Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

CO2 forårsaker nyrestein hos oppdrettsørret

Forskere ved Nofima har sjekket hva karbondioksid i vannet har å si for utvikling av nyrestein hos regnbueørret i oppdrett. Det er en soleklar sammenheng, viser forskningen.

Røntgenbilde av regnbueørret uten nyrestein (øverst) og med alvorlig nyrestein (nederst).
Publisert

Settefisk er fiskeyngel som settes ut for videre vekst til slakteferdig størrelse. Nå har forskere funnet at jo høyere konsentrasjon av karbondioksid (CO2) det er i vann på settefiskstadiet, jo høyere andel av fisken får nyrestein (også kalt nefrokalsinose). 

Det er også en klar sammenheng mellom konsentrasjon av karbondioksid og hvor alvorlig lidelsen blir.

Hvorfor er det karbondioksid i vannet?

I settefiskstadiet oppdrettes regnbueørret (og laks) i kar i ferskvann på land. Hvis tettheten av fisk er høy og vannutskiftingen lav, blir karbondioksidnivået høyt. 

Når fisken puster tar den opp oksygen over gjellene og skiller ut karbondioksid. I praksis er det derfor alltid noe karbondioksid i vannet i et oppdrettskar.

Det er viktig å holde konsentrasjonen så lavt at det ikke skader fisken. Nofima har forskning som gir svar.

I tillegg til å diagnostisere laks i røntgenlaboratoriet til Nofima på Sunndalsøra, kan Kirsti Hjelde gjøre det i felt.

– Fisken kan se kjempebra ut på utsiden, men ha helt ødelagte nyrer

Nefrokalsinose er en raskt økende nyresykdom hos laksefisk i oppdrett. Nyrene skal rense blodet, og er et av fiskens største bloddannende- og immunologiske organer. 

Når smolten settes ut i sjø med defekte nyrer, håndterer den utfordringene i sjø dårligere. Selv om konsentrasjonen av karbondioksid der er svært lav.

– Det er usikkert hvor smertefullt det er, og når det blir virkelig alvor. Fisken kan se kjempebra ut på utsiden, men ha helt ødelagte nyrer, sier veterinær Kirsti Hjelde i Nofima. 

Hjelde har vært med på å videreutvikle røntgendiagnostikk som gjør at man kan avdekke nyrestein på levende fisk.

Det har lenge vært antatt at karbondioksid har effekt på utvikling av nyrestein, og en generell anbefaling til oppdrettere er å ha under 15 milligram karbondioksid per liter vann i settefiskanlegg. Men anbefalingen har ikke vært godt nok dokumentert. 

Nå viser Nofimas forskning at 13 milligram CO2/liter vann gjør at 5 prosent av regnbueørreten utvikler nyresten. Når fisken ble oppdrettet i vann med 26 milligram CO2/liter utviklet mer enn 40 prosent av fisken nyresten.

– Våre resultater viser at CO2-verdier på 13 milligram/liter og over øker risikoen for nefrokalsinose hos regnbueørret, sier Ingrid Lein i Nofima.

Omfang og alvorlighet av nyrestein stiger jevnt når konsentrasjonen av CO2 øker. Lein er nøye med å presisere at hun ikke tror karbondioksid er eneste årsak til nyrestein hos regnbueørret, men at det åpenbart er en svært viktig faktor.

– For laks vet vi at bildet er mer sammensatt, men det er all grunn til å tro at karbondioksid er en viktig del av årsaksbildet også hos laks, sier hun.

Ingrid Lein har vært ansvarlig for forsøkene der Nofima studerer nyrestein hos regnbueørret.

Metoden er nøkkelen til mer kunnskap

Andre Meriac har medvirket til å få på plass et system for å måle effekt av ulike faktorer for nyrestein hos regnbueørret.

Bak de konkrete resultatene fra forskningen ligger det metodeutvikling som startet i regi av senteret CtrlAQUA (et senter for forskningsdrevet innovasjon) for noen år siden. 

Nofima har nå videreutviklet metoden gjennom forsøk ved forskningsstasjonen på Sunndalsøra.

– Vi har nå et system hvor vi klarer å indusere nyrestein hos regnbueørret og måle effekten på fisken. Med dette oppsettet blir det lettere å undersøke andre risikofaktorer, interaksjoner og tiltak mot nyrestein hos oppdrettsfisk, forteller André Meriac i Nofima.

Han håper oppdrettsnæringen vil grave dypere i årsakene til nefrokalsinose, og er klar til å bistå med å avklare årsaker og bidra til friskere oppdrettslaks i kommersielle anlegg.

Ny metode skader ikke fisken

For å måle effekten av ulike behandlinger, bruker Nofima røntgen på levende fisk i stor skala. Med røntgen kan forskerne se nyresteinene. De er som krystaller i nyrene.

 Tidligere har man måttet bruke uttak av vevsprøver og avliving av fisken for å studere nyren.

– Med røntgen slipper vi å skade fisken. I dette forsøket tok vi røntgenbilde av alle individene før de ble satt i sjø, og vil ta nye røntgenbilder ved avslutning av forsøket for å se hvordan behandling i settefiskstadiet har påvirket hvordan fisken klarte seg i sjø, sier Hjelde.

Om forskningen

Prosjektet heter Tidlig utvikling hos regnbueørret og handler om å finne svar på flere helseutfordringer hos regnbueørret. Prosjektleder er Grete Bæverfjord i Nofima.

Forskningen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), og er et samarbeid mellom Nofima og flere industriaktører i oppdrettsnæringen.

Målet med er å utvikle ny kunnskap om produksjonsbetingelser som vil bidra til normal utvikling og funksjon av hjerte, nyrer og gjeller hos regnbueørret, samt gi anbefalinger om “beste praksis” for oppdrett av liten ørret.

Prosjektet startet i 2023, og avsluttes høsten 2026.

Fakta om forsøket som omhandlet nyrestein:

  • Fisken ble startfôret (12°C) i ferskvann hos Nofima på Sunndalsøra i april 2024. Ved 15 gram størrelse ble fisken delt i fem grupper som fikk ulik tilsetning av CO2: 0, 10, 15, 20 og 25 milligram CO2/liter. Faktisk konsentrasjon av CO2 i karene var 7, 13, 17, 22 og 26 milligram CO2/liter.
  • Etter 3 måneder ble fisken som da var cirka 100 gram transportert til Havforskningsinstituttet i Austevoll, hvor den holdes i forsøksmerder til den når en størrelse på cirka 4 kg.
  • Fisken ble diagnostisert med røntgen ved oppstart av forsøket, ved avslutning av ferskvannsfasen og etter 4 måneder i sjø. Den skal også diagnostiseres ved avslutning av forsøket i oktober 2025.
Powered by Labrador CMS