«Isak» soner en dom i Oslo Fengsel og jobber med å få fullført skolegangen sin. Gjennom oppveksten slet han med konsentrasjonsvansker, og til tross for iherdig innsats ble han etter hvert hengende etter i skolen. Han droppet til slutt ut av videregående. 

I fengselet får han hjelp til å jobbe med konsentrasjonsvanskene og til å bedre lese- og skriveferdighetene sine. 

Innsatte i norske fengsler har lik rett til opplæring som befolkningen ellers, men svært mange har mangelfull skolegang og mange strever med å lese og skrive. «Isak», som vi har valgt å kalle ham, er en av dem.

En vanskelig start

Isak kom til Norge fra Somalia da han var fem år gammel. Det var en stor forandring i en liten gutts liv.

– Jeg måtte bli kjent med skolen og med samfunnet. Det var veldig vanskelig i begynnelsen. Jeg forstod ikke språket ordentlig før jeg gikk i tredje klasse. Da fikk jeg det egentlig ganske bra på skolen, men lå litt etter de andre faglig.

Dette førte til at Isak av og til ble tatt ut av klasserommet for å få ekstra hjelp. Det likte han ikke, så han forsøkte å skjule det han ikke kunne.

– Jeg følte at jeg ble sett på som dum hvis jeg ble tatt ut av klassen, så jeg gjorde det jeg kunne for å unngå det.

Mange i fengsel sliter med lese- og skrivevansker 

Ifølge Lise Øen Jones er det mange med lese- og skrivevansker i norske fengsler. Jones er professor ved Institutt for samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen.

– Både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser høye tall på ulike typer vansker blant innsatte.

Trude Alver Moen jobber som spesialpedagogisk koordinator ved Grønland voksenopplæringssenter. De har ansvaret for all opplæring innenfor kriminalomsorgen i Oslo. Hun kjenner seg igjen i det forskeren sier.

– Disse undersøkelsene stemmer godt overens med det vi ser hos de innsatte i Oslo fengsel. Vi opplever at et flertall av våre elever sliter med lesing og skriving, men egentlig alle grunnleggende ferdigheter. Mange strever også med regning, og mange har svake digitale ferdigheter. Det er også svært vanlig med konsentrasjonsproblemer og ADHD, forteller hun.

Hun legger til at årsakene kan være mange og ofte danner de et komplisert bilde.

– Noen har en livshistorie, og noen har medfødte diagnoser. De har for eksempel vært i uheldige miljøer eller hatt problemer i oppveksten. Mange har mangelfull skolegang enten på grunn av skulking eller at de rett og slett ikke har gått på skolen.

Opplevde kaos i timene

I løpet av de siste årene av barneskolen merket Isak at han ble hengende lenger og lenger bak i undervisningen.

– Det var mye kaos i timene og klovneri i klassen. Vi begynte også å bli eldre, og vi var lenger ute på kveldene. Dette ble en trend som bare fortsatte, og det ble enda verre på ungdomsskolen, forteller han.

Ikke bestått på grann av mye fravær

På videregående fant Isak et fellesskap med ungdom i samme situasjon.

– Det var mange med samme problemer som meg. Det var mye kaos og lite fokus på skolearbeid. Jeg dro på skolen mest for det sosiale. For å møte venner. Møte jenter. Det var da kriminaliteten startet på ordentlig. Jeg hadde mye fritid og ble med på alt som skjedde.

Da Isak var ferdig på videregående, hadde han ikke bestått. Han hadde for mye fravær.

– Da tenkte jeg bare «fuck skole». Jeg fikk ikke til å jobbe, og jeg dro ikke til NAV. Jeg gjorde det jeg måtte gjøre.

Veien han valgte årene etter skolen, endte først i varetekt og til slutt der han nå sitter i fengsel.

En typisk historie?

Trude Alver Moen jobber med opplæring og utdanning av innsatte i fengselet der Isak sitter. Historien hans lyder kjent på mange måter.

– For det første er han, som mange av våre elever, relativt ung. Han sliter med konsentrasjon, og han har fått mangelfull opplæring. Som flere av våre elever har han hatt lite sammenheng i skolegangen sin. Han forteller også at han har forsøkt å skjule det han ikke får til. Det ser vi at mange av våre elever har gjort, for eksempel ved å lage bråk i klassen, sier Moen.

Skole på innsiden

I fengselet får Isak muligheten til å fullføre videregående skole. Han forteller at det er små grupper, kanskje bare tre eller fire i klassen. Undervisningen blir derfor litt annerledes enn i en vanlig klasse. Av den grunn har lærerne også bedre muligheter for å følge opp hver enkelt. 

Men det er vanskelig å få gjort skolearbeid utenom skoletiden.

– Når du går fra skolen, så går du til cella di, og så er du innelåst i cella di. Livssituasjonen er ikke så bra. Du har ikke energien til å pushe deg så bra. Det funker virkelig ikke å gjøre lekser inne i cella. Det går ikke, sier Isak.

Vil ikke tilbake

Hva Isak skal gjøre når han slipper ut, vet han ikke.

– Jeg skal prøve å fikse livet mitt. Få et A4-liv. Det var det jeg prøvde på hele tiden. Jeg drev med kriminalitet for å få et A4-liv. Det eneste jeg vet helt sikkert er at jeg ikke skal komme tilbake hit, sier han.

Utdanning og tilbakefall

Hva sier egentlig forskningen? Har utdanning og opplæring av innsatte noe å si for livene til de innsatte? 

Ja, mener professor Lise Øen Jones.

– Vi har ikke studert dette i Norge, men vi har internasjonale studier. De viser at utdanning i fengsel har en positiv påvirkning når det gjelder tilbakefall og tilbakeføring i samfunnet. Det er færre nye arrestasjoner, færre nye dommer og færre fengselsopphold blant de som tar utdanning, sammenliknet med de som ikke gjør det. I tillegg har det også positive samfunnsøkonomiske konsekvenser, forteller hun.

Trude Alver Moen forteller at løslatelse er en vanskelig tid for mange. Det tar ofte tid å komme seg på bena igjen.

– Samtidig er det klart at å slippe ut av fengsel med videregående kompetanse, enten det er et fagbrev eller studiekompetanse, er noe som gjør at man kan komme videre i livet, sier hun.

Hør hele episoden om utdanning og opplæring i fengsel her: 

Om episoden

Innsatte i norske fengsler har lik rett til opplæring som befolkningen ellers, men svært mange har mangelfull skolegang og mange strever med å lese og skrive. En av dem er 24 år gamle «Isak» som jobber med utdannelsen sin mens han sitter inne i Oslo fengsel. En forsker og en spesialpedagog gir svar på spørsmål om opplæring i kriminalomsorgen.

Gjester i studio

• Lise Øen Jones, professor ved Institutt for samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen.
• Trude Alver Moen, spesialpedagogisk koordinator ved Grønland voksenopplæringssenter.

Programleder og produsent

• Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – De første vårblomstene er rene gledesspredere

• 

  Sykdom i tennenes støttevev har sammenheng med helsa

• 

  Fleire samar, kvener og skogfinnar prøver no å ta språket sitt tilbake

• 

  Fastleger registrerte færre lange konsultasjoner etter forskningseksperiment

• 

  Ny EØS-utredning: Et demokratisk problem at Norge har null innflytelse over regler fra EU

• 

  Denne behandlingsmetoden kan hjelpe unge som skadar seg sjølve

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER