Foreløpig ser det trygt ut, i hvert fall for laksens vekst og overlevelse mens de svømmer i et lukket resirkuleringsanlegg for oppdrettsfisk, et såkalt RAS-anlegg.

– Men vi vet lite om hvordan lyset påvirker laksens fysiologi og hvordan den klarer seg etter at den kommer over i saltvann, sier Jelena Kolarevic.

Hun er seniorforsker i Nofima og prosjektleder for forskningssenteret CtrlAQUAs lysforskning.

I dette senteret undersøker forskere hva som skal til for å gjøre lukkede anlegg, enten de står på land eller flyter i sjø, til en pålitelig og økonomisk levedyktig teknologi for havbruksnæringen.

Ulikt for lukkede anlegg og merder i sjø

Det finnes lite dokumentasjon på hva som er best lysintensitet og lyskvalitet i et RAS-anlegg. Likevel har hvitt smalspektret LED-lys blitt utbredt i lukkede anlegg. I lukkede anlegg blir vannet resirkulert. Uten desinfisering blir det flere partikler og organiske stoffer som hindrer lyset i å trenge ned i vannsøylen.

I merdoppdrett i sjø er dagslys og klarere vann naturlige forutsetninger. En merd er en innhegning for oppdrettsfisk. Der går blått lys lengst gjennom. Men i resirkulert vann er det mer rødt og gult.

Lærdommen fra merdoppdrett er derfor ikke spesielt relevant for miljøet i RAS.

Forskere har nå sett nærmere på hva det faktisk gjør med laksen at den får hvitt og fullspektret lys i resirkulert vann. De ville se på hvordan vannkvalitet påvirker lyset, og hvordan lyset påvirker fisken.

Lys brukes tradisjonelt i oppdrett til å styre tidspunkt for det forskerne kaller smoltifisering. Dette er prosessen hvor laksen går fra å være tilpasset et liv i ferskvann til sjøvann.

Utfordrende i store, dype kar

Forskere kan måle intensiteten til lysbølgene blant annet i antall aktive fotoner som faller på en gitt overflate per sekund. Benevningen μmol/m2/s kan viser effekten av LED-lys.

I eksperimenter valgte forskerne, ut fra erfaringer fra kommersielle RAS-anlegg, å teste to lysintensiteter, 0,25 og 1,9 µmol/m2/s og to lyskvaliteter, hvitt LED og fullspektret LED.

Laks som ikke lenger er ungfisk, som er over smoltstadiet, ble belyst i 90 dager. Etterpå målte forskerne vannkvalitet, vekst og overlevelse.

Resultatene viste at høyere lysintensitet enn 0.25 µmol/m2/s ikke er nødvendig for fiskens vekst og overlevelse i RAS-anlegget.

Det er store kostnader med å øke intensitet, så industrien er ute etter minimumsintensitet for at fisken skal prestere bra. Men hva som skjer hvis intensiteten er lavere enn 0,25 µmol/m2/s, kan ikke forskeren svare på. Og her ligger noe av utfordringen videre:

– I dagens store kar på opptil fem meters dybde vil oppdretter ha utfordringer med å fordele lyset jevnt uten store investeringer. Det er en utfordring næringa har begynt å se nærmere på, sier Kolarevic.