De lever i plenen din, har fem hjerter og er pakket med muskler. En av artene kan bli tykk som en lillefinger

Meitemark er ikke bare meitemark, kan Reidun Pommeresche fortelle. Hun forsker på meitemark og jord ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK).

Enkelte arter holder seg mest på samme sted. Som i jorda under en busk eller et tre i hagen din. Andre er mer nomadisk anlagt.

Og jord er ikke jord for meitemarken. Noen liker matjord med planterester og husdyrgjødsel, mens andre holder seg helst i komposten.

Stormeitemarken er størst

Stormeitemarken er størst. Den blir omtrent 30 centimeter lang og kan bli tykk som en lillefinger, ifølge Miljølære.

– Stormeitemarken tapetserer veggene i gangene sine med ekskrementer og slim. Disse meitemarkgangene blir veldig fine drensrør og luftekanaler i jorda.

Stormeitemarkens ganger kan være så dype som tre meter.

Du kan være heldig og se stormeitemarken når den kommer opp til overflaten. Det gjør den nemlig ganske ofte for å finne mat. Det er nok likevel lettere å se spor etter den.

– Den liker best å ha halen i gangen sin. Så samler han inn planterester og annet i en stor ring rundt åpningen sin, sier Pommeresche.

Du kan faktisk se det selv om du er observant.

Kommer helst opp til bakken om natta

Om høsten ligger det et jevnt lag med løv strødd på bakken under et tre. Om våren ligger bladene kanskje i tydelige, små hauger.

– Og hvis du tar vekk en slik haug, vil du se at det er en meitemarkgang under der.

Fordi den gjør seg flid med gangene sine, er stormeitemarken ikke så glad i at jorden blir pløyd eller bearbeidet for ofte. Derfor er den vanligst på steder med stabil vegetasjon.

Stormeitemarken er en natterangler. Den tåler lite sollys og varme og liker seg best når det er fuktig.

– Det gjør at de oftest kommer opp om natta, og noen ganger når det regner.

Når meitemarken kommer opp av jorda, er det kanskje av litt andre grunner enn de fleste tror.

Møtes for å bytte gener

– Når det regner, kommer de opp hovedsakelig for at de skal finne seg en ny plass å være. Samtidig skal noen finne seg en make å pare seg med, sier Pommeresche.

– Det er best for marken at den er på overflata når det regner. Den dør fort av uttørking og UV-stråling. Dryppingen av regn indikerer at det er trygt å komme opp.

Noen fugler har til og med lært seg å dunke nebbet i bakken eller lage dryppelyder med føttene for å etterligne lyden av regn og lure til seg et proteinrikt måltid, forteller Pommeresche.

– Marken har ingen form for avstandssyn og kryper på bakken basert på andre sanser. Noen finner vi derfor på asfalt og grusvei når det plutselig blir sol igjen, fordi de ikke da hadde noe sted å grave seg ned. Om de kommer seg til en grøftekant eller plen, graver de seg ned igjen.

Apropos paring: Meitemark er tvekjønnet, men parer seg vanligvis likevel for å utveksle sædceller. Slik blir avkommet mer robust - de unngår innavl. Etter paring kan begge meitemarkene legge egg, som kalles kokonger.

Drukner ikke

Pommeresche knuser myten om at meitemarken kommer til overflaten fordi den kan drukne når det regner.

– Meitemarken kan egentlig leve flere uker i vann, så lenge det er oksygen i det.

Meitemarken har nemlig ikke lunger, men tar opp oksygen gjennom huden. Det gjør også at den trenger fuktighet på huden for å klare å ta det opp.

– Meitemarken er en veldig god jordarbeider og jordblander når det er fuktig. Derfor trives den også godt mange steder i Norge, sier Pommeresche.

Liker ikke frost

I Norge finnes meitemark fra sør til nord, i øst og i vest. Men hvor høyt til fjells den lever, er vi per i dag ikke sikre på, sier Pommeresche.

Men vi vet at den må ha plussgrader for å fungere. Er telen for dyp, som i høyfjellet, trives ikke meitemarken.

Om vinteren trekker den dypere ned i jorda for å unnslippe frosten.

Mildere klima gjør at det er flere arter i Sør-Norge enn lenger nord - og da spesielt i lavtliggende strøk. I alt har vi minst 19 arter i Norge, ifølge Store norske leksikon.

Velger forskjellige steder

Meitemarkene utnytter ulike nisjer. Noen finner du i næringsfattige miljøer med sur jord, som stubbemeitemarken. Bekkemeitemarken lever, som navnet tilsier, langs kanten på en bekk. Den er spesielt godt rustet for et vått miljø.

I komposthaugen finner du kompostmeitemarken. Den liker jorda ordentlig næringsrik, sier Pommeresche. De to artene kompostmeitemark vi har i Norge, samler seg der det er mye organisk materiale i en haug.

– Disse har jeg funnet veldig sjelden i åker og eng. Har du jorddekke i hagen og et tykt lag plengress, kan de også trives. Men i dyrka jord, som med korn eller grønnsaker, blir det fort for lite mat til at de trives der.

Gråmeitemark er vanligst

Med et litt trent øye kan du se forskjell på de vanligste artene meitemark. Kompostmeitemarkene har for eksempel en mørk og litt burgunderrød farge. Når den strekker seg, blir det lyse ringer mellom hvert ledd, derfor også kalt tigermark.

Gråmeitemark og rosameitemark kan du finne i plenen din og i alle typer dyrket mark. Du ser dem sjelden på overflaten.

De spiser seg gjennom stadig ny jord og lager nye ganger som de sjelden kommer til å bevege seg i på nytt. Og det de spiser, kommer ut igjen i andre enden som fin, næringsrik jord. Disse artene er de beste jordblanderne vi har.

Pommeresche har forsket på hvor driftige de er.

– Hvis du har 230 mark på en kvadratmeter jord, kan disse sammen ete seg gjennom 20 kilo med jord på ett år, sier Pommeresche.

230 mark per kvadratmeter er en normal mengde, ifølge forskeren. Men du kan også ha flere ganger så mange om jorda er næringsrik og gunstig for meitemarken.

Hun har funnet opp til 900 i eng med gress og kløver på mellom null og 20 centimeters dybde.

Det er gråmeitemarkene som klarer å spise så mye jord. Stormeitemarken bruker lenger tid fordi den legger ned en så stor innsats i å lage de mer permanente gangene sine.

Taustump med avanserte funksjoner

Meitemarken gjør altså en viktig jobb med jorda. Den gjør den luftigere, gjødsler og flytter rundt på næringsstoffene. I tillegg tenker mange på meitemarken som agn til fiske. Hva tenker meitemarkforsker Pommeresche om det? Er det litt inhumant?

Pommeresche vil helst ikke tenke så mye på det.

– Den ser jo bare ut som en liten taustump. Ikke har den øyne eller andre søte egenskaper som finnes hos dyr man gjerne får et forhold til.

Likevel har den mange sanser og egenskaper vi tenker på som ganske avanserte, sier forskeren.

– Meitemarken er det første av de virvelløse dyrene som har et lukket blodsystem. Og de har fem hjerter som pumper blodet rundt. Og selv om de ikke ser, har de fullt av sanseceller. De klarer å lukte seg rundt og å finne organisk materiale uten lys nede i jorda.

Kompostmeitemarken har forresten en god forsvarsmekanisme mot å bli spist. Fra en liten, gul pose på bakparten kan den skille ut en gul væske som lukter og smaker vondt.

– Derfor er det også noen som mener at kompostmeitemarken ikke er god å fiske med.

Meitemarken har muskler og klør

Meitemarken har ikke noe skjelett. Det er væsken inni kroppen som sammen med muskler strammer opp meitemarken og får den til å bevege seg, forklarer Pommeresche.

Muskler har den derimot mye av. Det er slik den myke krabaten klarer å kile seg ned i jorda og videre ned og bort.

Det er ringmuskler som gjør marken tynn. Langsgående muskler som trekker marken sammen, så den blir kort og tykk. Musklene ses som ringer rundt kroppen. Spesielt kraftige er de på framkroppen.

Noen ørsmå børster hjelper meitemarken å bevege seg framover eller hindrer den i skli bakover.

Prøver du eller en fugl å dra en meitemark ut av jord, vil den også bruke disse børstene til å klore seg fast i jorda, slik at den kanskje slipper å bli spist.

Fredelige typer

Meitemarken har ikke tenner, men en krås – omtrent som hos fugler.

Denne muskelmagen inneholder sandkorn som knuser det meitemarken spiser av planterester, mikroorganismer og jord. Det som kommer ut er både rikt på plantenæring og jordkarbon.

Den kan leve i mange år. Det har blitt funnet 12 år gamle stormeitemark i det fri.

I fangenskap har den blitt over 30 år. De andre meitemarkartene reproduserer raskere og lever ikke like lenge. De kan bli om lag fire år gamle.

– Men mange ønsker å spise de proteinrike markene, så til vanlig er et par år et langt meitemarkliv, sier Pommeresche.

LES OGSÅ

Hva er egentlig jord?

Alt er ikke som det burde være med jorda i landbruket

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på