Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Forskere setter inn droner og helikopter for å finne pukkellaksen
Flyfoto er forskernes nye verktøy.
Pukkellaksen kan være en trussel mot den atlantiske laksen.
(Foto: Eva Thorstad / NINA)
Foto tatt fra helikopter og droner brukes allerede for å kartlegge hvor villaksen gyter.
NINA-forskere har videreutviklet metoden for å få bedre oversikt over hvor i elva den uønskede pukkelaksen formerer seg. Nå skal de teste ut metoden i Altaelva.
Frykter at pukkellaksen påvirker villaksen
– Pukkellaksen gyter i Altaelva fra tidlig i august, og det er sett levende pukkellaks i elva gjennom hele måneden.
Det sier tidligere forsker og initiativtaker til prosjektet, Tor Heggberget.
Så langt har forskerne registrert at den gyter i hele strekningen hvor det er laks. Undersøkelsene tyder også på at pukkellaksen gyter på de samme stedene som villaks, sjøørret og ørret som står permanent i elva.
Frykten er at de store mengdene av pukkellaks påvirker gytingen til villaksen og ørreten negativt, men foreløpig vet forskerne lite om effekten.
– Ved å registrere pukkellaksens gyteaktivitet håper vi å få verdifull informasjon om dette, forteller prosjektleder og forsker Line Sundt-Hansen i NINA.
Hovedmålet med undersøkelsen er å analysere mulig overlapp av områder hvor pukkellaks, villaks og sjøørret gyter. Ved hjelp av fotografier tatt fra lufta kan forskerne registrere gytegroper og gytefelt. De kan også se levende og død pukkellaks.
Metoden kan være aktuell for flere elver
De foreløpige resultatene tyder på at den gytende pukkellaksen blander seg med ørret i større grad enn med villaks.
Forskning gjort i Russland tidligere viser at pukkellaksen kan bli en konkurrent også for villaksen, hvis mengden pukkellaks øker.
Forskerne vil vite mer om hvor mye sammenblanding det er mellom de tre artene i Altaelva når gyteperioden for laks er ferdig i slutten av oktober.
Håpet er at metoden for å registrere pukkellaks også kan brukes i andre elver hvor den fremmede og uønskete arten gyter.
Prosjektet i Altaelva finansieres av Miljødirektoratet.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
