– De to siste årene har vært kjempebra, men neste år forventer vi toppåret. Da blir det trolig et enda bedre år for smågnagere i Nord-Norge, og tilsvarende bedre tilgang på mat for fjellreven, sier seniorforsker Nina E. Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Første i Finland på 26 år

Også i Sverige har det vært et rekordår for fjellreven. Her er det så langt registrert 88 fjellrevkull. I Finland har de registrert det første kullet med fjellrevvalper siden 1996.

Valper satt ut gjennom det norske avlsprogrammet for fjellrev har nok hatt poter med i spillet i begge nabolandene.

Fra før er det velkjent at fjellrev fra områder i Norge har vandret til Sverige, og Eide er ganske sikker på at en av revene som ble satt ut i Reisa Sør i februar, har tatt turen til Finland.

Fjellreven er et av våre mest truede pattedyr, og allerede på begynnelsen av 1900-tallet var den nesten utryddet på grunn av pelsjakt. Selv om fjellreven ble fredet i 1930, tok ikke bestanden seg opp til et levedyktig nivå igjen.

Etter at avlsstasjonen for fjellrev ble opprettet i Oppdal i 2005, er det satt ut valper for å reetablere og styrke små og mellomstore delbestander. I tillegg får fjellreven ekstra mat i form av vanlig hundefôr.

Alle tiltakene gir resultater, og det er grunn til optimisme.

Topper i nord og i sør

Funnene av fjellrevkull i Norge i år strekker seg fra Hardangervidda i sør til Varanger i Nord, og at det slår til i nettopp de to ytterpunktene er spesielt gledelig.

Hardangervidda er blitt sett på som et av områdene med størst potensial for fjellreven, men resultatet av satsingen med å sette ut valper kom først for to år siden. Så langt i år er det registrert 7 kull med totalt 31 valper her.

På Varangerhalvøya er det funnet 12 kull med totalt 76 valper. Bestanden her er det viktigste knutepunktet til den store bestanden av fjellrev på den russiske tundraen.

Mengden smågnagere går i sykluser. Sør for Sylan i Trøndelag er syklusene erfaringsmessig på tre–fire år, mens de er fire–fem år i nord. I 2022 forventet forskerne i utgangspunktet et bunnår i sør, men sånn ble det ikke helt.

Forholdene vinterstid har stor innvirkning på dynamikken i antall smågnagere. Et år med tørr fin snø gjennom hele vinteren, slik vi hadde i sør i vinter, kan nok forlenge en topp, mens perioder med regn på snø vinterstid kan føre til ising og kollaps i smågnagerbestandene.

I 2023 forventer forskerne et bunnår for smågnagere i sør og et toppår i nord.

– Nesten 70 prosent av den voksne bestanden av fjellrev er født i et oppgangsår for smågnagerbestanden fordi tilgangen på smågnagere det kommende året øker muligheten for å overleve. Med en økt bestand av smågnagere i nord forventer vi enda bedre resultater der i 2023, forteller Eide.

Sprer gener mellom bestandene

På Varangerhalvøya var fjellreven nærmest utryddet da det ble satt ut valper her første gang vinteren 2017. De siste tre årene har den fått stadig flere kull her, henholdsvis fem, seks og tolv.

Som følge av massive tiltak i flere delbestander i Sør-Norge har fjellreven etter hvert etablert seg i noen større bestander, med mindre delbestander imellom.

Det har ført til økt utveksling mellom områdene, blant annet med god kontakt til fjellrevene i Sverige.

– Dette er positivt for å få utvekslet gener mellom bestandene og forhindre innavl. Vi håper at suksessen på Varangerhalvøya og tiltak i nabobestandene, gjennom Interregprosjektet Felles Fjellrev Nord, kan bidra til samme positive effekt i nord som vi har sett i sør, sier Eide.

Nasjonal oversikt over valpekullene

Overvåking av fjellrevhi har pågått i mer enn 30 år i enkelte områder i Norge. Siden 2003 har programmet samlet alle kjente hi-steder for fjellrev i en felles nasjonal database.

Det beste året etter at databasen ble opprettet, er 2018. Da kom det minimum 58 kull av fjellrev til verden i vill tilstand i Norge.

Hittil i år er det registrert 72 kull og 334 valper, men det kan være kull som ennå ikke er fanget opp av overvåkinga.

Her finner du se en oversikt over årets fjellrevynglinger.

Oversikten oppdateres så snart vi får inn meldinger om ynglinger fra registreringene som utføres av Statens naturoppsyn, Fjelloppsynet og Statskog-Fjelltjenesten.

NINA har ansvar for oppbygning, kvalitetssikring, oppdatering og sammenstilling av resultatene i denne databasen. Statens Naturoppsyn (SNO) har ansvaret for den praktiske delen av registrerings- og kontrollvirksomheten. Alle kontroller rapporteres fortløpende under «Fjellrev» i Rovbase. Overvåkingsprogrammet for fjellrev eies av Miljødirektoratet, som også finansierer tiltakene for å bevare fjellreven i Norge.

• Les mer om fjellrev på Nina.no
• Les mer om fjellrev på Miljøstatus

Hør også podkast om fjellreven:

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Det har blitt færre villaks i Vosso. Gener fra oppdretts­laks tar knekken på den

• 

  Milliarder av småkryp invaderer oss via hageplanter

• 

  Slik kan du være med å overvåke rovdyra i Norge

• 

  – Imponerende at overvåkingen av gaupa i Norge er så god

• 

  Jakten på nordlys setter spor i naturen

• 

  Koraller i norske farvann: – Det kan ta århundrer å bygge opp nye samfunn dersom de blir ødelagt

Les flere artikler fra NINA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER