Helt fra Florence Nightingales tid og enda før det har det blitt ført statistikk over dødelighet. For mennesker og etter hvert for dyr. Mye av de samme metodene for dødelighetsberegninger brukes både på mennesker og dyr. 

De siste årene har dødelighet på oppdrettslaks fått mye oppmerksomhet. Hva er egentlig poenget med dødelighetstall? Og hvordan kommer forskerne fram til tallene?

Hva skal vi med dødelighetstall?

Lars Qviller er forsker ved Veterinærinstituttet. Sammen med Christian Madsen, forsker og epidemiolog ved Folkehelseinstituttet deltar han i en ny episode av podcasten VET-podden. De forteller blant annet om hva vi egentlig skal med dødelighetstall og hvordan den historiske utviklingen av dødelighetsberegninger har vært.

Dødelighetstall blir blant annet brukt som en indikator på helse og velferd, enten det gjelder mennesker eller oppdrettslaks.

– Dødelighetstallene kan fortelle oss om helse- og velferdssituasjonen i oppdrettsnæringen. Stortingsmeldingen om dyrevelferd, som kom før jul 2024, trekker en direkte linje mellom dødelighet og velferd. Det er satt et forslag om et mål på fem prosent dødelighet. Og da er det viktig at vi har et dødelighetstall som kan relateres til helse og velferd i oppdrett, sier Qviller.

Han forteller at det alltid har vært et ønske om å holde dødeligheten nede i oppdrettsnæringen. En død laks er en tapt inntekt.

All fisk dør til slutt

Qviller understreker at etter hvert har det kommet inn helse- og velferdsperspektiver.

– I Norge har vi en god forvaltning hvor alle som driver med oppdrett skal rapportere inn hvor mye fisk de har. Og de skal rapportere inn svinn, hvor død fisk er en av de kategoriene. All fisken dør jo til slutt fordi den bli slaktet. Så når vi snakker om rapportering av død fisk, så er jo det fisken som dør før slakt, sier Qviller.

Dødelighetstall kan vise samfunnets forskjeller

Madsen forteller at dødelighetstallene sier noe om hvilke påkjenninger og utfordringer vi står i. Som for eksempel hvilke sykdommer som tar flest liv og hvilke forhold som må justeres.

– De sier også om andre ting for mennesker, som for eksempel om det er forskjeller etter sosioøkonomi, altså hvilke ressurser enkelte folk har, og om det er ulikheter etter ulike aldersgrupper eller ulike religioner. Dette er viktig for å se om tiltak som er iverksatt, har en ønsket effekt på forebygging i den grad vi klarer å få det til, forteller Madsen.

Hør på hele podkasten her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  – Vi kan ikke hvile på laurbærene selv om vi ikke har hatt sykdommen i Norge siden 1952

• 

  Nye mattrender: Kan vi få tak i mat fra alle verdens kroker i fremtiden?

• 

  Derfor fløy Nissen norske reinsdyr til Canada

• 

  – Utviklingen i oppdrettsnæringen har gått feil vei

• 

  7 millioner fisk døde i 2019. Nå vet forskerne mer om hvordan det skjedde

• 

  Knøttsmå insekter gir store helseproblemer hos sau og storfe

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER