Nesten hundre år gamle gulnede skipslogger og fotografier fra Antarktis viser seg å være en gullgruve for moderne klimaforskning.

Gamle data, ny relevans

Forskere har dykket ned i arkivene til Norsk Polarinstitutt på jakt etter en større forståelse av naturen i Antarktis.

De fant detaljerte oppføringer om temperaturer, isforhold og havstrømmer, ført i hånd av hvalfangere. De fant gamle bilder som forteller mer om klimaet i et av verdens minst utforskede områder. 

– Dette viser at historiske arkiver kan få ny relevans i møte med dagens globale utfordringer, sier Birgit Njåstad, programleder for Antarktis ved Norsk Polarinstitutt.

Fra hvalfangst til forskning 

Arkivmaterialet stammer fra Norges aktiviteter i Antarktis fra før andre verdenskrig. Materialet var i stor grad knyttet til hvalfangst.

Nå er alt dette digitalisert, analysert og sammenstilt. Innsikten er også blitt til to forskningsartikler. De dokumenterer klimaendringer i Antarktis nesten 100 år tilbake i tid.

I den ene studien har forskere analysert hundrevis av historiske flyfotografier fra 1937. Disse ble tatt under en ekspedisjon i Sørishavet. Bildene er kombinert med moderne satellittdata og digital bildeanalyse for å studere utviklingen av 21 isbreer i Øst-Antarktis. 

Den andre studien bygger på 39 skipsloggbøker fra norske hvalfangstfartøy i perioden 1929–1940. 

De gamle loggbøkene er fulle av detaljerte observasjoner av vær og havis, posisjon, tidspunkt og beskrivelse av isforhold. Det betyr at de kan fortelle mye om hvordan sjøisen har endret seg fra den gang sammenlignet med situasjonen vår tid.

Hvalfangst var viktigst den gang

Flybildene ble tatt fra et sjøfly i 1936 og 1937. De dekker omtrent 2000 kilometer av den antarktiske kystlinjen i Øst-Antarktis.

Fotograferingen ble gjort under en ekspedisjon ledet av den norske hvalfangeren og rederen Lars Christensen. Christensen ledet hele ni hvalfangstekspedisjoner til Antarktis, flere ganger med flyfotografering som en del av oppdraget.

Noen ganger ble vitenskapsfolk med sørover for å gjøre oseanografiske undersøkelser og geografisk kartlegging.

– Hvalfangstekspedisjonene skulle først og fremst kartlegge og finne nye fangstfelt, men de var også et viktig bakteppe for at Norge stilte krav om land i Antarktis, forteller historiker Harald Dag Jølle fra polarinstituttet.

I 1939 fremmet Norge krav om Dronning Maud Land. Kravområdet er på hele 2,7 millioner kvadratkilometer, en sjettedel av Antarktis. 

Avslørte isbrevekst og havissmelting

Flyfotoene viser den storslagne naturen langs kysten av Dronning Maud Land. Ruvende isbreer, brekanter, havis og åpent hav trer frem i bildene. 

I det fjerne skimtes fjellene som stikker opp fra isødet, såkalte nunataker.

Når isbreforskerne sammenlignet disse gamle bildene med nyere satellittbilder så de at isbreene i området har hatt noe vekst de siste 85 årene, delvis på grunn av økende nedbør i form av snø.

Selv om isbreene ikke hadde krympet, er det likevel ingen grunn til å avskrive klimaendringene i Antarktis.

– Isbreene fremstår stabile, men bildene viser samtidig at havisen i området er svekket. Isbremmene, de delene av isbreene som strekker seg ut i havet, blir mer sårbare for smelting, sier isbreforsker Geir Moholdt.

Slike prosesser er i tråd med nyere forskning gjort på isbremmen Fimbulisen i Dronning Maud. For femten år siden satte forskere ut måleinstrumenter på isbremmen. 13 år senere viste resultatene at innstrømming av varmt vann økte etter 2016.

Varmere vann under Fimbulisen gjør at isen smeltet fra undersiden. Tynnere isbremmer gir mindre motstand. Det fører til at innlandsisen strømmer raskere ut i havet.

Is renner ut i havet 

Nær hele Antarktis er dekket av is. Innlandsisen i Antarktis smelter dobbelt så raskt som for bare 20 år siden. Dette bidrar til havnivåstigning.

For når ismassene minker, stiger havet. I snitt har Antarktis og Grønland bidratt med cirka 1/3 av den totale havnivåstigningen på 3,3 millimeter hvert år siden årtusenskiftet.

Store hull i klimahistorien

Tross alvoret på klodens sørligste kontinent, finnes det relativt lite forskningsdata derfra. Kontinentet er stort og utilgjengelig. De er krevende å reise dit for å forske.

Det finnes knapt værdata fra Sørishavet fra tidligere tider. Først fra rundt 1957-1958, da det første observasjonsnettverket i regionen ble etablert, fikk man vite om været i området.

– Regelmessig data om havis ble tilgjengelige først etter at den satellittbaserte overvåkingen startet opp i 1979, forteller havforsker Dmitry Divine.

Inn i klimamodellene

Notatene til hvalfangerne fyller et tomrom i klimakunnskapen, understreker Divine.

 Studiene viser at forskning på arkiver kan bidra til bedre modeller for værvarsling og forståelse av klimaendringer. 

– Uten hvalfangstflåtens plikt til å føre fangstdagbøker, ville vi hatt enda større hull i den historiske klimakunnskapen.

39 dokumenter med skipslogger fra 1929 til 1940 er analysert og digitalisert. 8000 vær- og 4000 havisobservasjoner ligger nå i en åpen og tilgjengelig database. Den kan brukes videre av andre forskere, blant annet i klimamodeller. 

Framsynte pionerer

Som nyutdannet fikk isbreforsker Elisabeth Isaksson høre om skipsloggene av polarforskeren Torgny Vinje (1929–2015). 

– Torgny tipset meg om skipsloggene. Han sa at kanskje kunne dem komme til nytte i fremtiden. Jeg er veldig glad for at de nå er hentet ut av arkivene og gjort kjent for omverden, forteller hun.

Polarinstituttets første direktør, geologen Adolf Hoel, var også opptatt av fortidens nedtegnelser. Han betalte jegere og fangstfolk for å levere inn loggbøker, forteller historiker Harald Dag Jølle.

– Det har vært en bevist holdning i polarforskningen å samle inn skipslogger og fangstdagbøker, både fra Arktis og Antarktis. Det ble nok regnet som informasjon som også polarforskerne kunne ha nytte av i sitt arbeid, sier han.

Norsk Polarinstitutt har en rekke polarhistoriske spesialsamlinger og arkiver. Disse inneholder materiale som bilder, flyfoto, kart, dagbøker, svisutklipp, skipsregister og loggbøker. Les mer om arkivene på npolar.no. 

Referanser:

Mads Dømgaard mfl.: Early aerial expedition photos reveal 85 years of glacier growth and stability in East Antarctica. Nature Communications, 2024. Doi.org/10.1038/s41467-024-48886-x

Dmitry V. Divine mfl.: Southern Ocean sea ice, icebergs, and meteorological data from maritime sources for the period 1929 to 1940. Geoscience Data Journal, 2024. Doi.org/10.1002/gdj3.265

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Studie: Naturen selv bidrar til å bremse klimaendringene

• 

  Turister avslørte voldelig hvithval-sex

• 

  Blue er verdens eldste polarlomvi

• 

  Hva skjer med Barentshavet når det blir varmere?

• 

  Advarer mot farlig parasitt på Svalbard: Lav spredning, men høy smittefare

• 

  Pelslus-plage: Reven riv av seg håret i desperat kløe

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER