Hele arten består av ett kjønn: hunner. De formerer seg ved å lage kopier av seg selv.
Slik har disse fiskene holdt det gående i 100.000 år.
På engelsk kalles arten Amazon molly. Det er ikke fordi de lever i Amazonas. De er oppkalt etter amasoner, krigerkvinner i gresk mytologi.
Egentlig skulle arten ha dødd ut for lengst. Genetisk teori tilsier at uheldige mutasjoner burde ha bygget seg opp gjennom århundrene og gjort fisken ute av stand til å overleve.
Poecilia formosa hører til i familien levendefødende tannkarper. I denne gruppen finnes populære akvariefisk som guppy, mollyer og sverddragere.
Amasone-mollyene begynte som en hybrid mellom to andre arter for rundt 100.000 år siden, ifølge en studie fra 2018.
De to artene Poecilia mexicana og Poecilia latipinna paret seg og fikk unger i ferskvann nær byen Tampico i Mexico.
Ungene ble ikke sterile, slik hybrider kan være. De kunne heller ikke reprodusere seg videre på vanlig måte.
Amasone-fiskene får unger ved en spesiell form for aseksuell reproduksjon kalt gynogenese.
Fiskene parrer seg med beslektede arter. Dette trigger utviklingen av egg, men hannens DNA blir ikke en del av embryoet. Isteden utvikler egget seg bare med arvemateriale fra mor og blir en klone av hunnen.
– Uten sex har de ingen mulighet til å senke nivået av mutasjoner, det bare øker over tid, sier Micah Dunthorn.(Foto: Naturhistorisk museum i Oslo)
Feil hoper seg opp
Micah Dunthorn er professor ved Naturhistorisk museum i Oslo. Han bekrefter at formeringen hos denne fisken er uvanlig, selv om det også er noen øgler og salamandere som ikke har hanner.
Det å bare lage kloner av seg selv, er normalt ingen noen god overlevelsesstrategi for en art.
– Hvis du blir aseksuell, er det en rask billett til utryddelse, sier Dunthorn.
– Over tid dannes det dårlige mutasjoner.
Annonse
Klonene har ingen enkel måte å luke bort disse feilene på. Individer med få mutasjoner dør nå og da av tilfeldigheter, og skadelige mutasjoner hoper seg opp hos arten. Denne teorien kalles Muller's ratchet.
– Uten sex har de ingen mulighet til å senke nivået av mutasjoner, det bare øker over tid.
Videre må arten håndtere endringer i miljøet og parasitter. Når individene er kloner, er den genetiske variasjonen svært liten. Så å si alle er like sårbare for endringer.
Så hvordan har amasone-fiskene overlevd? Den nye studien i Nature peker på en prosess som reparerer gener.
Forskerne bak den nye studien har gjort grundige genetiske undersøkelser av amazone-mollyene og deres opprinnelige foreldrearter.
De fant ut at, ja, mutasjoner har hopet seg opp raskere hos amasone-fiskene enn hos foreldreartene. Men genene fortsatte å fungere greit.
Forskerne oppdaget at dette skyldes en DNA-reparasjonsmekanisme der DNA fra et kromosom kopieres og limes inn i et annet.
– Løser problemet
Denne typen kopiering skjer gjerne hvis man har et kromosom fra faren og et fra moren og det er en dårlig mutasjon i for eksempel et område av farens kromosom, sier Dunthorn.
Da kan genet fra moren brukes som mal for å overskrive feilen. Det blir større likhet mellom kromosomene.
– Dette skjer hele tiden, sier Dunthorn.
Annonse
Men hos amasone-fiskene har dette skjedd svært mye.
– De bruker et molekylært maskineri som allerede er der og kjører det på høygir.
Tusenvis av genvarianter som varierer hos foreldreartene, er like hos amazone-fisken, forklarer Waldir M. Berbel-Filho i en kommentarartikkel i Nature. Det tyder på mye «kopier og lim inn».
Micah Dunthorn synes den nye studien er interessant.
– Den løser problemet med hvordan disse fiskene klarer å overleve uten seksuell formering.
