter to måneder hjemme.
– Med god ernæringskunnskap kan vi gjøre noe med matinntaket til de eldre etter hoftebrudd, sier forsker Hanne Rosendahl-Riise ved Mohn ernæringsforskningslaboratorium på UiB.(Foto: Kim E. Andreassen / UiB)
– Bør følges opp i kommunen
Etter at pasientene ble utskrevet fra sykehus, ble de sendt til rehabilitering på sykehjem før de kunne reise hjem. Likevel mener Rosendahl-Riise at oppfølgningen burde vært bedre. For eksempel er det svært få kliniske ernæringsfysiologer som jobber i primærhelsetjenesten.
– Når vi taper vekt, taper vi både muskler og fett – i eldre gjerne mer muskler enn fett.
– Vekttapet kommer av for lavt matinntak og stresset kroppen utsettes for når de gjennomgår en hofteoperasjon. Stressreaksjonen kan vi gjøre lite med, men matinntaket er noe vi kan gjøre noe med, med god kunnskap om ernæring, sier Rosendahl-Riise.
– Det at de friskeste hoftebruddspasientene går ned i vekt etter at de har kommet hjem, betyr at de ikke får tilstrekkelig oppfølging. Vekttapet er ofte starten på en dårlig spiral, hvor de blir svakere og svakere, advarer hun.
– Vi trenger mer ernæringskompetanse på sykehusene og i kommunehelsetjenesten for å følge opp disse pasientene. Dette er en gruppe som har potensial til å leve et langt og godt liv, sier Hanne Rosendahl-Riise.
