Elever blir bedre i norsk og engelsk av å lære fransk

Fransk kan brukes til så mangt.

Å kunne flere språk er ettertraktet i en rekke bransjer i arbeidslivet. Det gjelder ikke minst dersom du har ambisjoner om en karriere i akademia eller i utlandet.

Likevel vurderer Utdanningsdirektoratet å redusere fremmedspråk som fransk, tysk og spansk til valgfag i studieforberedende opplæring.

Utdanningsdirektoratet har bedt om innspill til forslaget, som møter motbør, også i en lang rekke avisinnlegg.

Flere språkforskere og lærere mener undervisning i fremmedspråk som obligatoriske fag i studiespesialiserende er avgjørende for å gjøre elevene studieforberedte.

Det er ikke nok med engelsk.

Vi trenger demokratiske medborgere

Forskere hevder at det vil gå sterkt ut over samfunnets evne til å forstå og samhandle med utlandet dersom fremmedspråkenes stilling i skolen svekkes.

– Det er viktig med fremmedspråk i skolen fordi vi lever i en globalisert verden. Elevene må forberedes på internasjonale relasjoner, både i arbeidslivet og på andre områder i livet, mener Eva Thue Vold.

Hun er professor i fremmedspråkdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ved Universitetet i Oslo.

Menneskeheten står overfor store globale utfordringer, påpeker professoren.

Det er helt nødvendig med demokratiske medborgere som kan kommunisere på tvers av landegrenser, språk og kulturer, og som søker å forstå hverandre heller enn å dømme hverandre, mener hun.

Engelsk pluss morsmål holder ikke

Vold forteller at det er gjort en rekke behovsanalyser i Norge og i andre land. De får frem behovet for fremmedspråk i utenrikstjenesten og i andre sektorer.

De fleste arbeidsgiverne som blir spurt, ønsker seg ansatte med dobbel kompetanse.

– De ønsker seg ansatte som for eksempel har økonomi- eller ingeniørutdanning, og som kan fremmedspråk i tillegg.

Dette er et av de mest sentrale funnene som går igjen, ifølge Vold.

Utenriksdepartementet har et omfattende internasjonalt kontaktnett og en utstrakt bruk av fremmedspråk.

Forskerne Debora Carrai, Glenn Ole Hellekjær og Tone Holt Nielsen har nylig undersøkt bruken av og behovet for engelsk og fremmedspråk der.

De finner at selv om engelsk dominerer, brukes fremmedspråk som tysk og fransk mye i uformelle og sosiale sammenhenger. Selv om kompetansen i engelsk anses som høy, oppleves fremmedspråk som viktige.

Undersøkelsen viser at det er behov for bedre kunnskaper i fremmedspråk, avhengig av fagfelt og ansvarsområde. Ikke minst for å mestre interkulturell kommunikasjon og bygge sosiale relasjoner på tvers av landegrenser og kulturer.

Positiv vekselvirkning mellom fag

Lisbeth M. Brevik er professor i engelskdidaktikk ved Universitetet i Oslo.

Hun leder forskningsprosjektet LANGUAGES, finansiert av Norges Forskningsråd. Forskerne sammenligner engelsk- og franskundervisning.

De finner blant annet at elever mener det å lære fremmedspråk gjør dem bedre i språkopplæring generelt. Det gjelder også i språk de allerede kan, som norsk og engelsk.

– Vi vet at språk smitter, det viser flere studier. Vi må bli mye mer klar over den positive vekselvirkningen vi har mellom ulike språk og ulike fag, sier Brevik.

I prosjektet ser forskerne at fransklærere sammenligner fransk og engelsk i undervisningen, og at engelsklærere sammenligner engelsk og norsk. På den måten bygger også lærerne kompetanse på tvers av fag.

– Det å lære fremmedspråk handler like mye om å lære hvordan vi lærer språk, som å lære et spesifikt språk. Fagbegreper må læres i en rekke fag, og språkfag vil hjelpe elevene med det, sier professoren.

Hun mener at fremmedspråk tilfører de andre fagene ekstra bevissthet og forståelse, og at undervisning i fremmedspråk gjør elevene mer studieforberedte.

Gøy å lære fremmedspråk

Forskerne i prosjektet finner også at mange elever synes det er gøy å lære fremmedspråk.

Dette bekreftes i en ny studie hvor 96 elever ble intervjuet.

– Det er påfallende hvor mye glede elever trekker fram ved språkundervisningen når vi intervjuer dem, forteller Brevik.

Ferske funn viser at selv om elevene i fransk- og engelskundervisningen ikke alltid snakker med korrekt grammatikk eller finner riktig ord, er det ingen som sier at de ønsker å slippe å lære språket.

– De forteller at de liker å snakke på både engelsk og fransk. De skulle ønske at de fikk tid til å snakke mer i klasserommet, sier Brevik.

Elevene forteller at klasserommet oppleves som et "safe space", der de kan øve seg sammen med andre elever.

I en spørreundersøkelse som fem forskere inkludert Brevik nylig har gjort blant elever i Norge, England og i Frankrike, deltok over 800 elever.

70 prosent av de norske og franske elevene rapporterte at de identifiserer seg som flerspråklige. Blant de engelske elevene som svarte var det bare 36 prosent som identifiserte seg som flerspråklige.

– Dette handler om at det i England ikke er det samme søkelyset på å lære fremmedspråk, forteller Brevik.

Lokker arbeidslivsfaget elever bort fra språkfagene?

Gerard Doetjes er leder for Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen. Senteret er plassert ved Høgskolen i Østfold.

Han har forfattet to rapporter som viser at fremmedspråkene er under press også i ungdomsskolen.

Doetjes, Vold og Brevik mener direktoratets forslag i tillegg vil svekke rekrutteringen til lærerutdanning i fremmedspråk. Det samme gjelder yrker hvor gode ferdigheter i fremmedspråk er viktig.

– Fremmedspråkene er under press. Å gjøre fremmedspråk valgfritt i videregående skole vil forsterke dette. På sikt kan dette føre til at samfunnets evne til å samhandle med utlandet blir svekket, sier Doetjes.

Kilder

Sarah M. Eiene mfl.: Student Talk Matters: Student Voices and Perspectives on Classroom Talk in English and French Classes in England, France and Norway. Acta Didactica Norden, 2026.

Carrai, D. mfl.: L2 English and L3 Foreign Language Use and Needs in Foreign Affairs. HERMES - Journal of Language and Communication in Business, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  ‒ I en urolig verden trenger vi folk som kan språk. Likevel er fagene truet

• 

  Blir KI vår dommedag? Ekspertene strides

• 

  Slik vil forskerne lage cellegift med superkrefter

• 

  På jakt etter smertefulle bitt i forskningens navn

• 

  Norsk forsker designet satellittantenne. Nå skal den testes i rommet for første gang

• 

  Leseferdigheter: – Vi er nå i en alvorlig situasjon som samfunn, sier forsker

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER