Demokratiet viker mange steder. Over sju av ti mennesker på kloden lever nå i autoritære land. Selv USA vakler.

Trenger vi å bekymre oss i Norge?

Forskere ved NTNU har sett på hvordan det står til med støtten til demokratiet her til lands. De har nå lagt frem de første resultatene, og det står foreløpig ikke så verst til.

– Det er relativt sterk støtte til demokratiske prinsipper når folk får direkte spørsmål, sier professor Henning Finseraas ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.

Hver femte person støtter udemokratiske påstander

Forskerne spurte i alt 1002 deltakere. Disse skal utgjøre et representativt utvalg av mennesker i Norge, og bør normalt gi en god pekepinn på hvordan det faktisk står til i landet vår.

Deltakerne ble stilt overfor sju udemokratiske påstander. Så måtte de rangere hvor enige eller uenige de var i disse påstandene.

De udemokratiske påstandene kan du se nederst i artikkelen.

– Halvparten er uenige i minst seks av de sju antidemokratiske påstandene, konstaterer Finseraas.

Det er altså ikke så verst for den som liker demokrati. Men ikke alle gjør det.

– 20 prosent av de spurte er enige i minst halvparten av de udemokratiske påstandene, sier Finseraas.

Hver femte person som ble spurt, støtter altså i stor grad udemokratisk tenkning. Dette blir spesielt tydelig i saker som de synes er viktige.

Spesielt villige til å bryte regler i viktige saker

Deltakerne fikk nemlig også kommentere tre tenkte tilfeller der politikere hadde lyst til å bryte loven.

Det ene tilfellet gikk på om domstolene skal ha siste ord. Det andre om det er greit å tøye grensene for å berge klimaet. 

Det tredje om det er greit å slakke litt på reglene for å begrense innvandringen.

Her viser det seg altså at folk er mer villige til å bryte med demokratiske prinsipper om de bare synes saken er viktig nok. Det gjelder spesielt ett av tilfellene.

– Hele 30 prosent av dem som vil ha en restriktiv innvandringspolitikk, synes det er greit å bryte reglene for å få det til, sier Finseraas.

Nettaviser viktigst, så lenge det varer

Jevnt over er det likevel temmelig stor støtte til demokrati og demokratisk tenkning i utvalget. 

Folk får sin politiske informasjon fra nettaviser, tv, samtaler, radio, sosiale medier, trykte aviser, podkaster og KI-chatbots. I den rekkefølgen.

– Nettaviser er fortsatt den viktigste kilden til informasjon, også blant de yngste, fastslår Melanie Magin, som også er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU .

Men sosiale medier er på frammarsj.

– Totalt er sosiale medier bare på femteplass som kilde til politisk informasjon. Men blant de yngste ligger sosiale medier helt oppe på andreplass, sier Magin.

Falske nyheter bekymrer

Deltakerne ble også spurt om å rangere trusler som kan påvirke utfallet av det kommende stortingsvalget. Her er falske nyheter den største trusselen, mener folk.

– Over halvparten ser en høy eller svært høy risiko for at falske nyheter kan påvirke valget, sier Magin.

Over fire av ti er også bekymret for automatiserte kontoer, eller bots, samt politisk skjevhet i sosiale medier og KI-chatbots, og KI-generert materiale. Manglende digital kompetanse bekymrer nesten like mange.

– Rundt tre av ti frykter utenlandske cyberangrep, slår Magin fast.

Minst er frykten for politisk skjevhet i redaktørstyrte medier, men selv dette bekymrer nesten tre av ti.

Fortsatt upopulær Trump

Selv om ganske mange er villige til å tøye reglene om bare saken er viktig nok for dem, finnes det likevel grenser.

For å avdekke eventuell skjult støtte til kontroversielle påstander, spurte nemlig forskerne også om hvem deltakerne ville ha valgt om hadde hatt stemmerett ved presidentvalget i 2024.

– Bare sju prosent av deltakerne ville ha stemt på Donald Trump, konstaterer Finseraas.

Donald Trump er altså svært lite populær i Norge, uansett hvordan det måtte se ut i kommentarfeltene på nettet.

Her er det verdt å merke seg at oppslutningen er dobbelt så stor, rundt 15 prosent, i den yngste gruppen fra 15 til 29 år. 

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Nå skal grunnskolen endres – igjen

• 

  – Geografi er et fag i krise

• 

  Evnerike barn: – Mange tror at disse elevene greier seg uansett, men sånn er det ikke

• 

  Politikk på Facebook: – Populistiske partier velger splittende saker med vilje

• 

  Slik skal det bli enklere å resirkulere huset ditt

• 

  Norge i 2050: Null utslipp – eller 20 millioner tonn?

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Men om Trump skal få noen fredspris fra nobelkomiteen i Norge, går det tilsynelatende kraftig mot folkets vilje.