Annonse
Denne romerske sarkofagen ble gravd opp ved en verdensberømt kirke. Men skjelettet oppi var ikke fra romertiden
Hvem lå i den nesten 2.000 år gamle sarkofagen?
Publisert
Den dukket opp for første gang i 1820. Den digre sarkofagen ble da åpnet, skjelettet ble forstyrret og kisten ble lukket igjen. Der lå den urørt fram til 1869.
Den store, romerske sarkofagen er prydet med en stor latinsk inskripsjon:
Her står det at dette er et minne-innskrift for Valerius Amandinus, laget av Valerius Superventor og Valerius Marcellus til sin far, ifølge en ny studie om sarkofagen.
Men det er nok veldig lenge siden Valerius Amandinus lå oppi denne sarkofagen.
Sannsynligvis ble sarkofagen funnet en gang for mer enn tusen år siden og så gravlagt igjen på en kirkegård utenfor Westminster-klosteret i London.
Nå ligger praktkirken Westminster Abbey her. Det er her monarkene i Storbritannia krones, sist kong Charles III i 2023. Du kan lese mer om sarkofagen på kirkens hjemmesider.
Og på forskning.no kan du lese mer om hvorfor vi bruker romertall etter kongelige i Norge og Europa.
Sarkofagen ble altså gjenfunnet flere ganger av arbeidere i kirken. Først i 1820 og så igjen i 1869. Etter det har den stått utstilt på flere forskjellige steder i kirken, og den står utstilt der i dag.
Men sarkofagen har båret på en hemmelighet.
Fra da London var romersk
Selve sarkofagen, altså steinkisten, stammer fra sen romertid i Storbritannia, altså på 300-tallet, ifølge forskere.
Da het London Londinium og byen startet sannsynligvis som en romersk leir. Etter hvert ble det hovedstad i romerske Britannia. Det er massevis av fysiske rester fra Romerriket i dagens London, blant annet fra den gamle bymuren og et romersk bad.
Romerne trakk seg etter hvert ut av Storbritannia, og London måtte klare seg selv fra omtrent 410 e.Kr., ifølge London Museum.
Lokket på sarkofagen har et stort, latinsk kors på seg selv om det ikke er noe som tilsier at romeren som opprinnelig ble gravlagt oppi den, Valerius Amandinus, var kristen.
I en ny kunnskapsoppsummering om denne sarkofagen viser arkeologen Warwick Rodwell til undersøkelser og datering av skjelettet som lå oppi sarkofagen.
Dateringen gir liten tvil om når sarkofagen ble lukket igjen.
Gjenbruk av sarkofag
Sarkofagen har nemlig blitt brukt på nytt i middelalderen.
Annonse
En nylig radiokarbon-datering av levningene oppi sarkofagen stammer fra et menneske som levde en gang mellom 987 og 1052.
Du kan lese mer om hvordan radiokarbon-datering fungerer på forskning.no, men det handler om å måle radioaktiv karbon som gradvis endrer seg i for eksempel knoklene våre.
Og dette mennesket levde i middelalderen, mange hundre år etter at sarkofagen ble laget.
Et viktig menneske ble gravlagt her, og lokket ble laget på nytt. Så ble personen og sarkofagen gravlagt på gravlunden til klosteret.
Hvorfor munkene her valgte å bruke en romersk sarkofag er uvisst. Arkeologen peker på at det finnes flere kjente eksempler hvor viktige folk ble begravet i gamle romerske steinkister i England. Det kan ha vært et statussymbol.
Ifølge den nye forskningsartikkelen er det sannsynligvis en av abbedene som ledet klosteret her som ligger i kisten. Arkeologen peker på to mulige, kjente navn: Ælfwig, abbed mellom omtrent 993 og 1020 og Wulfnoth, som var abbed her mellom 1020 og 1049.
Hva som skjedde med den opprinnelige romeren i kisten, sier ikke historien noe om, men den latinske inskripsjonen har altså overlevd.
Kilde:
Warwick Rodwell, Westminster Abbey’s Roman Sarcophagus and its Afterlife, Journal of the British Archaeological Association, 2026
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
