– Alarmklokkene bør ringe, både på fagfeltet og blant lærere i skolen. Utviklingen er kritisk. Svikten rammer elevenes evne til å forstå hvordan ting henger sammen i en urolig og uoversiktlig verden. 

Det mener Hilde Storrøsæter, geograf og universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning på NTNU.

Sammen med kolleger i ni land har hun analysert de nasjonale læreplanene for geografi i videregående skole.

Læreplaner hopper over grunnfjellet

Forskerne har undersøkt hva planene sier om hva som undervises, og hvordan det skal undervises.

Til tross for at geografisk tenkning er grunnfjellet i faget, var det ikke tydelig beskrevet i noen av de ni landenes læreplaner. 

Geografisk tenkning er en måte å forstå og tolke verden på gjennom geografisk kunnskap, forklarer forskeren. 

Det handler om å begripe utfordringer som klimaendringer, globalisering og forvaltning av ressurser. Og om å se sammenhenger mellom steder, mennesker, miljø og utvikling.

Forskerne fant også at flere andre, helt grunnleggende deler av faget ikke var vektlagt.

Forskerne fant kritiske mangler

– Vi ser på dette som kritiske mangler, sier Storrøsæter.

Dette er de ni landene som er undersøkt: Australia, Kina, Tsjekkia, Danmark, Frankrike, Norge, Slovakia, Sør-Afrika og USA.

Det er ikke noe mål at alle land skal ende opp med like læreplaner, understreker universitetslektoren. 

– Men vi bør ha noen felles ambisjoner. Som å koble geografi til store tema som bærekraft, samfunnsutvikling og medborgerskap. Å utvikle tenkere, ikke bare faktakjennere og puggere, mener hun.

Bærekraft, naturtap og valg

Geografi er det eneste skolefaget som binder sammen tema innen natur og samfunn. Det bygger bro mellom oss mennesker og verdenen vi har skapt og lever i, ifølge forskeren.

Hun viser til at spenningen mellom natur og samfunn gjør seg mer og mer gjeldende rundt oss. Som i spørsmål om bærekraft og utvikling, og tap av natur til fordel for veier. 

Det gjelder også valgene som tok alle på senga: Storbritannias Brexit fra EU og Donald Trumps første seier i presidentvalget i USA.

Om å kjøpe vann på plastflaske

Forskerne mener at geografiundervisningen risikerer å bli relevant kun for klasserommet.

For at elevene skal kunne vurdere konsekvensene av egne valg – som hva de spiser, hvordan de reiser, eller hvor de bor – må de lære å tenke fremtidsrettet og geografisk.

Evnen til å analysere en verdenssituasjon, eller lokale situasjoner som for eksempel oljeleting utenfor Lofoten, gir elevene verdifull innsikt og forståelse.

– Det handler om å koble egne handlinger til globale sammenhenger, og forestille seg ulike framtider. Ta plastforurensning. Hva betaler du egentlig for, når du kjøper vann på flaske? Rent vann er jo gratis, så det du egentlig betaler for, er produksjon av plastflasker, sier Storrøsæter.

Lærernes verktøykasse

Læreplanene er verktøykassa lærerne får med seg inn i klasserommene. Der skal de sørge for at elevene øver opp evnen til å tenke, forstå, tolke og takle utfordringer i hverdagen – nå og fremover.

Ofte handler dette om kompliserte sammenhenger, som klimaendringer.

– For å forstå endringene, må elevene kunne se sammenhengen mellom lokale flommer og globale utslippsmønstre. Det krever ikke bare kunnskap om vær og klima. Det krever evnen til å se helheten og kjeder av årsaker som går på tvers av land og skalaer, forklarer Storrøsæter.

Fastlåst i Frankrike, åpent i Norge

Studien er den første i sitt slag. Den er gjort fordi geografi-faget er under press i mange land.

Sammenligning er ikke et mål, men noen forskjeller er tydelige. 

Frankrikes læreplan er konkret og lite fleksibel. Der er faget satt sammen av geografi og historie, med mange flere historielærere enn geografilærere som underviser.

I Norge er geografi er et samfunnsfag. Vi mangler lærere. Elever kan gå hele skoleløpet uten å møte en eneste lærer med særskilt kompetanse i geografi. 

Timetallet er kuttet ned på videregående. De som utdanner geografilærerne, ser at faget blir mindre og mindre viktig.

Når de som skal tolke den åpne norske læreplanen ikke har nok faglig ballast, svekkes undervisningen ytterligere, mener Storrøsæter.

Ikke bare puggere

Forskeren er bekymret for faget, men også håpefull. 

– Bekymret fordi lærermangel, mangel på krav til lærerens kompetanse og svake læreplaner gir lav kvalitet på elevenes læring. Håpefull fordi forskningen og søkelyset på geografisk tenking blir større, og kan brukes til forbedring, sier hun.

Referanse: 

Tomáš Bendl, Hilde Storrøsæter mfl.: An international perspective on geography curricula: paving a way forward for geographical thinking. Geographical and Environmental Education, 2025. Doi.org/10.1080/10382046.2025.2513535

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Evnerike barn: – Mange tror at disse elevene greier seg uansett, men sånn er det ikke

• 

  Politikk på Facebook: – Populistiske partier velger splittende saker med vilje

• 

  Slik skal det bli enklere å resirkulere huset ditt

• 

  Norge i 2050: Null utslipp – eller 20 millioner tonn?

• 

  – Tanker om overlegne, maskuline verdier sprer seg blant unge gutter

• 

  Fiskebæsj avslører om laksen er stresset

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER