Det var knyttet forventning til hva romteleskopet James Webb ville finne ut om Trappist-1-systemet.
Stjernesystemet ble en sensasjon i 2017 da det ble kjent at det inneholder hele sju steinplaneter, omtrent på størrelse med jorden.
Flere av planetene har dessuten grei nok avstand til stjernen sin til at det kan finnes flytende vann der.
Her var et solsystem, 40 lysår unna oss, med flere interessante planeter og muligens levelige forhold. Likevel er Trappist-1 helt annerledes enn vårt solsystem.
Stjernen er en ultrakald rød dverg og mye mindre og kaldere enn solen. De sju verdenene ligger tett sammen og bruker bare mellom 1,5 og 19 dager på en runde rundt stjernen.
Ettersom James Webb har studert planetene etter tur, har resultatene vært skuffende. Planetene ser ikke ut til å ha noen atmosfære å snakke om.
Nye målinger av den fjerde planeten, Trappist-1e, gir imidlertid et lite håp.
Lite tegn til atmosfærer
Hva slags forhold det er på planetene, avhenger mye av hva slags atmosfære de har.
Den innerste planeten, Trappist-1b har vist seg å være svært ugjestmild. Siden som vender mot stjernen, er brennhet, og planeten er en bar stein uten luft.
Trappist-1c ble tidligere kalt for en Venus-tvilling. Men Venus har en tykk atmosfære med karbondioksid.
Trappist-1c har ingen slik atmosfære. Faktisk ser den ikke ut til å ha noen atmosfære i det hele tatt.
For Trappist-1d har forskere nylig utelukket en jordlignende atmosfære, ifølge NASA. Andre typer atmosfærer gjenstår som en mulighet, men det kan også være at atmosfæren er helt borte.
Nå er turen kommet til Trappist-1e. To nye studier avgrenser mulighetene for hva slags atmosfære den eventuelt har har.
Illustrasjon av planetene i Trappist-1-systemet.(Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech)
To alternativer
Foreløpig kan forskerne utelukke at planeten har en såkalt primær atmosfære av hydrogen og helium.
Hvis planeten startet med en slik atmosfære, er den blåst vekk av utbrudd fra stjernen.
Trappist-1e kan imidlertid ha en sekundær atmosfære, som har bygget seg opp over tid på grunn av vulkanutbrudd, kjemiske reaksjoner og meteornedslag.
Annonse
Forskerne fant ut at dersom planeten har en slik tyngre atmosfære, er det usannsynlig at den er dominert av karbondioksid, som på Venus og Mars.
Det er fortsatt mulig at planeten har en atmosfære med mye nitrogen, som jorden og månen Titan.
– Den mest spennende muligheten er at planeten har en såkalt sekundær atmosfære som inneholder tunge molekyler, som nitrogen og metan, skriver Hannah Wakeford og Ryan MacDonald.
De fire observasjonene som studien er basert på, er likevel ikke nok til å utelukke en annen tolkning: At også denne planeten er en bar stein uten atmosfære, fortsetter de.
Det er fortsatt usikkert om lysspektrumet fra Trappist-1e passer best med den blå, brede linjen, som tyder på en atmosfære, eller med det flate, oransje feltet, som tyder på ingen atmosfære.(Illustrasjon: NASA, ESA, CSA, STScI, Joseph Olmsted (STScI))
Trappist-1e ligger godt plassert i den beboelige sonen. Planeten er bare litt mindre enn jorden og bruker seks dager på en runde rundt stjernen.
– Hvis det er en av disse planetene som kan ha flytende vann på overflaten, så er det trolig denne, sier planetforsker Nikole Lewis ved Cornell University til The New York Times.
Hun har vært med på de to nye studiene.
Forskerne har brukt James Webb-teleskopet for å studere planeten idet den passerer foran stjernen. Når stjernelys skinner igjennom, vil noe av lyset absorberes av stoffer i planetens atmosfære.
Det forteller om hva slags grunnstoffer som finnes der.
Nye observasjoner underveis
Annonse
Forskerne har sett på lysspektrumet ved å spre lyset ut i alle bølgelengder det består av. Det gir slyngende grafer med topper og daler som kan hinte om grunnstoffer. Men lysspektrumet er ikke lett å tolke.
Aktivitet på stjernen forurenser resultatene og tar lang tid å luke bort, forteller forskerne.
– TRAPPIST-1e har lenge vært regnet som en av de beste planetene i den beboelige sonen å lete etter en atmosfære på, sier Ryan MacDonald ved University of St Andrews i en pressemelding.
– Men da observasjonene våre kom inn i 2023, innså vi raskt at den røde dvergstjernen i systemet forstyrret dataene våre på en måte som gjorde letingen etter en atmosfære svært krevende.
15 nye observasjoner av Trappist-1e er underveis og skal være ferdige i slutten av 2025. Dette skal gi et tydeligere bilde.
– Det finnes et glimt av håp, det er veldig spennende, sier Jessie Christiansen, sjefsforsker ved NASA Exoplanet Science Institute til The New York Times.
Hun har ikke deltatt i studiene.
Røde dvergstjerner er den vanligste stjernetypen i galaksen, og mange av dem har planeter. Det er derfor viktig å få en bedre forståelse for om slike planeter kan være beboelige og om de kan beholde atmosfæren sin, sier Christiansen.
