Proteiner trender om dagen. Samtidig viser kostholdsundersøkelsen Norkost 4 at de fleste nordmenn allerede får i seg nok protein. 

Helsegevinsten av å øke proteininntaket er omstridt. I debatten nevnes sjelden de langsiktige effektene på tarmhelsen. 

Proteiners fordøyelighet varierer. Protein som ikke blir fordøyd, har ikke blitt tilstrekkelig brutt ned og absorbert av kroppen i fordøyelsesprosessen. Når disse kommer til tykktarmen, kan de påvirke miljøet i tarmen.  

Proteiner og tarmhelse

I tykktarmen har vi billioner av bakterier, kalt tarmflora. 

Disse bakteriene lever i symbiose med kroppen vår. De hjelper oss med å fordøye den delen av maten som ikke er tatt opp tidligere, i fordøyelsessystemet. 

Ubalanse i tarmen er koblet til utallige sykdommer, men det er fortsatt uklart hva som faktisk forårsaker hva.

– I prosjektet GutFeedingNow har vi tatt utgangspunkt i kunnskap om at høyt proteininntak kan øke mengden ufordøyd protein som ender i tykktarmen. Dermed påvirker det tarmfloraen og forbindelser som kan påvirke tarmhelsen, sier forsker Ida Rud i Nofima. 

De fleste studier på proteininntak domineres riktignok av proteiner fra animalske kilder, altså fra dyreriket.

Et nyttig samspill: proteiner og kostfiber

– Kunnskapen om hvilke effekter planteproteiner har på tarmfloraen er begrenset. Men vi vet at planteproteiner ofte fordøyes noe dårligere enn animalske proteiner. Vi ønsket derfor å undersøke hvilken effekt de ufordøyde planteproteinene har på tarmfloraen, forklarer Ida Rud.

Det er godt kjent at kostfiber fremmer de bakteriene og forbindelsene som er bra for tarmhelsen. 

I motsetning til animalske proteinkilder, inneholder proteinrike plantevekster som belgvekster og korn, også kostfiber. Ufordøyd planteprotein får derfor følge av kostfiber på veien gjennom fordøyelsen.

– Våre studier viser at kostfibrene som følger med planteproteinene, bidrar til at det dannes færre av de ugunstige bakteriene som kobles til proteinfermentering og betennelse. Det ser ut til at tarmbakteriene først går løs på fibrene slik at proteinfermenteringen blir hemmet, sier Ida Rud.

Belgvekster og korn er gode kilder

Ved å spise proteinrike planter får man en nistepakke med både proteiner og kostfiber. 

Belgvekster og kornprodukter er gode kilder til begge deler. I kombinasjon dekker de alle essensielle aminosyrer. Dette er de aminosyrene kroppen ikke produserer selv og som vi må få tilført gjennom kosten.

– I prosjektet har vi i samarbeid med industripartnerne testet ut om belgvekster egner seg i brød. Resultatene er gode, både rent baketeknisk og smaksmessig, sier Ida Rud.

Balansert og variert kosthold er viktig for helsen

– Resultatene fra prosjektet passer som hånd i hanske til de nye kostrådene, som anbefaler å øke inntaket av fullkornsprodukter og annen mat fra planteriket, og erstatte noe av kjøttet med belgvekster. 

Det sier Aina Marie Lien, fagsjef for sunnhet og ernæring i NorgesGruppen.

Hun legger til at de ved å delta i prosjektet har fått økt forståelse for hvordan balansen mellom proteiner og kostfiber i kosten kan påvirke tarmfloraen. 

Om proteinkilden kommer fra animalske eller vegetabilske kilder, er muligens ikke så viktig så lenge man passer på å få i seg nok fiber.

Variert planterik mat, altså fiberrik kost, har positiv effekt på tarmfloraen og helsemarkører. Det viste en nylig studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Microbiology, omtalt i Aftenposten (se referanser under).

– Dette gjaldt for både veganere, vegetarianere og altetere som hadde et høyt og variert inntak av planterik mat, sier Ida Rud.

Referanser:

Gloria Fackelmann mfl.: Gut microbiome signatures of vegan, vegetarian and omnivore diets and associated health outcomes across 21,561 individuals. Nature Microbiology, 2025. Doi.org/10.1038/s41564-024-01870-z

Aftenposten: Veganer vs. vegetarianer vs. alteter: Dette gjør kostholdet med tarmen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Kreftoverlevar Monica trena i fem månader: Resultata er oppsiktsvekkande

• 

  – Lærere skal ikke være supermennesker

• 

  Ville du løyet for en tusenlapp?

• 

  Trenger vi egentlig dette for å bygge muskler raskt?

• 

  Er det innafor med rosa skjorte til bunaden?

• 

  Oppsiktsvekkende resultater om panikkangst: Behandlingen har god effekt over lang tid

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER