– Det er egentlig veldig interessant.

Det sier Gunnveig Grødeland. Hun er professor i immunologi ved Universitetet i Oslo og leder av Senter for pandemi- og én-helseforskning (P1H).

– Vi trodde SARS-CoV-2 ville følge samme mønster som influensa, med en klar vintertopp. Men viruset har vært til stede mer eller mindre hele året. 

Folkehelseinstituttet har, ut fra tester, sett mer covid-19 i Norge etter sommerferien.

At covid-19 fortsatt sirkulerer året rundt, overrasker flere forskere.

Ikke fordi det endrer seg raskt

For at et virus skal kunne fortsette å smitte hele året, må det finne mennesker som er mottakelige for smitte, altså at de ikke har dannet nøytraliserende antistoffer mot akkurat dette viruset. 

En mulig forklaring kunne vært at koronaviruset endrer seg raskere enn andre virus.

Men slik er det ikke, forteller Grødeland.

– Influensaviruset, som har en klar sesongkarakter, endrer seg faktisk mye mer enn SARS-CoV-2. 

Forventer mer forutsigbarhet

Også i Folkehelseinstituttet (FHI) følger forskerne utviklingen nøye.

SARS-CoV-2 sirkulerer fortsatt i bølger, små epidemier, men uten et like forutsigbart mønster som for eksempel influensa, forteller Trine Hessevik Paulsen, overlege ved FHI.

– Det er mange virus som smitter gjennom hele året, men de fleste har tydelige sesongtopper. Et godt eksempel er rhinovirus, som gir klassisk forkjølelse. Det sirkulerer hele året, men har to tydelig topper – en på høsten og en på våren. Den typen forutsigbarhet har vi ennå ikke fått for SARS-CoV-2.

Paulsen sier de fortsatt forventer at viruset etter hvert vil finne et mer stabilt mønster.

Kan være mørketall

De som ikke blir alvorlig syke, blir sjelden testet i primærhelsetjenesten.

– Enhver test har en kostnad, både praktisk og økonomisk, og det finnes ikke lenger nasjonale anbefalinger for testing. På sykehus er det ofte mer aktuelt å teste, fordi det kan ha betydning for behandlingsvalg og smitteverntiltak, som isolering.

I slutten av pandemien overvåket FHI koronaviruset i avløpsvann. Dette prosjektet er nå avsluttet, forteller Paulsen.

– Det betyr at det alltid vil være mørketall med hensyn til hvor mye covid-19 som florerer i samfunnet, som ved alle andre luftveisinfeksjoner.

Ikke på grunn av få vaksinasjoner

I en artikkel i The Guardian skriver britiske forskere at det at færre vaksinerer seg, kan bidra til at koronaviruset fortsatt smitter såpass mye. 

Dette avviser Grødeland:

– Vaksinene vi har nå, er kjempeviktige for å beskytte mot alvorlig sykdom, men de har i lang tid hatt liten effekt på om man blir smittet. At færre vaksinerer seg nå, endrer ikke hvor mye virus som sirkulerer, mener hun.

I Norge anbefales en oppfriskningsdose kun til de over 75 år og personer med grunnsykdommer eller som er i en risikogruppe.

Undertrykker rhinoviruset covid?

Hvor mottakelig befolkningen er – og hvor lenge immuniteten varer etter vaksine eller infeksjon – er avgjørende for smittebølgene. 

I tillegg spiller virusets evne til å mutere og komme med nye varianter en rolle.

Et tredje moment er hvordan ulike luftveisvirus påvirker hverandre, forteller Paulsen.

– Vi er nå midt i høsttoppen for rhinovirus, og vi så at covid-19-smitten gikk litt ned i forrige uke. Kan det være at rhinoviruset undertrykker spredningen av SARS-CoV-2? Dette vet vi ikke, men det kan se ut som om smittetoppen av ulike luftveisvirus påvirker hverandre. Men dette er et område med lite sikker kunnskap.

Lite alvorlig sykdom

Vi må uansett fortsatt leve med koronaviruset året rundt.

– For de fleste er det nå forbundet med liten grad av alvorlig sykdom. Men unntaket er eldre, som fortsatt kan bli alvorlig syke av dette viruset, sier Grødeland.

– I den eldste aldersgruppen forårsaker det like mange, om ikke flere, sykehusinnleggelser som influensa. Derfor er det lurt å følge FHIs anbefalinger om vaksiner, sier hun. 

Det samme gjelder de som har underliggende hjerte- og karsykdommer, alvorlige kroniske lungesykdommer og de som skal organtransplanteres. 

Mer konservativ tilnærming

Grødeland har ikke inntrykk av at vaksineskepsisen har økt blant dem som anbefales å ta vaksinen.

– Jeg er derimot litt forundret over at flere friske voksne tror at de bør ta den nå. Det har ingen anbefalt de siste årene, sier hun.

Hun mener at Norge har en mer konservativ tilnærming til vaksineanbefalinger enn mange andre land.

– I Storbritannia anbefaler man for eksempel influensavaksine til store deler av befolkningen, og i USA er det nå ramaskrik fra flere miljøer fordi helseministeren har begrenset anbefalingen av covid-vaksiner til personer over 65 år og voksne med underliggende sykdom. 

I Norge ligger terskelen høyere: Vi anbefaler vaksine først og fremst for å forebygge alvorlig sykdom, ikke for å hindre at folk blir småsyke og borte fra jobb, sier hun. 

– Det tror jeg bidrar til å opprettholde tilliten til vaksiner i Norge. 

LES OGSÅ

Rapport hevder at koronavaksinene kan ha gjort folk langvarig syke. – Ikke mulig å slå fast, sier forsker

Forskere fant mer skader i hjernen hos pasienter med langvarige plager etter covid-19

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev