Da russerne invaderte Tsjornobyl, sto viltkameraene på

Andreas Zedrosser er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han var veileder for Kudrenko og skjønte at de satt med noe helt spesielt. 

– Vi tenkte at dette er en unik mulighet til å se hvordan dyr reagerer på krig.

Vi vet ganske mye om hva krig gjør med landskapet, sier Zedrosser.

– Men krig forandrer ikke bare landskapet, men også adferden til dyrene i det.

– Det ble et fullstendig uplanlagt eksperiment.  

Nå er studien publisert i tidsskriftet Science. 

– Det er viktig å si at jeg ikke ønsket å få disse dataene, sier Svitlana Kudrenko.

Hvordan krigen har påvirket henne som forsker, er en lang historie, sier Kudrenko. Nå oppholder hun seg i Polen.

Tsjornobyl-området er i seg selv interessant for forskere som jobber med økologi og ville dyr.

Etter atomkatastrofen i 1986 ble et område på 2.600 kvadratmeter stengt av for mennesker.

I etterkant har naturen begynt å ta tilbake området. Det foregår en prosess som på engelsk kalles rewilding.

– Det er satt ut villhest, przewalskihest, sier Andreas Zedrosser.

– De store rovdyrene var enten borte eller fantes i veldig små populasjoner, og de har bygget seg opp.

– Det er også en del mindre dyr som har flyttet inn, sier Andreas Zedrosser.

Ulv, rev, gaupe, villsvin, elg, europeisk bison og mårhund er blant dyrene en kan finne i Tsjornobyl.

Naturmangfoldet har fått blomstre i det avstengte området etter ulykken, sier Zedrosser.

– Tsjornobyl er et fantastisk eksempel på hvor motstandsdyktig naturen kan være hvis den bare får lov til å slippe til.

Viltkamerabilder fra før, under og etter okkupasjonen

Viltkameraene i Tsjornobyl fanget også bilder året før okkupasjonen, i 2021. 

– Dermed hadde vi ikke bare data fra før, under og etter okkupasjonen, men også fra nesten samme periode året før, sier Richard Bischof. 

Han er professor ved NMBU og ekspert på å drive forskning med viltkameraer. 

– Kameraene lar oss få en titt inn i livene til dyrearter i deres naturlige habitat. 

– Vi får dokumentasjon for en art i et område på et bestemt sted. Vi kan ofte se på bildene hva dyrene gjør. Bildene er tatt med en tidskode, så det forteller oss ikke bare hvor, men når på døgnet de blir tatt bilde av. 

Forskerne har undersøkt om noe ved dyrenes adferd endret seg da området ble okkupert. 

De lagde en skala som viste hvor intens konflikten var per dag under okkupasjonen av Tsjornobyl. De gjorde intervjuer og fulgte med på militær aktivitet. De brukte satellittdata fra NASA som viste endring i temperatur fra branner og eksplosjoner. 

– Det var vinter og for tidlig med naturlige skogbranner i området. Dermed hadde brannene menneskelige årsaker, sier Svitlana Kudrenko. 

Slik kunne forskerne undersøke dyrenes reaksjon sett i sammenheng med konfliktens intensitet. 

Endret døgnrytme

En av effektene forskerne så, var at enkelte arter reduserte sin aktivitet om natten når kampene var intense.

Noen arter ble litt mer aktive om dagen. Dette var arter som var aktive om natten under uforstyrrede forhold 

Dette er en av de mest markante observasjonene, sier Bischof. Han syns kanskje det er litt overraskende.

Men dyreartene reagerte forskjellig. 

– Rådyr ble mindre aktive da den militære aktiviteten økte, sier Kudrenko. 

Det ble observert færrest rådyr dagen etter at russerne trakk seg tilbake. Det syns Kudrenko var interessant. Det var trolig knyttet til at ukrainske styrker gikk gjennom og sikret området. 

En av artene som reagerte ganske sterkt under okkupasjonen, var hjort.

– Hjorten pleide å være mer nattaktiv. Med krigsaktivitet ble den kanskje mer urolig og dermed mer aktiv om dagen. Det samme gjelder rev, sier Zedrosser.

Samtidig var det nyansert. På dagene med mest branner og eksplosjoner var hjorten mer aktiv på natten igjen.  

Haren ble også observert oftere når det brant om nettene. 

– Var resultatene som dere hadde forventet? 

– Vi hadde nok forventet at all aktivitet ble redusert. Men hjorten reagerte ikke slik, for eksempel. Det ser ut som at artene har litt forskjellige strategier for hvordan de forholder seg til den type stress, sier Zedrosser.

– Men at de reagerte, er åpenbart.

Landskapet er helt forandret

Kudrenko håper det blir mulig å fortsette forskningen på de ville dyrene i Tsjornobyl. Det er likevel vanskelig å få støtte, sier hun.

– Det er ganske risikabelt å gjøre feltarbeid i Tsjornobyl nå. 

Hun var tilbake i fjor. 

– Det er et militært landskap på grunn av grensen mot Belarus i nord, så det er helt forskjellig fra før krigen. 

Forskerne kjenner ikke til gode data fra andre steder i Ukraina om hvordan krigen påvirker ville dyr. Men Kudrenko sier krigen trolig har stor påvirkning, både på dyr og natur. 

– Ja, selvfølgelig. Først og fremst, dyr blir drept. Spesielt i Sør-Ukraina ved kysten, Øst-Ukraina og i Nord-Ukraina på grensen med Russland og Belarus på grunn av militær aktivitet. I tillegg er det ganske mange områder som har landminer. 

Krig kan ha varierende effekter 

Hva sier tidligere forskning om effekten av krig på dyrelivet i et land? 

– Det er på en måte intuitivt at direkte krigshandlinger forstyrrer adferden til dyr, sier Richard Bischof. 

Men tidligere studier har gjerne vært gjort i forbindelse med militære øvelser, ikke under faktisk krig. 

Generelt kan krig og konflikt påvirke ville dyr. Ikke alltid på negative måter. 

Bischof sier det er to sider av saken. I krig kan dyrene bli mer forstyrret av folk, maskiner og militær aktivitet. I andre områder kan det bli færre folk på grunn av langvarig konflikt. 

Han trekker frem omstridte områder mellom India og Pakistan, og den demilitariserte sonen mellom Nord-Korea og Sør-Korea. Langs grensen mellom Nord- og Sør-Korea er det en sone som er strengt bevoktet. Der ligger det også landminer. 

Sjeldne dyr får leve i fred - midt mellom konflikten

– På begge sider står det kanoner og peker mot hverandre, mens i midten er det en buffersone som er helt ubenyttet. Det har blitt et hotspot for biodiversitet, sier Andreas Zedrosser.

Mellom Nord- og Sør-Korea er det dokumentert over 6.000 arter av planter og dyr. Her lever truede arter som moskushjort, japantrane og kragebjørn. Kanskje også den ekstremt sjeldne sibirtigeren. 

I mer lokale og regionale konflikter kan det også slå motsatt vei. Konflikt kan føre til økt fattigdom og mer jakt på ville dyr. For eksempel gjelder dette i Afrika, påpeker forskerne.

– Jakttrykket øker fordi folk trenger mat. Dyr som er verdt en del penger, som elefanter eller neshorn, kan bli brukt av krigsherrer for å tjene penger, sier Zedrosser.

Kilde: 

Svitlana Kudrenko, m. fl.: «Changes in wildlife activity patterns in response to war in Ukraine», Science, 18. juni 2026. 

Video:  Kateryna Korepanova

LES OGSÅ

Sjeldne bilder: Truede dyr trives i forbudt sone ved Nord-Korea

 Derfor står så mange migrerende dyr i fare for å bli utryddet

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på