Aaron John Spitzer forsker på arktisk politikk og styring ved Universitetet i Bergen.

Her svarer han på spørsmålene alle stiller seg nå.

Hvorfor er Trump så interessert i Grønland? 

– Jeg tror Trump er interessert i Grønland av rent egoistiske grunner. Han ser på det å «skaffe seg» Grønland som en slags prangende eiendomshandel, sier Spitzer. 

Forskeren mener at Trump tenker at det vil kunne få USA til å se større ut på kartet. Slik sikrer han seg et ettermæle som en imperiebygger.

Han tviler på at noen av Trumps militære eller nasjonale sikkerhetsrådgivere er interesserte i at USA skal overta Grønland. USA har hatt militærbaser på Grønland helt siden andre verdenskrig. 

– I en periode var faktisk Thule Air Force Base det nest mest folkerike, om ikke det mest folkerike, samfunnet på Grønland. I samarbeid med Danmark har USA lenge hatt nærmest fri tilgang til Grønland av sikkerhetshensyn, sier forskeren.

Grønland trenger altså ikke å være «amerikansk» for at de skal ha denne tilgangen. 

Hva tenker amerikanerne om interessen for Grønland?

– Jeg tror heller ikke at Trumps økonomiske rådgivere er interesserte i at USA skal overta Grønland, sier Spitzer. 

Spitzer viser til at Grønland ikke har noen påviste petroleumsforekomster og nesten ingen gruver. 

De har ikke noe spesielt som USA trenger eller ønsker seg økonomisk. Tvert imot: Økonomisk sett vil Grønland, i hvert fall på kort sikt, bli en kostnad for USA snarere enn en gevinst, ifølge forskeren.

– Bortsett fra Trump selv, er det nesten ingen amerikanere som er interesserte i Grønland, sier han.

I motsetning til andre deler av Trumps agenda, som deportasjon av papirløse migranter eller innstramminger mot «mangfold, likestilling og inkludering», finnes det praktisk talt ingen sterk folkelig støtte for ideen om å overta Grønland, forteller forskeren. 

– Dette er en besettelse som er helt særegen for Trump som person. For å oppsummere: USA vil ikke få noen militære, økonomiske eller politiske gevinster av å overta Grønland. Den eneste som vinner på dette er Trump selv.

Hva står på spill for Grønland?

– Grønland har brukt det siste halve århundret på å arbeide for å rulle tilbake dansk kolonisering. I et verst tenkelig scenario kan landet miste disse framskrittene og bli utsatt for amerikansk kolonisering, sier forskeren.

Spitzer peker på at dette er svært lite sannsynlig. Samtidig mener han Grønland ikke bare ser dette som en trussel, men også en mulighet.

Dersom Grønland skal bli en selvstendig stat – noe som er et mål for en stor del av befolkningen – trenger landet nemlig støtte, både militært og trolig økonomisk. 

– Trumps interesse for Grønland gir dem muligens et forhandlingskort. Det kan brukes enten til å forhandle fram en bedre avtale med Danmark eller til å inngå en avtale med USA, sier Spitzer.

USA har allerede tre selvstendige land som er i «Fri assosiasjon» med USA: Marshalløyene, Mikronesia og Palau. Disse tre landene klarer seg som selvstendige stater i stor grad nettopp på grunn av sin tilknytning til USA. 

– I teorien kunne Grønland gjort det samme. Det finnes absolutt grønlandske ledere som håper at hvis de spiller kortene sine riktig, kan Trumps interesse bli billetten til en mer fullstendig avkolonisering, sier forskeren.

Hvilken rolle spiller urfolks rettigheter og lokal politisk legitimitet? 

– Selvbestemmelse er en grunnleggende internasjonal rett. Alle folk har rett til selv å bestemme sin politiske framtid. Den kan ikke påtvinges dem. Enhver annen styreform er illegitim, sier forskeren. 

Selvbestemmelse står derfor i direkte motsetning til kolonialisme. Det gjelder både ytre kolonialisme, slik Afrika har opplevd, og indre kolonialisme, slik de fleste urfolk fortsatt opplever. 

Spitzer forteller at fordi grønlenderne er et urfolk, oppleves tanken på rekolonisering, særlig av amerikanere – som har en lang historie med indre kolonisering av urfolk i Nord-Amerika – som spesielt krenkende for mange. 

Hvorfor har Grønland blitt et geopolitisk brennpunkt akkurat nå? 

– I hovedsak på grunn av Trumps retorikk. Det er riktig at Arktis har blitt mer militarisert, særlig etter Russlands invasjon av Ukraina. Det er også riktig at Kina i økende grad er interessert i økonomiske muligheter i utlandet, inkludert i Arktis, sier Aaron John Spitzer. 

Arktis-forskeren mener at dersom det ikke hadde vært for Trumps svært personlige og særegne søkelys, er det ingenting ved Grønland akkurat nå som gjør det spesielt geopolitisk viktig.

Grønland har alltid vært viktig for arktisk sikkerhet – det har ikke endret seg og vil ikke endre seg, slår forskeren fast. 

Og det kan i en mer fjern framtid bli økonomisk viktig, men det er ingenting spesielt ved det nåværende tidspunktet, ifølge ham.

– Hvis Trump ikke hadde vært president, ville vi ikke ha snakket om Grønland, sier Spitzer.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Dette skjedde da innvandrere med høy utdanning fikk jobbe innen undervisning og forskning

• 

  Torsken trives i varmt vann. Men flere ting påvirker hvor den vandrer

• 

  Dette snakker stemmene i hodet om

• 

  Spesielt én i familien avgjør om du mister håret – og det er ikke faren din

• 

  Svartedauden var et norsk traume

• 

  Forsker: Politikere fyrer opp konflikter, men klarer ikke å slukke dem

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER