– Skolen har aldri vært for alle, sier forsker Elise Farstad Djupedal.

Hun tar doktorgrad ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, og brukes ofte som fagperson av politikere.

Djupedal studerer nemlig den norske grunnskolen  – hvordan vi kan gjøre den bedre, og hvilken effekt forskjellige politiske tiltak og vedtak har hatt for elevene.

Klart det interesserer mange, spesielt dem som bestemmer. For nå skal skolen bli annerledes. Igjen.

44 versjoner av fag- og timeplanen siden 1954

Høyre foreslo rett før sommeren å øke undervisningstiden i skolen.

Djupedal har undersøkt nettopp slike forslag. Mer konkret hvordan politikere bruker den nasjonale timeplanen i skolen, og hvordan dette har formet skolen for elevene. 

Høyre er ikke alene om å ønske å endre skolen, og historisk sett har den nasjonale timeplanen endret seg ofte.

– Avhandlingen min bygger på 44 versjoner av fag- og timefordelingen i perioden 1954 til 2024, sier Djupedal.

44 versjoner på 70 år, altså. Men noe går igjen.

Teori går foran praksis.

Gode intensjoner, men nei

Målet med å etablere grunnskolen var å samle boklige og praktiske skoleslag, som det het da. Kort sagt ville myndighetene lage en felles skole med både praktisk, teoretisk og estetisk innhold. Det ble likevel ikke sånn.

– Det har vært en skjevhet mellom teoretisk og praktisk innhold helt siden grunnskolen ble etablert i 1969, slår Djupedal fast.

Det året ble ni års undervisning obligatorisk. Enhetsskolen ble født. Sammenlignet med før ble både barne- og ungdomsskolen mer lik – mer enhetlig – uansett hvor du bodde, og hvem du var. Fra 1997 måtte alle gå i ti år.

– Myndighetene har hatt gode intensjoner om å inkludere alle, sier Djupedal.

Yrkesrettede fag har aldri vært obligatoriske.

I realiteten har de likevel ikke tilpasset skolens innhold deretter. 

Forberedelse til studier har hele tiden styrt grunnskolens innhold. Det betyr at praktisk-estetiske fag har kommet i andre rekke.

Yrkesrettede fag har rett og slett aldri vært obligatoriske.

– Kontrasten er stor til de skolepolitiske vyene som opprinnelig lå til grunn for etableringen av grunnskolen. Yrkesfag skulle være en bærebjelke i en grunnskole som skulle forene håndens og åndens arbeid, og legge til rette for elevenes allsidige talent, slår hun fast.

Fine formuleringer, men fint lite skjer

Holdningene er stort sett bare blitt tydeligere de siste tiårene, uansett fine formuleringer og løfter om at praktiske fag skal tas på alvor.

Djupedal har funnet at skolen er blitt utvidet med to år, et funn hun ofte siteres på. Bare fra 1990 til 2008 endret timeantallet i grunnskolen seg syv ganger. Økningen tilsvarte 1359 timer, uten at det ga en mer praktisk rettet skole.

Politikere har ofte argumentert med at flere timer gir rom for praktisk innhold og alternative arbeidsmåter, forklarer forskeren.

– Min forskning viser at det ikke er tilfelle. Det samme gjør annen forskning. Evalueringen av seksårsreformen viser at skolsk pedagogikk, bokstaver og tall, har vunnet terreng selv om timetallet har økt, sier hun.

Politikere må derfor ta i bruk andre virkemidler enn økt timetall hvis de ønsker en mer praktisk og variert skole, slår hun fast.

Handler om akademisk styrke

Skal vi tro Djupedals forskning, blir det ikke lett å gjøre skolen mer praktisk og variert.

– Det skriftlige vinner. Skolepolitikken har skapt en rang av kunnskap der den skriftlige, akademiske kunnskapen vurderes som viktigere enn annen kunnskap. Å gi praktisk innhold innpass er derfor svært vanskelig fordi det utfordrer det tradisjonstunge hierarkiet av kunnskap i skolen, sier forskeren.

Skolens rangering av kunnskap har betydning også utenfor skolen. Det hjelper ikke stort å være en kløpper til å tegne, sette ballen i krysset eller spille tuba om ikke hypotenusen og kommaene sitter som de skal.

– Sånn som jeg ser det har rangeringen av kunnskap bidratt til en rangering av elever. Elever som mestrer det akademiske blir forstått som «sterke elever». Andre blir kalt «svake elever». Mange tenker kanskje at det er selvsagt, men det er ikke det, sier Djupedal.

Grunnskolen har ikke et uttalt akademisk formål, og det står ikke noe sted at skriftlig, akademisk innhold er viktigst i skolen, utdyper hun.

Så tidlig som i 1981 så forskerne Ole Petter Askheim og Alfred Oftedal Telhaug at grunnskolen var en «bokskole» og «teoriskole for alle». Bringer Djupedal noe nytt inn i saken?

Yrkesfag ble sett ned på

Forskningen hennes både bekrefter og utfordrer tidligere forskning. 

Det har vært kjent at det som vi kaller allmennfag eller allmennkunnskap har vært sterkt knyttet til akademiske fag og forberedelse. 

– Det er likevel nytt at jeg dokumenterer hvor styrende akademiske målsettinger har vært for skoleutviklingen siden andre verdenskrig, sier Djupedal.

I den offentlige debatten hører vi ofte snakk om yrkesfagenes lave status. Kan historien gjøre oss klokere på yrkesfagenes plass i skolen?

– Yrkesfag ble sett ned på av dem som etablerte grunnskolen. I stedet for at det ble en obligatorisk del av skolen, som først tenkt, gikk myndighetene så langt at de foreslo yrkesfag som et spesialpedagogisk tiltak for enkeltelever som slet med skolemotivasjonen.

Vi sliter med denne arven fortsatt, mener Djupedal. Hun har til gode å se politikere ta et oppgjør med den manglende verdsettingen av praktisk kunnskap som lå til grunn for synet på yrkesfag i skolen.

Hun mener det fortsatt er slik.

– Enkelt sagt, ja. I nyere tid er det likevel viktig å si at internasjonale testresultater, som PISA, har blitt vel så styrende for skolepolitikken som akademisk kvalifisering. Når jeg ser på endring i skolens timeplan, er det likevel slående at det uansett er norsk og matematikk som får høyere timetall, sier hun.

Så hva kan vi gjøre?

Framtidas skole - la små få tid til å være barn

For tida utreder Fellesskoleutvalget framtidas skole for første til tiende trinn. 

Utvalget har påfallende få representanter fra skolesektoren. Tidligere i sommer besøkte utvalget NTNU for å få innspill fra fagfolk der.

Arbeidet vil antakelig igjen resultere i en ny fordeling av fag og timer i den nasjonale timeplanen. Det blir altså versjon nummer 45 siden 1954.

– Lenge var det politisk enighet om at økt timetall i norsk og matematikk var framtida for skolen. Nå har det snudd. Flere partier sier at de ikke vil ha økt timetall, sier Djupedal.

Den sittende kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun (Ap), har vært tydelig på at flere timer ikke er rett medisin. Hun viser til at det er en dyr satsning, og har også kritisert det faktum at mer undervisning ikke har gitt bedre læringsresultat. 

Men Djupedal håper på endringer nå.

– Jeg håper forskningen min kan gi lærere på småtrinnet troen på at de har god tid i begynneropplæringa. Forskningen min har vist at de har 1400 ekstra timer å ta av. Tell, regn og skriv, men bruk også masse tid på å leke og alt annet små barn liker og har behov for. La barn få tid til å være barn, sier hun.

Skoleforskning må gi praktiske resultater

Som skoleforsker ønsker hun i hvert fall å bidra med noe nyttig.

– Jeg er enig med Telhaug, som mente at historisk skoleforskning er en praktisk disiplin som skal tjene den praktiske virkeligheten. Jeg vil både opplyse og utfordre, sier hun.

Hun kaller avhandlingen en slags innblanding.

– Jeg vil ikke nødvendigvis fortelle politikerne hva de bør gjøre. Jeg vil heller bidra til å vise at ting ikke er nødt til å være som i dag. Da blir kanskje fag- og timefordelingen utfordret, diskutert og forstått på en mindre selvfølgelig måte, sier hun.

Referanser:

Elise Farstad Djupedal. Grunnskolen som kunnskapspolitikk. Politisk styring av skolens innhold, omfang og organisering, 1954–2024. (Nettside ved NTNU om doktorgradsavhandlingen)

Les også Djupedals blogg.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  – Geografi er et fag i krise

• 

  Evnerike barn: – Mange tror at disse elevene greier seg uansett, men sånn er det ikke

• 

  Politikk på Facebook: – Populistiske partier velger splittende saker med vilje

• 

  Slik skal det bli enklere å resirkulere huset ditt

• 

  Norge i 2050: Null utslipp – eller 20 millioner tonn?

• 

  – Tanker om overlegne, maskuline verdier sprer seg blant unge gutter

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER