Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Felles språk og kultur gjør Spania mer åpen for de papirløse
Spanjolenes kollektive selvforståelse har gjort landet mer liberalt i holdningen til papirløse innvandrere. Dette skiller dem fra landene i Nord-Europa, mener professor.
En halv million papirløse migranter kan nå søke om lovlig opphold i Spania.(Foto: Shuttestock)
Forslaget om å gi ulovlige migranter sjansen til å søke om lovlig opphold i Spania kommer fra den spanske regjeringen.
Den ledes av statsminister Pedro Sánches fra sosialistpartiet, og vil gi lovlig opphold til en halv million papirløse innvandrere. De som får lovlig opphold, må da ha vært minst fem måneder i Spania før nyttår 2025.
– Spania har fulgt denne linjen over lengre tid, så dette representerer ikke noe grunnleggende nytt i spansk politikk, sier professor Hakan Gurcan Sicakkan.
Sicakkan har ledet internasjonale forskningsprosjekter på migrasjon og gitt anbefalinger til FN og EU.
Mange av de papirløse har vært lenge i landet
Spania er ikke alene om å gi en slik type amnesti. Andre land i Europa og USA har gjort det samme, sier Hakan G. Sicakkan, professor ved UiB.(Foto UiB)
Mange av de papirløse migrantene har allerede vært i landet i flere år og arbeider i den uformelle økonomien.
Det er den delen av økonomien i et land som ikke rapporteres til staten, og dermed verken skattlegges eller inngår i bruttonasjonalproduktet (BNP).
Ved å gi migrantene lovlig opphold kan myndighetene bringe dem inn i den formelle økonomien, få inn mer skatt og redusere sosial sårbarhet og utnyttelse.
– Spanias beslutning representerer et mer pragmatisk og arbeidsmarkedsorientert grep enn det vi ser i mange andre europeiske land, sier Sicakkan.
Amnestiet med lovlig opphold gjelder ikke for de som har rulleblad, og søknaden gjelder oppholdstillatelse, ikke statsborgerskap.
Forsker mener at det handler om en kollektiv selvforståelse
Sicakkan forklarer Spanias liberale holdning med spanjolenes kollektive selvforståelse.
– Det er en identitetsforståelse. De fleste migrantene kommer fra Sør- og Mellom Amerika. Det handler om likhet i kultur, språk og religion. De fleste av disse er spansktalende og katolikker, sier han.
Så selv om de spanske dialektene varierer ut fra hvilket land de kommer fra, så er det allikevel mye likt i de ulike variantene.
Grunnlaget for en raskere integrering er der for disse migrantene, i forhold til de som ikke kan noe spansk, forklarer forskeren.
For befolkningen i Spania representerer dette en tro på at integreringen i det spanske samfunnet vil gå raskere og noe lettere enn det ellers ville gjort, mener han.
– De spansktalende innvandrerne som kommer fra tidligere spanske kolonier, som i Sør Amerika og Afrika, har allerede noen rettigheter når det gjelder opphold og statsborgerskap. Dette er innarbeidet og i stor grad også akseptert, sier Sicakkan.
Ingen ny strategi i spansk politikk
Annonse
Sicakkan peker på at dette har vært en gjennomgående strategi i spansk politikk siden 80-tallet.
– Denne legaliseringen som gir oppholdstillatelse og status som innvandrer til de papirløse migrantene har spanske regjeringer gjort circa hvert 10. år. I år er dette den nest største med de rundt 500.000 migranter som nå kan søke, sier forskeren.
De kan først søke om ett år midlertidig opphold. Deretter kan de søke om utvidelse, og denne blir ofte innvilget, forklarer han.
Spania er heller ikke alene om å gi en slik type amnesti. Andre land i Europa og USA har gjort det samme.
Historiske eksempler på legalisering av papirløse innvandrere
Spania – 1985, 1991, 1996, 2000, 2001, 2005, 2025–2026.
Italia – 1986, 1998, 2002, 2020 (Covid-regularisering).
Portugal – stille og løpende administrativ legalisering, med midlertidige opphold (2018–2023: legalisering av arbeidstakere, studenter og pandemirelaterte grupper).
Frankrike – 1981–82, 1997–98. Senere løpende legalisering via arbeid, familietilknytning, skolebarn («uten papirer»-saker).
Tyskland – 1990-tallet – bosniske flyktninger, Bleiberecht-ordninger (2006, 2011, 2022: For personer med lang botid, arbeid, integrasjon som kriterium).
USA – 1986 Immigration Reform and Control Act (Reagan) cirka 2,7 millioner mennesker legalisert.
Språk som grep i nasjonsbyggingen
Hvis vi ser på stats- og nasjonsbyggingen i Spania, så tok politikerne i bruk det mest nærliggende og tilgjengelige: Likhet i språk, forklarer Sicakkan.
– Selv om det alltid har vært store minoritetsspråk i Spania. På mange måter er dette en viktig faktor i at befolkningen identifiserer seg i større grad med de som kommer, og har følt seg mindre truet kulturelt, sier han.
Språk og kultur gir legitimitet til politikken som føres i Spania, både nå og tidligere.
– Flertallet i Spania er katolikker, og det at mange innvandrere har den samme religiøse bakgrunnen bidrar også, sier forskeren.
Liberal politikk gir bedre økonomi
– Spania har også tidligere hatt behov for mer arbeidskraft, særlig innen jordbruk, bygg og tjenesteyting. Spanske politikere har derfor sett litt gjennom fingrene med ulovlig opphold, sier Sicakkan.
Han peker på at dette har vært billigere for arbeidsgiverne, og at det har styrket økonomien på kort sikt i disse periodene.
Annonse
– Men etter en tid vil en ny legalisering av opphold til migrantene presse seg frem på grunn av deres behov og rettigheter, sier han.
Med amnesti for de papirløse migrantene vil Spania kunne få økte skatteinntekter.
– Spania trenger fortsatt denne arbeidskraften og også skatteinntektene. Og for de papirløse betyr dette at de ikke lenger trenger å arbeide svart, og de vil kunne være mindre isolerte, sier forskeren.
Migrantene får de samme rettighetene som andre innvandrere, de kan få litt høyere lønn, og de kan delta i integreringstiltak. Barna kan for eksempel få gå på skolen.
Spania vil holde på sitt
– Jeg tror ikke de spanske politikerne vil la seg påvirke av negative reaksjoner fra de andre europeiske landene. Selv om disse går i motsatt retning med en strengere innvandringspolitikk. Og i alle fall ikke så lenge dette ikke er ulovlig i forhold til EU-avtalen, sier Sicakkan.
Sicakkan tror ikke motstanden internt i Spania heller vil bli stor. Og han peker på at her står landet sammen med Portugal, Hellas, Italia og Frankrike.
– Innvandringspolitikken i disse landene har vært mer liberal enn i Nord-Europa, sier han.
De har tatt imot arbeidsmigranter fra det globale Sør, det vil si Sør-Amerika, Afrika og Midtøsten. De Nordeuropeiske landene har derimot åpnet for størst arbeidsinnvandring fra Sør- og Øst-Europa, forklarer han.
– Det er klart at dette har å gjøre med lønnsnivået i disse delene av verden. Migrantene fra Sør- og Øst-Europa foretrekker å flytte til Nord-Europa på grunn av høyere lønnsnivå. Derfor har Spania, Italia, Portugal og Hellas sett mot det Globale Sør for å skaffe mer arbeidskraft, sier han.
– Tiltaket kan også ses som en integrasjonspolitisk strategi, der man anerkjenner en etablert realitet fremfor å forsøke omfattende retur av personer som i praksis har slått rot i landet, sier Sicakkan.
Mer om prosjektet PROTECT: The Right to International Protection
Prosjekt finansiert av EU som varte fra 2020–2023.
Omhandlet spenningsforholdet mellom dagens strenge migrasjons- og asylpolitikk på nasjonalt nivå, EUs nye migrasjons- og asylpakt fra 2020 og FNs to nye plattformer. De ble lansert og igangsatt i desember 2019.
Begge de sistnevnte oppfordret landene til internasjonalt humanitært samarbeid om utfordringer med migrasjon og asyl.
