Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.
Slik spiller regimet i Iran på følelser for å slå ned protester
Drapet på 22 år gamle Jina (Mahsa) Amini satte sinnene i kok verden over. Staten Iran svarte med å spille på følelser for å motvirke opprør. Ny forskning avslører hvordan.
Demonstranter i sammenstøt med politiet etter drapet på Masha Amini i Teheran, september 2022.
(Foto: EPA / STR / NTB)
Det iranske regimet slo ned på protestbevegelsen Kvinne, liv, frihet i Iran.
Det gjorde de blant annet ved å manipulere følelser i befolkningen etter at 22 år gamle Jina (Mahsa) Amini ble drept.
Forskerne Banafsheh Ranji og Kjetil Selvik har undersøkt hvordan dette så ut i de mediene som er mest lojale mot det iranske regimet.
Martyrfortellinger som velkjent
taktikk
Studien viser hvordan regimet bevisst spilte på følelser gjennom fortellinger om martyrer. Dette har lenge vært et kjennetegn ved Den islamske republikken.
– En velkjent taktikk, forklarer
Ranji.
Studien viser til flere slike martyrfortellinger i medier som er lojale mot regimet.
For eksempel blir unge menn som støtter regimet framstilt som om de er drept i voldelige sammenstøt med demonstranter og opposisjonelle.
Disse unge mennene beskrives som symboler på motstand, offer, moralsk integritet og mot. De blir altså framstilt som martyrer – selv om det ofte er uklart hva som egentlig skjedde da de døde.
Martyrer for offentlig orden
– Tidligere var martyrdom ofte knyttet til militære
aktører, særlig i krig, forklarer forsker Ranju.
Under protestene tilpasset regimet taktikken til bruk innenriks. De hyllet ofre som var lojale mot regimet – særlig de som tilhørte den paramilitære Basij-militsen. Regimet omtalte dem som vanlige borgere og uskyldige ofre.
– Regimet omtalte dem som martyrer for offentlig orden snarere enn
for krig, sier forskeren.
Slik rettferdiggjorde staten
undertrykkelse som et nødvendig tiltak for å gjenopprette orden. Det var også et bidrag til rettferdighet for falne regimetro.
Det ble dermed lettere for regimet å samle støttespillere og sikkerhetsstyrker bak sine mål. Samtidig åpnet denne taktikken for at undertrykkelsen av opposisjonen kunne fortsette, viser studien.
Demonstranter ble sammenliknet med IS
Politiske fortellinger bruker kjente personer, hendelser og symboler for å vekke følelser hos folket.
Forsker Ranji trekker spesielt frem fire slike taktikker som regimet i
Iran har brukt:
- Demonisering av demonstranter
som fiender av nasjonen, Iran og islam.
- Å knytte årsaken til
protestene til «fiendenes» agenda.
- Fremstilling av demonstranters
straff, spesielt som henrettelser, som etterspurt og som et helt nødvendig
tiltak for å gjenopprette orden.
- Ideen om martyrdom.
Under krigen mellom Israel og Iran la staten stor vekt på
nasjonalisme og enhet. Martyrdom ble brukt som symbol.
– Under Kvinne, liv, frihet-protestene ble
de samme strategiene også tatt i bruk, i tillegg til martyrfortellingene.
Demonstrantene ble demonisert og framstilt som agenter for en utenlandsk
agenda. De ble anklaget for å true Irans nasjonale sikkerhet og tjene andre makters
interesser, forteller Ranji.
Staten fremstilte protestene som en plan styrt av Irans fiender for å svekke landet. Demonstrantene ble kalt terrorister eller sammenlignet med IS for å gjøre dem mindre menneskelige.
Mange deltar i manipulasjonen
– Medieinnholdet i
Iran blir ikke produsert eller bestilt av én enkeltperson som trekker i alle trådene, slik
det ofte antas, forklarer Ranji.
Ali Khamenei er øverste leder. Likevel stammer altså ikke manipulasjonen som beskrives i studien nødvendigvis direkte fra ham.
– Et nettverk av politiske eliter, lojale
aktører, medieorganisasjoner og mektige institusjoner, som Revolusjonsgarden,
samarbeider for å forme opinionen, sier forskeren.
Kjetil Selvik døde av sykdom i 2024. Han arbeidet med forskningen helt til førsteutkastet til hans og Ranjis vitenskapelige artikkel var ferdig.
Referanse:
Banafsheh Ranji og Kjetil Selvik: Emotions in the legitimation of repression: state framing during the Woman, Life, Freedom movement in Iran. International Political Science Review, 2025. Doi.org/10.1177/01925121251355
Les også disse sakene fra NUPI:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
