Norsk institutt for vannforskning (NIVA)Norsk institutt for vannforskning(NIVA)
Publisert
Oksygenproblemene i Oslofjorden er verre enn tidligere antatt, viser ny rapport.
Selv i åpne områder med god vannutskifting, som ved Bolærne, Sandefjordsfjorden og Mossesundet, er oksygenkonsentrasjonen lav. Dette bekymrer forskerne.
– Tidligere var lavt oksygen først og fremst et problem i dype terskelfjorder, som Drammensfjorden. Nå ser vi det også i mer åpne farvann, sier NIVA-forsker Anette Engesmo.
– Vi ser mer lurv enn noen gang. Lurven kveler tang og tare, sier forsker Anette Engesmo.(Foto: NIVA)
Dårligste
målinger på 25 år
Mossesundet skiller seg ut med de laveste oksygenmålingene på 25 år.
Kombinasjonen av lite oksygen, høyt planteplanktonnivå og dårlig lys gjør det vanskelig for bunnlevende organismer å overleve.
– Når dødt planteplankton synker til bunnen og brytes ned, brukes oksygen, og forholdene forverres ytterligere, forklarer Engesmo.
Oksygennivået i Mossesundet har endret seg over tid. – fra svært god (blå) til svært dårlig (rød) tilstand.(Illustrasjon: NIVA)
Negativ
utvikling over tid
NIVA har tidligere målt altfor lave oksygennivåer i bunnvannet også i åpne farvann.
Allerede i 2020 målte de kritisk lavt oksygen i Breiangen, et åpent og relativt dypt havområde utenfor Drammensfjorden.
Forskerne gjorde den gang undersøkelser for Miljødirektoratets nasjonale
overvåkningsprogram ØKOKYST Skagerrak.
– Når vi samler funnene i denne rapporten, er det totale bildet enda mer
problematisk en vi tidligere trodde, sier Engesmo.
Dette
er det mindre av
Når
miljøtilstanden i den ytre delen av Oslofjord blir dårligere, går det ut over
hele økosystemet, inkludert fisk.
Bestanden av torsk er sterkt redusert. Forskerne registrerer færre hekkende sjøfugl. De ser også mindre av tareskog og enger av ålegras.
– Til gjengjeld ser vi mer lurv enn noen gang. Denne algen kveler de naturtypene
som vi helst vil ha mye av, som tang og tare, sier Engesmo.
Hvorfor
skjer dette?
Årsakene
til ubalansen i fjorden er mange og sammensatte. En viktig årsak er at elvene bringer mye næring til fjorden, særlig Glomma. Om vinteren samler dette seg opp og gir grunnlag for vekst av plankton om våren.
Annonse
Det er likevel den samlede
belastningen som gjør utslagene alvorlige.
Forskerne peker på dette:
Utslipp
av næringsstoffene nitrogen og fosfor, ulike miljøgifter og mikroplast. Disse
stoffene kommer fra landbruk, avløp fra husholdninger, avrenning fra bebygde
områder og industri.
Langvarig
overfiske av toppredatorer som skaper ubalanse i økosystemet.
Bygging
i strandnære områder.
Forskerne mener kunnskapsbaserte tiltak må til for å redusere presset. Da kan fjorden bli sunnere.
NIVA har, på oppdrag av Fagrådet for Ytre Oslofjord, skrevet en samlerapport fra de siste seks årene med overvåkning i Ytre Oslofjord.
Overvåkningsprogrammet dekker området fra Drøbaksundet til Koster og nordlige deler av Jomfruland, inkludert Grenlandsområdet.
Forskerne undersøker fysiske forhold i hele vannmassen og bunnforhold på både hard- og bløtbunn. De tar prøver av vann på ulike dyp og analyserer planteplankton, næringssalter og oppløst organisk karbon.
På utvalgte tokt måler forskerne også lys, partikler, gulstoff og siktdyp for å vurdere vannets klarhet, som er viktig for bunndyr og planter.
