– Vi registrerte algen med vårt system. Det gjør det mulig å drive miljøovervåking i sanntid, mens fergen går i rute mellom Oslo og Kiel, sier forsker Anette Engesmo fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Systemet forskerne brukte heter FerryBox. Det brukes til innsamling, analyse og presentasjon av oseanografi og data om vannkvalitet. Systemet bruker data fra sensorer montert om bord i rutegående skip for miljøovervåkning.

Forskerne fulgte den skadelige Pseudochattonella-algen. Den tok livet av fisk i Danmark i april og kunne følges som grønn «sky» på satellittbilder. 

Det var lett for forskerne å se hvordan algene forflyttet seg over tid.

Med FerryBox-systemet på Kielferga fulgte de algen fra nord for Skagen til ytre Oslofjord en uke seinere. 

– Vi har også observasjoner fra kysten av Danmark med FerryBox på MS «Norrøna», sier Engesmo. Han legger til at det ikke var snakk om en stor oppblomstring i Oslofjorden.

Det ble også meldt om observasjon av algene ved Flødevigen utenfor Arendal.

Har tidligere forårsaket fiskedød i Norge

Pseudochattonella er en såkalt kiselflagellat. Den har evnen til å bevege seg aktivt i vannsøylen. Den trives best i sjøvann med høy saltholdighet og mye nitrogen. 

Den kan dessuten dykke ned under ferskere vannlag for så å svømme opp igjen. Det gjør at den også kan overleve i områder som Oslofjorden til tross for lavere saltholdighet enn i Skagerrak.

– Dette er en alge vi kjenner fra tidligere oppblomstringer, blant annet i 1998, 2001 og 2017. Den har da ført til fiskedød på Sørlandet og i Skagerrak, sier Engesmo.

Algene skader fisk ved å utskille et slags slim. Det setter seg fast i og ødelegger fiskens gjeller. 

I Danmark ble hundrevis av sild, laks og tobis skylt i land etter oppblomstringen i april.

Viktig med tidlig varsling

Ved hjelp av miljødata fra Ferrybox-systemet og avansert bildeteknologi om bord på fergen kan forskerne i NIVA følge utviklingen av algesamfunnet i sanntid.

Dette gir et verdifullt beslutningsgrunnlag for både overvåkning, forskning og varsling.

– Automatisert miljøovervåkning som dette, gjør at vi kan oppdage potensielt skadelige alger raskt og få informasjon om hvordan de sprer seg, forklarer Engesmo.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIVA

Norsk institutt for vannforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les flere saker fra NIVA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER