Gode nyheter for syke koraller. – Spennende og potensielt viktig

Ny forskning viser at koraller kan være sin egen beste medisin.

Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Forskere ved Stanford University i USA har oppdaget at en bleket korall kan bli helbredet av å berøre en frisk nabo. 

Tropiske koraller lever i symbiose med alger som gir korallrevet farge og energi. 

Hvis det blir for varmt i vannet, forsvinner algene. Hvite skjeletter står igjen. Korallene kan få tilbake algene igjen, men det går langsomt, og korallene risikerer å sulte og dø. 

I en ny studie viser forskere at blekede koraller raskt kan få tilbake algene etter å ha vært i kontakt med en frisk korall som har samme genetikk. 

Det holder med noen dager med kontakt, deretter går helbredelsen av seg selv over de neste ukene. 

Oppdaget ved en tilfeldighet

Det er ventet at store deler av verdens tropiske korallrev vil dø ut ettersom hetebølger i havet skjer oftere i takt med global oppvarming.

Oppdagelsen viser en ny måte å redde korallrev som er svekket. 

Det begynte i 2025. Stephen Palumbi la merke til to korallbiter i laboratoriet som tilfeldigvis hadde veltet og kom borti hverandre. 

Den ene var frisk, og den andre bleket. Der de var borti hverandre, hadde farge begynt å spre seg til den hvite korallbiten.

– Jeg hadde aldri sett det før, sier Palumbi, forsker ved Hopkins Marine Station ved Stanford University, til Nature. 

Hans kollega, Danny Collins, var i gang med å forske på overføring av sykdom mellom koraller i sin doktorgrad.

Han satte i gang et eksperiment for å undersøke om kontakt mellom koraller også kan føre til noe positivt. 

To bilder. På det første er en bleket korall og en brunaktig korall nær hverandre. På det andre bildet er begge i samme brunaktige farge.
Korallene ble fullsatt med nye alger etter cirka sju uker.

Hjalp ikke med noen millimeters avstand

Forskerne brukte ti par med korallbiter. Den ene i paret var bleket og den andre hadde normal farge. 

Fem par ble plassert slik at de berørte hverandre, mens de andre fem ble plassert med noen millimeters avstand. 

Det skjedde lite hos korallene som stod med litt avstand. Den hvite korallbiten døde langsomt. 

Hos korallene som var i kontakt, dannet det seg derimot en vevsbro. Alger begynte å spre seg til den svake parten. 

Etter rundt sju uker var den blekede korallen fullsatt med fotosyntetiserende alger. Forskerne fant ut at det holdt med noen dager med kontakt, deretter fortsatte helbredelsen av seg selv. 

– Når nyttige alger først kommer inn i blekede koraller, sprer de seg ikke bare utover. De strømmer inn og begynner å dele seg i den raskeste hastigheten som er observert hos koraller, sier Palumbi i en pressemelding. 

– Gir håp

En viktig forutsetning er imidlertid at korallene har lik genetikk. De er egentlig kloner.

Når forskerne testet koraller med ulik genetikk, ble ikke den bleke korallen helbredet.  De reagerte isteden fiendtlig på hverandre og den friske begynte å vokse seg oppå den blekede. 

Tina Kutti er forsker ved Havforskningsinstituttet og jobber med koraller.

– Dette er virkelig en spennende og potensielt viktig studie, sier hun til forskning.no. 

– Dette må gi mye håp til de som jobber med restaurering. 

Forskning på restaurering av korallrev er veldig stort i dag, sier Kutti. 

– Man har bygget opp store fasiliteter for produksjon av små koraller som kan settes ut. Det å bevare de tropiske korallrevene er noe som er samfunnsmessig viktig og som det legges mye innsats i. 

Tidligere er det eksperimentert med hvordan en kan få koraller til å ta til seg symbionter raskere, men metoden i den nye studien ser ut til å være mye mer effektiv, sier hun. 

Dykker svømmer over bleke, nesten hvite koraller på Great Barrier Reef.
En dykker svømmer over bleket korallrev i ved Australias Great Barrier Reef.

Medisinere koraller som er bleket

Begrensningen er at broen mellom korallene bare oppstår mellom individer med samme genotype, altså at de er kloner av hverandre, sier Kutti. 

Det er ganske vanlig at det faller av fragmenter fra koraller som blir til nye individer. De er da genetisk identiske med den opprinnelige korallen, forteller Kutti. 

– Det betyr at det kan finnes superindivider som tar opp ganske mye plass i et rev. Hvis du kan redde et superindivid fra å dø, kan det ha stor effekt på resten av revet. 

Den nye metoden kan være aktuell å bruke i noen korallrev som forvaltes aktivt.

En kan for eksempel ta biter fra korallrevet og dyrke dem i et stabilt laboratoriemiljø. 

– Så kan man bruke disse for å medisinere koraller som har blitt bleket. 

Det betyr ikke at problemet med bleking er løst, sier Kutti. Det viktigste er fortsatt å begrense temperaturøkningen ved å få ned utslippene av CO2. 

– Men studien gjør at man kan utvikle bedre metoder for å bevare deler av et rev.   

Kilde: 

Daniel S. Collins, m. fl.: «Rapid coral bleaching recovery via symbiont transfer from healthy corals», Science Advances, 14. oktober 2026. 

Powered by Labrador CMS