Når det regner i byen, skylles forurensning fra veier og fortau ut i avløp – og videre rett ut i naturen.
Hva kan stoppe forurenset regnvann? Det undersøker forskere i NIVA. Målet er å hindre at miljøgifter og mikroplast havner på avveie.
I Tåsenveien i Oslo har de derfor installert et spesialkonstruert regnbed. I et slikt bed vil jord og planter rense regnvann.
– Et regnbed er et smart og naturbasert tiltak for å forsinke og rense forurenset vann fra vei, sier NIVA-forsker Elisabeth Rødland.
Forskerne måler hvor mye forurensing som kommer inn i regnbedet. De ser også hvor mye som passerer renseløsningen og går ut i naturen. Vannprøver viser hvor mye forurensning som blir renset bort av regnbedet.
Tiltaket i Tåsenveien er et samarbeid mellom NIVA og Oslo kommune, og en del av EU-prosjektet Multisource.
Regnbedet i Oslo skal rense mest mulig av veivannet slik at forurensing ikke havner i naturen og for eksempel ut i Oslofjorden.(Foto: NIVA)
Cocktail av forurensning
NIVAs forskere får samtidig ny kunnskap om hvilke kjemikalier og miljøgifter som finnes i veivannet, og hvordan dette påvirker naturen.
Inn- og utløpet av regnbedet har sensorer. I begge ender av bedet står automater som tar vannprøver på bestemte tidspunkt når det regner. Dette gir forskerne nok data til å gjøre en risikovurdering.
– Vurdering av miljørisiko handler om overskridelse av tålegrenser, hvor skadelige enkeltstoffer er for miljøet, men også hvordan disse kan virke sammen i blanding, sier sjefsforsker i NIVA, Knut Erik Tollefsen.
Han forklarer at dette ikke bare handler om enkeltstoffer, men om hele cocktailen av forurensning som skylles ut i naturen.
– Vi trenger derfor kunnskap om hele bildet for å kunne velge riktige tiltak, sier Tollefsen.
Forskerne undersøker også nye miljøgifter vi vet lite om, men som kan bli farlige. I noen tilfeller blir gifteffekten testet på dyr i laboratoriet. Resultatene blir delt med vannforskere verden over. Slik kan de gi råd om hvordan vi bør håndtere disse stoffene som finnes rundt oss i byene.
Enkelte stoffer er nemlig særdeles uønskede.
Forskerne fra NIVA analyserer både kjente og nye miljøgifter fra forurenset veivann.(Foto: NIVA)
Målet å rense mest mulig av veivannet, slik at forurensingen ikke havner i naturen og for eksempel påvirker livet i Oslofjorden negativt.(Foto: NIVA)
Med innovative og treffsikre metoder vurderer forskerne hvordan stoffene påvirker miljøet – også når flere stoffer virker sammen.(Foto: NIVA)
Denne lille mengden av stoffet 6PPD-kinon ville vært nok til å ta knekken på all fisk i et vann av tilsvarende størrelse som Tøyenbadet.(Foto: NIVA)
Giftstoff fra bildekk
Et eksempel som har dukket opp på forskernes risikoradar de siste årene, er stoffet 6PPD-kinon.
Stoffet gjør bildekk mer slitesterke, men frigjøres når dekkene slites mot veibanen. Stoffet spres både direkte fra dekkene og gjennom partikler som slites av dekkene, særlig når det regner.
– 6PPD-kinon har vist seg å være ekstremt giftig for visse fisketyper. Det er dokumentert at stoffet har forårsaket massedød av stillehavslaks i USA. Vi ser på dette som en voksende miljøutfordring, sier Rødland.
Annonse
For å illustrere hvor lite som skal til, holder Tollefsen opp en liten pose sukker.
– Denne lille mengden av stoffet ville vært nok til å ta knekken på all fisk i et vann av tilsvarende størrelse som Tøyenbadet, forklarer han.
I en NIVA-rapport om miljøskadelige kjemikalier fra bildekk rettes også fokus mot 6PPD-kinon. I Oslo finner man nemlig høye konsentrasjoner av stoffet i prøver av sediment og vann fra både høyt trafikkerte veier og kunstgressbaner.
– Det er stor forskjell på hvor ømfintlige dyr er for 6PPD-kinon. Vi trenger derfor mer forskning på hvor giftig 6PPD-kinon er for norske arter, både på kort og lang sikt, sier Rødland.
Risikovurdering handler ikke bare om enkeltstoffer, men om hele cocktailen av forurensning. Vi trenger derfor kunnskap om hele bildet for å kunne velge riktige tiltak, sier NIVA-forsker Knut Erik Tollefsen.
Kunnskap for bedre løsninger
I Multisource-prosjektet jobber NIVAs forskere sammen med kollegaer rundt i Europa, USA og Brasil.
De lærer av hverandre og utveksler kunnskap. Ett av målene er å gi veisektor, kommuner og myndigheter bedre grunnlag for å velge effektive renseløsninger.
– Rundt i landet har kommuner og veisektor, men også innen andre områder, en rekke ulike typer rensetiltak. Men så er det ikke alltid så lett å vite hva som faktisk fungerer. Med miljørisikovurderinger som dette kan vi få bedre forståelse av hvordan renseløsninger fungerer og hva som egentlig slippes ut i miljøet, sier Tollefsen.
Hvis vi skal hindre at miljøgifter og annen forurensing skylles ut i naturen, mener Forskerne i NIVA sier det er viktig å kunne vite hva som faktisk finnes i byenes avrenning – og hva som kan fange opp forurensingen.
– Kunnskapen fra regnbedet her i Tåsenveien gir kommuner og myndigheter bedre grunnlag for å ta riktige valg i fremtiden, sier Rødland.
Hva finnes egentlig i forurenset vann fra vei? I flere forskningsprosjekter vurderer NIVAs forskere miljørisikoen de ulike stoffene utgjør for miljøet. Med ny kunnskap kan NIVA gi råd til kommuner og veisektor.
NIVA analyserer både kjente og nye miljøgifter fra forurenset veivann (for eksempel forurensing fra bildekk og veistøv).
I NIVAs laboratorier undersøker forskerne hvordan stoffene påvirker miljøet – også når flere stoffer virker sammen, i en såkalt total miljørisiko.
