Verdens største og mest prestisjefylte konkurranse for naturfotografi, Wildlife Photographer of the Year, har kåret årets vinnere.

Årets hovedvinnerbilde viser en sjelden brunhyene som i nattens mørke vandrer gjennom den forlatte diamantgruvebyen Kolmanskop, sør i Namibia. Den er på vei mot kysten, der hyenene jakter på pelssel-unger.

I begrunnelsen trekker juryen fram at bildet viser hvordan naturen kommer tilbake når menneskene forsvinner.

– Dette var en gang, men er ikke lenger, et menneskedominert miljø, forklarer juryleder Kathy Moran i en pressemelding.

– Etter at gruvearbeidere forlot byen, har dyrelivet tatt over. Gjenbefolket den, om du vil. Er det fortsatt en by? Det ser sånn ut for meg – den er bare ikke lenger vår.

Dette er 61. gang den store fotokonkurransen arrangeres. Juryen har i år gått gjennom mer enn 60.000 innsendte bilder fra naturfotografer over hele verden. Vinnerne er nå offentliggjort i en seremoni på Museum of Natural History i London.

Det er så mange som 100 vinnerbilder. Her kan du se et utvalg:

Foreldreløs kjempemaursluker 

På et rehabiliteringssenter i Brasil henger en kjempemaursluker-unge i hælene på dyrepasseren sin.

Ungens mor er nettopp blitt drept i trafikken – en av de viktigste årsakene til at bestanden av kjempemaurslukere har gått merkbart ned i landet.

På rehabiliteringssenteret prøver dyrepasserne å lære foreldreløse unger å overleve i naturen, slik at de etter hvert kan settes ut igjen.

Murene i sitt rette element 

Murener lever vanligvis under vannflaten, men arten Gymnothorax pictus er spesielt tilpasset tidevannssonen og kan jakte over vann i opptil 30 sekunder om gangen.

Naturfotograf Shane Gross’ bilde er årets vinner i kategorien «Dyr i sitt miljø».

Lynrask lady 

Silkehegren skal akkurat til å hakke byttet i seg da en rask ladyfisk, Elops, bryter vannflaten og snapper fisken rett foran nebbet på den langhalsede fuglen.

Bildet er kåret til vinner i kategorien «Atferd: Fugler».

Flamingo på menyen 

Det mellomstore kattedyret ørkengaupe er kjent som fuglefanger, men at den jakter flamingoer er så godt som aldri dokumentert.

Nå har naturfotograf Dennis Stogsdill foreviget det brutale fenomenet på vakrest mulig vis.

Dvergløvfrosker i felles paring 

Hannene kaller på hunnene med korte, skingrende lyder, og plutselig samles en gjeng dvergløvfrosker i en spektakulær paringsseanse. Opptrinnet utløses av kraftig regn og varer i noen få timer.

Fôringstid

Det blir kaos på sjøen når måker strømmer mot fiskefartøy for å ta del i fangsten.

Med bildet sitt ønsker den norske naturfotografen Audun Rikardsen å rette oppmerksomheten mot den stadige konflikten mellom sjøfugler og fiskeindustrien.

Smarte kjøttetende planter 

Kjøttetende planter lyser opp i den mørke regnskogen. De glupske plantene absorberer solens ultrafiolette stråler og sender dem ut igjen som farget lys. Sammen med dufter og nektar tiltrekker de seg på denne måten insekter. De stakkars byttedyrene møter døden i plantens fordøyelsesvæske.

Neshornets redning 

Nordlig stumpneshorn er svært sjeldne og står i akutt fare for å dø ut. De to siste gjenlevende dyrene av arten kan ikke få unger, men det er fryst ned både egg og sæd.

Prosjektet BioRescue ville finne ut om assistert befruktning kan redde arten. De lyktes med å overføre et foster av arten sørlig stumpneshorn til en surrogatmor. Fosteret fikk en infeksjon og overlevde ikke, men forsøket viser at assistert befruktning kan fungere for neshorn.

LES OGSÅ

Det er bare to nordlig stumpneshorn igjen. Kan de reddes med assistert befrukting?

– Øyeblikket var uvirkelig, sier fotograf. Se bilder som vant fotokonkurranse her

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Mest lest

• 

  Sprer seg nordover i Europa: Dreper trær og kan gi puste­problemer og utslett

• 

  Fedme handler lite om stillesitting, mener forskere

• 

  Over 600 år gammelt tyvegods funnet i fuglereir

• 

  Astronomene har aldri før sett en planet legge på seg så raskt

• 

  Dette fant arkeologene under gulvet i Stavanger domkirke fra 1100-tallet