Oslo kommune har forplikta seg til nullvekstmålet, som skal redusere klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy (regjeringen.no).

Selv om befolkninga i hovedstaden øker, skal det ikke være noen økning i biltrafikken. Kommunen har derfor innført tiltak som bompenger, færre parkeringsplasser og bilfrie områder i Oslo sentrum. Formålet er å få folk til å velge kollektiv transport.

Men er det mulig for alle å la bilen stå?

– Jeg har sett på hvor enkelt det er å ta kollektivtransport for folk, avhengig av hvor de bor i Oslo og omegn, sier forsker Erik Bjørnson Lunke ved Universitetet i Oslo.

Han finner at lavinntektsfamilier er mer avhengige av bil for sine daglige reiser.

– Særlig når politikerne skal redusere bilbruk og sette inn tiltak for det, er alternative transportmidler viktige. Min studie viser at enkelte grupper blir tvunget til å betale mer, eksempelvis gjennom høyere bompenger fordi de ikke har andre alternativer.

Kollektivtilbud bidrar til høyere boligpriser

Erik Bjørnson Lunke har brukt data fra Statistisk sentralbyrå til å undersøke reisemulighetene til innbyggerne i Oslo kommune og i pendlerkommunene rundt hovedstaden.

– Bilandelen i Oslo er på vei ned. Men dette er tall for Oslo kommune, og jeg har sett på Oslo-regionen i sin helhet. Når en barnefamilie skal velge ny bolig, forholder de seg kanskje ikke så aktivt til kommunegrensene, så lenge de får det til å funke med jobb, sier Lunke.

Samfunnsgeografen har vurdert fordelinga i kollektivtilgang – i befolkninga og geografisk. Analysene viser at kollektivtilbudet er langt bedre i Oslo sentrum enn utafor.

– På grunn av den ujevne fordelinga blir tilgang på kollektivtilbud et attraktivt gode. Et godt kollektivtilbud bidrar dermed til høyere boligpriser.

Vektlegger andre kvaliteter enn kollektivtilbud

Spørsmålet er om flere kunne ha akseptert en toroms leilighet og dermed bosatt seg og sin familie nærmere et knutepunkt. Funnene til Lunke viser at de fleste føler et behov for mer plass når de skal få barn, og at dette styrer bostedsmønsteret rundt hovedstaden.

– Familier med små barn prioriterer ofte kvaliteter som store boliger, hage, rolige nabolag og skolekvalitet over kollektivtilbud, sier Lunke.

Han viser også til annen forskning som avdekker at familier blir mer bilorientert med barn. Ungene skal leveres i barnehage, skole og SFO på vei til eller fra jobb, de skal kjøres og hentes på fritidsaktiviteter og ofte er det behov for å frakte mer utstyr fra A til Å.

– Med høyere inntekt kan man oftere få en stor bolig nærme kollektivtilbud, samtidig som skolekretsen er den man ønsker seg.

Forstår at det blir frustrasjon og protester

Lunke påpeker at familier med lavere inntekt i større grad må velge mellom nok plass og et godt kollektivtilbud. En avveining som ser ut til å skje ut fra visse rammebetingelser, ifølge forskeren.

– Familiehusholdninger har krav til størrelse, samtidig som økonomiske begrensninger påvirker boligvalget, sier Lunke.

Barnefamilier velger som regel bolig med en lang tidshorisont. Men når klimaforpliktelsene til byen øker, kan det være at politikerne endrer betingelsene som lå til grunn for valget om å flytte til et bestemt sted.

– Oslo kommune har innført flere avgifter og restriksjoner de siste årene. Jeg forstår det kan skape frustrasjon og protester, spesielt mot bompenger, sier Lunke.

Miljøtiltak har vært så nødvendige å gjennomføre at politikerne kanskje ikke har klart å få i stand en god nok sosial profil på transportpolitikken, mener han.

Ulike bompengesatser

Adferden og preferansene til barnefamilier har mye å si for bostedsmønsteret i og rundt Oslo, ifølge Lunke. Idet man får barn og stifter familie, er det mange som flytter på seg.

Hvis politikerne skal tilrettelegge for en mer sosial og rettferdig tilgang på kollektivtilbudet i hovedstaden, foreslår han å bygge ut og forbedre kollektivtilbudet også der det er dårlig. Akseptable og rimelige boliger på steder med et allerede godt kollektivtilbud er en annen mulighet.

– Jeg mener det i alle tilfeller er viktig å ta hensyn til barnefamiliers preferanser og krav, sier Lunke.

– Politikerne og utbyggere fortetter gjerne rundt knutepunkter, men boligene møter ofte ikke barnefamilienes behov.

Men hva om det er mulig å få til en bedre omfordeling i tiltak og bilrestriksjoner?

– Kanskje ikke bompenger behøver å være det samme for alle? Kanskje politikerne kunne tatt mer hensyn til behovet for å reise med ulike transportmidler, eller at inntektene fra for eksempel bompenger kan omfordeles til befolkningen på en eller annen sosial måte? spør Lunke.

Han slår fast at den store forskjellen i kollektivtilbud som Oslo har i dag, gjør at restriksjonene for bilkjøring slår veldig skjevt ut.

– Noen har gode muligheter til å la bilen stå, mens andre kan simpelthen ikke gjøre det samme.

 Referanse:

Laura McCarthy mfl.: Trajectories and transitions: mobility after parenthood. Transportation, 2021. https://doi.org/10.1007/s11116-019-10051-5

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Med denne metoden kan forskaren gå og ta seg ein kopp kaffi i staden for å stå ein heil dag på laben

• 

  RNA på rømmen i blodbanen fortel om kreft

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER