Du har trolig sett dem fly i skumringen. De dukker plutselig opp i sommerkvelden når andre flygende skapninger har gått til ro. Men kanskje har du ikke sett dem så ofte, for i Norge er det ikke så mange av dem.

De er heller ikke så lett å få øye på ettersom de kommer fram fra sine gjemmesteder først når mørket senker seg.

Det finnes mange egenskaper hos dyr som vi kan lære av og høste kunnskap fra. For eksempel lokalisering via ekko. Det har flaggermus brukt i over 50 millioner år for å navigere i mørket.

Flaggermus sender ut rop på ultralydfrekvenser som vi ikke er i stand til å høre. Deretter navigerer de etter ekkoene de plukker opp fra sine egne rop. Oppdagelsen av ultralyd skjedde gjennom studier av blant annet flaggermus.

Finnes nesten overalt

På verdensbasis finnes det 1.439 kjente arter av flaggermus. De minste veier 2 gram. De største veier 1,5 kilo og har et vingespenn på 1,5 meter.

Flaggermus er det eneste pattedyret som kan fly. De er også de aller raskeste. En tryneflaggermus kan fly i en fart på 100 kilometer i timen.

Denne mangfoldige skapningen finnes nesten over hele verden. Den utgjør hele 20 prosent av alle pattedyrarter. Flest arter finnes rundt ekvator. To områder er spesielt rike på flaggermus: Amazonas og øyriket mellom Asia og Australia.

Det blir færre arter jo lenger nord og sør man kommer.

Går i en slags dvale 

70 prosent av flaggermusartene lever av insekter. Noen arter lever hovedsakelig av planter. Andre spiser smådyr som frosk, mus og øgler.

Det betyr at tilgangen på mat varierer med årstidene. For de som holder til i kalde strøk med lange vintre som i Norge, er det lite tilgang på mat i mange måneder. 

Da går flaggermusen i en slags dvale for å spare energi.

Men vi har ikke hatt så mye kunnskap om hvordan artene som lever i Norge, går i dvale. Vi vet heller ikke så mye om hvor de gjør av seg om vinteren. I mange andre land finnes det store, naturlige huler som tusenvis av flaggermus kan ha tilhold i.

I Norge oppholder de seg trolig i bergsprekker blant annet, men antallet som benytter seg av bergsprekker, er ukjent.

Her i landet finnes elleve forskjellige typer flaggermus. De tilhører alle glattsnutene (Vespertilionidae). De elleve artene er vernet og seks av dem igjen er rødlistet. Det er blant annet verdens aller nordligste art: nordflaggermus (Eptesicus nilssonii).

Lite forskning på norske flaggermus

Biolog Rune Sørås har studert i hva som skjer med nordflaggermus når den går i dvale.

– Jeg har forsket på hvordan flaggermus greier å overleve i Norge ved å senke kroppstemperaturen og redusere energiforbruket sitt når de blir utsatt for kalde temperaturer, sier han.

– Det er gjort utrolig lite forskning på flaggermus i Norge, så vi har vært med på å skape en ny fase innen flaggermusforskningen, sier Rune Sørås og legger til:

– Dessuten har den hatt ganske lav status i forvaltningen, men på grunn av utbygging av vindmøller har den nå fått litt mer oppmerksomhet.

Mye av arbeidet omkring det å studere flaggermus er ofte drevet av frivillige.

Norsk Zoologisk Forening (NZF) er en forening som er opptatt av alle dyregrupper. De arbeider aktivt med å kartlegge og informere om flaggermus. På deres nettsider får du blant annet info om hva du skal gjøre hvis du finner en skadet flaggermus.

Norge er for øvrig med i EuroBats. Det er en organisasjon og et avtaleverk for europeiske land som forplikter seg til å ta vare på sine flaggermusarter.

Hva er flaggermusens funksjon?

Flaggermus har eksistert i over 50 millioner år og er mestre i å tilpasse seg miljøene de lever i. Likevel er de mange steder truet av at leveområdene deres bygges ut. Insektene som de fleste flaggermus lever av, forsvinner også på grunn av sprøytemidler og forurensning. 

En annen faktor er at miljøet flaggermus lever i, kan endre seg på grunn av klimaendringer.

– Grunnen til at det er viktig å studere flaggermus, er at de er betydningsfulle for økosystemet. For eksempel kan de bidra til å redusere skader på avlinger i landbruket fordi de spiser insekter som reduserer avlinger, forklarer Sørås.

Det at de spiser skadeinsekter, gjør at det trengs mindre sprøytemidler. En liten flaggermus kan fortære inntil 1.000 insekter, som for eksempel møll, i løpet av et døgn. 

Den kan også spise mygg som kan bære sykdomssmitte med seg, som malaria, denguefeber og gulfeber.

Dette kalles økosystemtjenester. Andre slike tjenester som flaggermusen bidrar med på verdensbasis, er frøspredning.

– Ved å forstå bedre hvordan flaggermus fungerer og lever, kan vi bedre forutse, forvalte og bevare den, sier Rune Sørås.

Flaggermusens dvale er krevende

Mange av eksemplarene Rune Sørås har brukt i forskningen, har han fanget i Nittedal, Trondheim og i Orkland i Trøndelag. På sistnevnte sted har om lag 100 skogflaggermus tilhold i en liten tømmerkoie.

De 44 individene som han har undersøkt, er behørig sluppet uskadd ut igjen.

Han har målt metabolismen til hvert eksemplar. Metabolisme er det samme som stoffskifte. Det er en betegnelse på den kjemiske prosessen i kroppen som omsetter oksygen, mat og andre materialer til stoffer som kroppen behøver for å kunne fungere. 

Han har sett på hvilke temperaturer som skal til for at de går dvale, hvor mye energi de bruker i forbindelse med dvale og hvordan de bruker energien.

– Forståelse av hvordan flaggermus forvalter sitt eget energibudsjett under forskjellige klimatiske forhold er en viktig komponent for å forstå hva som begrenser deres utbredelse og evnen til å tåle miljøforandringer, som klimaendringer, sier Sørås.

Flaggermusens dvale er særegen og ganske krevende for dyrene. Når de går i dvale, puster de lite, men sover ikke. De har behov for å drikke, å gå på do og kanskje sove litt med jevne mellomrom. De veksler altså mellom dvale og nødvendig aktivitet. En utfordring i dvalen er faktisk søvnmangel.

De har to typer dvaler: en korttidsdvale som varer mindre enn et døgn, og en langtidsdvale som varer over et døgn. Noen dyr går kun i korttidsdvale, mens andre kan gjøre begge deler.

– Men det er veldig mye vi ikke vet om hva som skjer i dvaletilstanden. Det ville vi finne ut mer om.

Viste seg å være mer fleksible enn antatt

Sørås og kollegaene som han har jobbet sammen med, hadde en teori om at flaggermusene ikke ville tåle endringer i temperatur som klimaendringer trolig vil føre med seg.

– Vi erfarte at de eksemplarene som var tynne, gikk raskere i dvale enn de som var feite. De godt fødde var i aktivitet lenger og ventet med å gå dvale. De gikk også tidligere ut av dvalen enn de tynne. Formen har altså mye å si for lengden av dvalen, forteller Sørås.

Han forteller at deres studier viser at flaggermusen er mer tilpasningsdyktig enn forskerne har antatt. Den har et fleksibelt stoffskifte. Det gjør at den er tilpasset et bredere klimaspekter enn de har trodd.

Kan tåle lange perioder med lite mat

Studien gir innsikt i den fysiologiske fleksibiliteten til flaggermus som lever på høye breddegrader på den nordlige halvkule.

Flaggermus kan tåle lange perioder med begrenset matforsyning. Dette på grunn av sin fleksible og tilpassede bruk av dvaletilstand for å administrere energibudsjettet sitt.

– Globalt har forbruket av energi hos flaggermus i stor grad blitt oversett. Forskningen så langt har vært begrenset til noen få arter, ofte fokusert rundt små geografiske områder, sier Sørås.

Han mener at for bedre å forutsi, forvalte og bevare arter i møte med klimaendringer er det derfor nødvendig med mer arbeid for å forstå flaggermusens reaksjon på forskjellige miljøforhold. 

Vingenes fingeravtrykk

En av særegenhetene med flaggermus som fascinerer Rune Sørås aller mest, er at de alle har sitt helt individuelle mønster på vingehuden. 

Vi kan si at det tilsvarer våre fingeravtrykk. 

Mens våre fingeravtrykk gjerne må gjennom politiets dataanalyser for å bli kjent igjen, er mønsteret på flaggermusens vinger lett synlig og gjenkjennelig for det blotte øyet. Det gjør at individene er relativt lette å kjenne igjen.

Da Sørås fanget eksemplarer til forskningen, ble mange av dem sluppet tilbake i naturen med en gang. Det gjaldt for eksempel drektige hunner.

– Det var faktisk én flaggermus som jeg fanget åtte ganger. Denne var lett gjenkjennelig gjennom mønsteret på vingehuden, fortelle Sørås.

Referanser:

Rune Sørås: Energy management of heterothermic bats at northern latitudes: Understanding the physiological flexibility of bats and how this enables them to live in the northern edge of their distribution. Doktoravhandling ved NTNU, 2023. Sammendrag.

Rune Sørås mfl.: High latitude northern bats (Eptesicus nilssonii) reveal adaptations to both high and low ambient temperatures. Journal of Experimental Biology, 2023. Doi.org/10.1242/jeb.245260

Luc Kieffer mfl.: Species and reproductive status influence element concentrations in bat fur. Environmental Pollution, 2023. Doi.org/10.1016/j.envpol.2023.122092

Mari Aas Fjelldal mfl.: Determining the different phases of torpor from skin-or body temperature data in heterotherms.  Journal of Thermal Biology, 2023. Doi.org/10.1016/j.jtherbio.2022.103396

Intervju med Rune Sørås i The Journal of Experimental Biology

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  De mest aktive barn og unge på sosiale medier, er også mest aktive offline

• 

  Forskere kan hjelpe redere med å nå tøffe klimamål

• 

  4×4-trening er populært og omdiskutert

• 

  – Det er ikke lek om vi må leke

• 

  Økt skredfare: – Folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap

• 

  Det nytter lite med skremselsbudskap om klima

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER