Rundt 4,5 prosent av norske barn fødes av en mamma som er over 40 år.

Trenden de siste fem årene er økende, viser tall fra fødselsregisteret.

Tidligere studier har vist at eldre mødre skiller seg fra yngre mødre ved at de blant annet har

• høyere BMI, altså mer overvekt eller fedme
• høyere andel assistert befruktning
• økt risiko for enkelte sykdommer under graviditeten
• økt andel fødsler med keisersnitt

Det skriver forskere fra Uppsala universitet i en pressemelding.

Men hvordan påvirker alt dette de nyfødte barna?

Høyest risiko etter 45

I en nylig publisert studie har forskerne tatt for seg over 300.000 svenske barn født i 2010-2022, av kvinner som var over 34 år gamle.

Tidligere studier har ofte sammenlignet eldre mødre med yngre mødre, ifølge Uppsala-forskerne.

Her ville de heller sammenligne grupper av eldre mødre.

– Først og fremst kunne vi se at det i Sverige er uvanlig med alvorlige komplikasjoner for barnet, uansett hva mammaens alder er, sier Sofia Voss, studiens førsteforfatter, i pressemeldingen.

Men de så også at barna til de eldste mødrene hadde høyere risiko for å bli født for tidlig, å være dødfødt, ha lav fødselsvekt og lavt blodsukker – sammenlignet med barna til mødrene i alderen 35-39 år.

– Studien viste også at barn til mødre som var 45 år eller eldre hadde aller høyest risiko, sier Voss.

Selv om risikoen er høyere, er den likevel lav (se faktaboks).

En frisk 40-åring

– Dette betyr ikke at alle over 40 får komplikasjoner, sier Annetine Staff til forskning.no. Hun er professor i obstetrikk og gynekologi ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved Kvinneklinikken til OUS.

– Er du veldig frisk, så kan du ha mindre komplikasjoner enn en 20-åring som er overvektig og har høyt blodtrykk.

Men at alder påvirker kroppen, og dermed også de reproduktive delene av den, det er kjent kunnskap, påpeker Staff.

– Man blir eldre i blodkarene sine, legger på seg, mange får diabetes og høyt blodtrykk, dette kan igjen påvirke morkaka og hvordan kroppen reagerer på graviditeten, sier Staff.

Fedme kan for eksempel påvirke hvordan livmorsslimhinnen reagerer på sæd, forklarer Staff.

En norsk studie av morkaker fant at eldre kvinner ofte hadde litt større morkaker.

– Slike store morkaker gir endret blodsirkulasjon inni morkaken og dermed høyere risiko for morkakesvikt og komplikasjoner som svangerskapsforgiftning, sier Staff.

Eggene blir dårlige

Eggene blir også eldre og får derfor dårligere kvalitet.

Det fører igjen til økt risiko for spontanabort jo eldre man blir. Ifølge en norsk studie endte to av ti svangerskap med spontanabort for kvinner som var 38 år. For kvinner som var over 44 år endte halvparten av svangerskapene med spontanabort.

– Risikoen for spontanabort er voldsomt økende i årene før overgangsalderen, det handler om eggkvaliteten, sier Staff.

– Har du levd veldig sunt, så er det stor sannsynlighet for at du er sunnere enn den overvektige 20-åringen med høyt blodtrykk. Men eggene vil fremdeles eldes, påpeker hun.

Noen velger å fryse ned eggene sine.

– Men resten av kroppen, der egget skal tilbake igjen, vil jo fortsatt eldes, sier Staff.

Mer misdannelser med eldre foreldre

Og alt dette har noe å si for barna, det viser flere studier.

Staff viser til en studie som fant at foreldre over 45 år har nesten doblet risiko for å få barn med misdannelser. Misdannelser er for eksempel hjertefeil, kromosomfeil og leppespalte.

– Risikoen begynner å stige for foreldre som er i 40-årsalderen. Så stiger den bratt i gruppen 45 år og oppover, sier Hans K. Hvide, økonomiprofessor Universitetet i Bergen, i en sak om studien på forskning.no.

Hvide og kollegaene så på mors og fars alder under ett, og kan dermed ikke si om effekten kommer fra mors eller fars alder.

Hva med fars alder, da?

– Forskjellige studier konkluderer litt ulikt med hva fedres alder har å si, forteller Staff.

– Menn kan biologisk sett få barn lengre enn kvinner. Men dette kan være litt mer utfordrende å forske på, sier hun.

Det er for eksempel sjelden kvinner velger seg en eldre mann som ikke har fått barn før, så de som får barn ved 60-års alder er gjerne på andre kull, ifølge Staff.

– Det kan jo være noe med deres helse som påvirker her, at de er spesielt friske og kjekke, eller hva det nå er som gjør at kvinner ønsker barn med dem.

Siri Eldevik Håberg som forsker ved avdeling for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet har tidligere sagt til forskning.no at mutasjoner i sædceller også spiller en rolle når sjansen for genetiske feil og spontanabort øker med alderen.

– Det er vist at også sædkvalitet synker med alder, sier hun.

En svensk studie fra 2014 fant at barn av fedre som var eldre enn 45 år hadde høyere risiko for å få blant annet autisme, ADHD og bipolar lidelse, sammenlignet med de som hadde yngre fedre. Forskerne tror årsaken er genmutasjoner i spermiene.

Flere studier har også vist at økende alder hos barnefar øker risiko for spontanabort, men fars alder er her mye mindre viktig enn mors alder.

Vær frisk og ta informerte valg

En stor majoritet av kvinnene i den svenske studien, rundt 70 prosent eller mer i de ulike alderskategoriene, hadde allerede barn fra før av. De fleste fikk altså ikke første barn etter fylte 40.

Men stadig flere får barn etter 40.

– Dette er en trend vi ser. Når snittalderen for førstegangsfødende øker, så får det konsekvenser for dem som skal ha flere barn, sier Staff.

Og det går jo oftest bra, hvis man er så heldig å bli gravid i høy alder, påpeker hun.

– Det er ingen som sier at det er så høy risiko etter 40 at det ikke er å anbefale å bli gravid, sier Staff.

– Moralen er – prøv å være så frisk du kan, så lenge du kan – for alle livets faser. Også når du skal lage barn.

De svenske forskerne er opptatt av at kvinner som planlegger graviditeter skal ha tilgang til bedre og mer presis informasjon, og at de som trenger ekstra oppfølging får det.

– Det er også viktig å informere allmenheten, så de kan ta informerte valg, sier Sofia Voss.

les også

Stuper fruktbarheten etter fylte 35 år?

Øker sæd fra eldre menn risikoen for å få barn med utviklings­forstyrrelser?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev