Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
De glemmer aldri et ansikt: Kan avsløre id-svindel
Supergjenkjennere er mennesker som aldri glemmer et ansikt. Det har politiet rundt i verden stor nytte av. Nå ser det ut til at denne superkraften kan brukes til mer enn antatt.
Supergjenkjennere kan kjenne igjen personer under svært krevende forhold.(Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes / NTNU)
Vi er i England. Etterforskningen av et væpnet ran har stått i stampe i lengre tid. Alt politiet har å gå etter er et dårlig videoopptak og noe løse tråder.
Etter 18 resultatløse måneder tar imidlertid saken en brå vending: Ved en ren tilfeldighet legger en av etterforskerne merke til ansiktet fra den kornete videoen i en travel handlegate – og gjerningspersonen arresteres umiddelbart.
En annen engelsk politiansatt skal ha pågrepet en mistenkt i en lignende sak, åtte måneder etter å ha sett et fantombilde av vedkommende.
En tredje rapporterer om å ha utført en arrestasjon etter å ha gjenkjent et arr fra ti år tidligere.
En eksklusiv gruppe mennesker
Disse tre etterforskerne tilhører en eksklusiv gruppe mennesker: Supergjenkjennerne. De er ikke bare spesielt flinke til å sammenligne og huske ansikter.
– De kan også kjenne igjen personer under forhold som normalt gjør ansiktsgjenkjenning svært utfordrende. Som på uklare og mørke bilder eller i omgivelser preget av forstyrrende elementer, forklarer professor Christoph Busch.
Han leder Biometrilaboratoriet ved NTNU i Gjøvik.
– Supergjenkjennere er også flinkere til å oppdage det når de blir presentert for ekte, umanipulerte bilder, forteller professor Busch.(Foto: NTNU)
Vi skal snart se at forskning han nylig har utført, sammen med kollegaer fra Storbritannia, Tyskland og Norge, antyder at supergjenkjennernes evner strekker seg enda lenger enn først antatt.
Men først noen ord om hukommelsen vår.
Hukommelsen vår er ikke spesielt pålitelig
Generelt sett er nemlig ikke den menneskelige hukommelse spesielt pålitelig.
Elizabeth F. Loftus er en av verdens mest kjente hukommelsesforskere. Hun har uttalt at det å huske har mer til felles med å sette sammen puslespill – enn å spille av et videoopptak.
Enkelte ganger skal det nemlig ikke mer til enn et litt ledende spørsmål før brikkene fra det som faktisk skjedde blandes sammen med ny informasjon. Det kan resultere i falske minner.
Feilaktige vitneobservasjoner har av den grunn ført til mange justismord opp gjennom tidene. Den ideelle organisasjonen Innocence Project bidrar til å frifinne uskyldig dømte.
Ifølge deres statistikk skyldes over 60 prosent av feilaktige domfellelser nettopp falske vitneforklaringer.
Det er i lys av denne kunnskapen at supergjenkjennernes evne til å sammenligne og huske fjes korrekt, er så imponerende.
– Det er virkelig som en superkraft, sier Busch.
Annonse
Politiet øynet en mulighet
Lenge dreide forskningen på ansiktsgjenkjenning seg først og fremst om dem som befinner seg i den motsatte enden av skalaen. Mennesker som av ulike grunner ikke lenger er i stand til å gjenkjenne ansiktene selv til sine nærmeste. Om lag to prosent av befolkningen antas å være rammet av denne tilstanden.
For omkring 15 år siden ble det kjent for forskningen at en tilsvarende andel mennesker er supergjenkjennere. Da tok det ikke lang tid før politiet begynte å undersøke mulighetene for å dra nytte av denne spesielle evnen.
Londons Metropolitan Police samlet for eksempel 20 supergjenkjennere for å identifisere personer som stjal eller bedrev hærverk under de voldsomme opptøyene i London i 2011.
Identifiserte over 600 gjerningspersoner
Supergjenkjennerne var rekruttert fra egne rekker. De klarte å identifisere over 600 gjerningspersoner ved å studere videoopptak fra overvåkningskameraer og sammenligne dem med arkiverte bilder fra arrestasjoner.
Over 70 prosent av de identifiserte endte opp med å bli dømt, etter at fysiske bevismaterialer og innrømmelser var innhentet.
Denne suksessen førte til at London-politiet snart opprettet en egen, permanent enhet bestående av supergjenkjennere. Ifølge deres egen statistikk økte dette det årlige antallet identifiseringer betraktelig.
Det skulle ikke ta lang tid før politi i andre land fulgte etter. I dag brukes supergjenkjennere også i land som Tyskland, Australia, Østerrike, USA og Sveits.
Kan kanskje også avsløre om bilder er blitt manipulert
Nøyaktig hvor langt supergjenkjennernes evner strekker seg, er fremdeles et åpent spørsmål. Men nå viser altså forskning utført av Busch og kollegaer, at bruksområdet for denne helt spesielle evnen kan være større enn tidligere antatt.
– Vi har lenge forsket på hvordan man kan oppdage at bilder er manipulert. For eksempel i forbindelse med grensekontroller. I motsetning til i Norge kan man nemlig i mange andre europeiske land ta med egne bilder når man skaffer seg pass. Det har gjort bildemanipulasjon til et utbredt problem, forklarer NTNU-forskeren.
Annonse
Mens noen former for manipulasjon er forholdsvis uskyldig, er andre langt mer problematiske.
Sleip metode gjør at to personer kan bruke samme pass
– Enkelte ønsker bare å pynte litt på passbildet sitt. De bruker kanskje en app til å heve øyenbrynene eller glatte ut rynker. Andre derimot, bruker manipulasjon til å lure seg gjennom grensekontroller, sier Busch.
En av de mest utspekulerte metodene for å få til det, er såkalt «morfing».
– Morfing er når man smelter sammen to bilder av to forskjellige personer til ett. Bildet vil da dele likheter med begge ansiktene det tar utgangspunkt i. Dette gjør det mulig at to personer kan bruke samme pass, forklarer han.
At dette kan være problematisk har man allerede vært klar over en stund. Varsellampene begynte å blinke for alvor i 2022. Da viste studier at profesjonelle kontrollører slapp gjennom nesten én tredjedel av de morfede bildene de ble presentert for.
Supergjenkjennerne kan bli læremestre
Dette er noe av bakgrunnen for at forskere nå har undersøkt om supergjenkjennernes egenskaper kan overføres til andre oppgaver. Oppgaver som strengt tatt ikke har med gjenkjenning å gjøre.
– Ikke bare er supergjenkjennere vi har studert, betydelig bedre enn kontrollgruppen til å oppdage morfede bilder. De er også flinkere til å oppdage det når de blir presentert for autentiske, umanipulerte bilder, forteller Busch.
At supergjenkjennerne presterer så godt på andre oppgaver vi mennesker vanligvis sliter med, er gode nyheter. Og det er ikke fordi alle stillinger som involverer denne typen oppgaver nå kan besettes med supergjenkjennere.
Frøy Løvåsdal er seniorrådgiver i Politidirektoratet og har samarbeidet med biometrimiljøet ved NTNU i Gjøvik siden 2012. Hun er nå i gang med en doktorgrad.
Hun forklarer at den kanskje mest lovende bruken av supergjenkjennere for norsk politi er som en slags læremester:
Annonse
– De virkelig gode morfede bildene er nesten umulig å oppdage, både for mennesker og for de algoritmene vi har i dag. Heldigvis tyder ting på at trening hjelper, sier Løvåsdal.
Deres evner kan gi oss bedre algoritmer
Mye tyder på at supergjenkjennernes helt spesielle evner er medfødt. Men det betyr ikke at andre ikke kan trenes til å bli bedre til å gjenkjenne ansikter og manipulerte bilder.
– Man kan ikke bare bestemme seg for å bli en supergjenkjenner. Men det vi ser i forskningen vår, er at deltakerne blir bedre til å oppdage manipulerte bilder bare ved å delta i eksperimentene, forklarer Løvåsdal.
Hun peker spesielt på to bruksområder for supergjenkjennere:
– Klarer vi å forstå hva som gjør supergjenkjennere så flinke til å huske og sammenligne ansikter, kan vi bruke denne kunnskapen til å lage bedre treningsopplegg for de relevante jobbene.
Forskere har utstyrt supergjenkjennere med sensorer som fanger opp øyebevegelsene deres. Slik har forskerne allerede opparbeidet seg en viss forståelse for hvilke områder de biter seg mest merke i når de ser et ansikt.
Nøyaktig hva de fokuserer på innenfor disse områdene, er imidlertid fremdeles usikkert. Knekker de denne nøtten, mener Løvåsdal at supergjenkjennerne muligens også kan bidra til å gi oss bedre algoritmer for automatisert ansiktsgjenkjenning.
Menneskene må med
Men selv med bedre algoritmer, er det viktig å ha mennesker med i prosessen.
– Forskningen vår tyder på at en kombinasjon av algoritmer og menneskelige gjenkjennere antakelig er den beste løsningen, sier Busch.
Algoritmene kan rydde unna en del av oppgavene. Men mennesker må inn i bildet når det oppstår usikkerhet.
– Det er generelt sett en god idé å ha mennesker involvert i å ta viktige beslutninger når det trengs, sier Busch.
Annonse
Det er Løvåsdal enig i. Hun understreker at verken algoritmer eller supergjenkjennere skal erstatte noen av dem som allerede jobber med disse oppgavene i politiet.
– Vi er som sagt først og fremst interessert i hva supergjenkjennere kan lære oss, for å forbedre treningsopplegget til våre ansatte. Her kan det ligge et kjempepotensial. På et tidspunkt må vi antakelig også vurdere om vi skal teste for denne evnen i fremtidige ansettelsesprosesser for relevante stillinger, forteller hun.
