Slik er forventningene annerledes til jenter enn til gutter i bokstavtro kristne trossamfunn

Gutter og jenter behandles forskjellig.

To jenter i hvite konfirmantkapper går bort fra kameraet i et grønt skogsområde.
Mange bokstavtro kristne trossamfunn praktiserer tradisjonelle kjønnsroller. Kvinner har ansvar for barna og familien.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

«Hva gjorde dere, hvor satt dere, satt dere i senga, tok han på deg?» spurte moren den ni år gamle datteren sin etter besøk hos en nabogutt. De er med i en læstadiansk menighet.

For datteren fikk ikke lov å leke med gutter, selv om de bare hadde sittet sammen og lest et blad.

Dette er en av fortellingene i Nova-rapporten En segregert barndom. Oppvekst i bokstavtro kristne trossamfunn i Norge. 

Ingrid Smette og Anja Bredal ved forskningsinstituttet Nova på OsloMet har intervjuet 28 unge voksne som har vært med i ulike kristne trossamfunn med sekteriske trekk.

Slike trossamfunn er ofte mannsdominerte, spesielt når det gjelder familie og kjønn.

Mannen er overhodet med ansvar for familien. Kvinnen skal ha ansvar for barna og hjemmet. 

Menn forventes også å sørge for at familien deltar i religiøse aktiviteter.

To kvinner poserer i en lys korridor med trepanel og glassdører.
Ingrid Smette og Anja Bredal har forsket på oppvekst i bokstavtro kristne menigheter.

«Litt rart syn på kvinner»

Fredrik Langeland er forskningsleder ved Nordlandsforskning. I fjor kom han med en rapport om erfaringene til unge som har brutt med kristne trossamfunn.

– Når de begynner å tvile på troen og på om de vil være med i trossamfunnet, er kjønn noe av det første de reagerer på. De begynner å se kritisk på reglene og normene rundt seg, sier Langeland.

Flere av mennene i Langelands rapport var frustrerte over forventningene til at de skulle være ledere i menigheten. En ung mann forteller om en situasjon der han ble forventet å ta ansvar selv om det var mer erfarne kvinner til stede.

En annen forteller at han har fått et «litt rart syn på kvinner» og at han har hatt «vanskeligheter med å akseptere at kvinner skal bestemme» etter at han brøt med trossamfunnet.

– Dette sier noe om hvor dypt disse normene, kjønnsrollene og strukturene kan sitte, selv etter at du har brutt ut, sier Langeland.  

Smilende mann med briller og skjegg fotografert mot en lys blå bakgrunn.
Fredrik Langeland mener at ideene rundt kjønn kan sitte igjen i personer som har gått ut av trossamfunn.

Jenter tar oftere kontakt

Hilde Langvann er daglig leder i Hjelpekilden, som er en organisasjon for dem som har gått eller vurderer å gå gjennom et religiøst brudd.

Tre av fire som tar kontakt med Hjelpekilden, er jenter.

Dette kan skyldes at jenter er mer sosialt søkende, mens gutter heller prøver å takle ting selv, tror Langvann. 

Hun forteller at kontrollen kan ramme gutter og jenter på ulike måter, men understreker at det er store forskjeller.

– I noen miljøer kan det være ganske detaljerte regler eller forventninger til hår, klær, smykker og hvordan jenter skal framstå. I andre miljøer er det mer om generelle krav til å kle seg anstendig eller ikke være for utfordrende. Det varierer mye, sier Langvann.

Hilde Langvann kjenner igjen historiene i Nova-rapporten gjennom sitt eget arbeid i Hjelpekilden.

Gutter kan også bli utsatt for kontroll, men for gutter og unge menn kan det blant annet handle om tydelige forventninger til hvilken rolle de skal fylle som voksne og i et framtidig ekteskap.

– I miljøer med tradisjonelle kjønnsroller kan en ung mann som gifter seg, forventes å gå inn i rollen som familiens overhode og ta ansvaret som følger med den. Slike forventninger kan oppleves som press og begrensninger, sier Langvann.

– Kan bli irettesatt for dype utringninger

Ingrid Smette forteller at kvinner kan oppleve press rundt hva de har på seg og om de kler seg anstendig.

– Kravet til klesdrakten er mye mer tydelig for jenter. De kan bli irettesatt for å ha for dype utringninger eller synlige undertøyskanter, sier hun. 

Flere av kvinnene i Nova-rapporten opplevde det som ubehagelig når klærne deres ble korrigert av andre i menigheten. En av dem beskrev det som å bli seksualisert, noe som vekket sterk skamfølelse.

Kvinner som pastorer og ledere

I noen kirker og trossamfunn kan ikke kvinner bli prester eller lede menigheter. 

May Anette Tallini er pastor i Adventistkirken i Norge, som er omtalt i Nova-rapporten.

I Norge kan kvinner bli pastor på lik linje som menn, noe adventistene har praktisert i mange år.

Trossamfunnet har gått bort fra ordinasjon av mannlige pastorer og har heller en formell innvielse av pastorer av begge kjønn, fordi de er uenige med den internasjonale adventistkirken, som ikke ordinerer kvinner.

– Kvinner og menn har også lik lønn hos oss, forteller Tallini.

Portrett May Anette Tallini.
May Anette Tallini er pastor i Adventistkirken i Norge og jobber også som kommunikasjonsleder på hovedkontoret.

– Jeg jobber som pastor, på lik linje med alle mannlige pastorer. Vi har ikke så mange kvinnelige pastorer, men vi er en håndfull, forteller Tallini.

Selv om kvinner likestilles med menn, er det fortsatt forskjellige forventninger til kjønn.

– Det finnes fortsatt noen uskrevne forventninger i trossamfunnet, fordi vi har hatt pastorer i mannsroller så lenge, sier hun videre.

De har ikke noen krav til klesdrakt, men Tallini mener at det likevel er fint å kle seg anstendig. 

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS