Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning - les mer.
Torsken i Oslofjorden inneholder dobbelt så mye kvikksølv som på 80-tallet
En ny rapport viser stort sett stabile og lave nivåer av miljøgifter langs norskekysten, men torsken i Oslofjorden skiller seg ut.

I overvåkingsprogrammet Miljøgifter i kystområdene (MILKYS) undersøker Norsk institutt for vannforskning (NIVA) mengden av over 170 miljøgifter i organismer langs norskekysten og Svalbard.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har NIVA tatt årlige prøver av blåskjell, torsk, snegl og ærfugl i en årrekke. Blåskjell og torsk har blitt testet helt siden 1981.
Rapporten for 2023-undersøkelsen viser at for det meste av norskekysten er nivået av ulike metaller og miljøgifter omtrent det samme som tidligere år, eller noe lavere.
Et av unntakene er visse områder i Oslofjorden.
Trist for torsken
Kvikksølvnivået i torskefilet fra indre Oslofjord er i dag dobbelt så høyt som det var tidlig på 80-tallet.
Mens vi mennesker helst vil unngå for høy BMI, gjelder det motsatte for torsken. En sunn torsk er stor og kraftig.
– Selv om NIVA har tatt prøver av torsk i over 40 år, er det i år første gang vi rapporterer kondisjonsindekser, forteller seniorforsker og prosjektleder Merete Schøyen.
– Torsken i Oslofjorden har dårligere kondisjonsindekser enn annen torsk vi har målt ved våre målestasjoner langs norskekysten.
Det er mange faktorer som påvirker torskens tilstand. Tilgang på mat og andre miljøforhold er antagelig viktigst, men miljøgifter kan også bidra.

Torsken nordpå har det bedre
Selv om NIVA har tatt prøver av og har data som viser utvikling av miljøgifter i torsk og annet liv i havet langs kysten i mer enn fire tiår, er det første gangen vurderingen av fiskens kondisjon relatert til helsetilstand er med i rapporten til miljømyndighetene.
– For å si noe om kondisjonsindeksene, undersøkte vi lengde mot vekt (BMI), levervekt mot totalvekt, og vekt mot alder, sier seniorforsker Merete Grung.
Kondisjonsindeks refererer til en vurdering av fiskens helsetilstand.
Forskerne fant at det var stor variasjon mellom helsetilstanden til torsken som levde ved de 18 torskestasjonene som inngår i overvåkingsprogrammet.
– Når vi rangerer kondisjonsindeksene, ser vi at torsk fra indre Oslofjord hadde lavest samlet indeks, mens torsk fra Bømlo, Ålesund havn, Lofoten og Tromsø havn hadde høyest indeks, avslutter Merete Grung.

Videre overvåking
NIVA fikk nesten ikke torsk i indre Oslofjord under innsamlingen i 2024. Hyse og hvitting ble samlet inn for å undersøke nivåene av miljøgifter, og for å se om disse artene kan erstatte torsk.
Sediment ble også innsamlet i indre Oslofjord, Bergen og Tromsø. Resultatene av disse blir trolig rapportert i neste årsrapport.

Sjømatadvarsler
Mattilsynet advarer om at man bør begrense eller unngå sjømat fra forurensede havner eller fjorder på grunn av for høyt innhold av miljøgifter. Advarslene gjelder for de som fisker til eget bruk.
For Oslofjorden foreligger det advarsler fra mattilsynet som sist ble vurdert i 2015. Dette omfatter kvikksølv i torskefilet (innenfor Drøbak) og PAH i blåskjell (i indre havn). Det er også en generell advarsel som gjelder i skjærgården langs hele kysten om å ikke spise fiskelever fra selvfangst.
Referanse:
Merete Schøyen mfl.: Contaminants in coastal waters 2023. Miljøgifter i kystområdene 2023. NIVA-rapport, 2024.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for vannforskning?
-
Alnaelva i Oslo: – Dette er neppe en elv du vil ta et bad i
-
Taredyrking kan bremse klimaendringene
-
Hvordan kan forskerne teste fisk for miljøgifter hvis de ikke finner fisken?
-
Hittil ukjente parasitter har fått fotfeste i Oslofjorden
-
Små ting er viktige for at taredyrking blir en suksess i Norge
-
Her er 6 tiltak som kan redde Oslofjorden