Eksperter tror Lula-seier kan snu Latin-Amerikas høyrebølge

– Det er et skikkelig slag i trynet for Trump, lyder dommen fra professor Benedicte Bull ved Universitetet i Oslo, som er blant Norges fremste Latin-Amerika-eksperter.

Veteranen Lula fyller 81 år tirsdag og er valgt til en fjerde periode som president i Brasil. Det skjer etter at motkandidaten Flavio Bolsonaro – ekspresident Jair Bolsonaros sønn – vant første valgrunde og ledet på de siste målingene før andre valgomgang.

I tillegg har høyreorienterte kandidater gått seirende ut av en lang rekke presidentvalg i regionen det siste halvannet året, blant dem Keiko Fujimori i Peru, José Antonio Kast i Chile og Abelardo de la Espriella i Colombia.

Vinden kan snu

Hadde Bolsonaro vunnet, ville Mexicos president Claudia Sheinbaum vært den eneste progressive maktfaktoren i regionen.

– Det som har preget Latin-Amerika, er en ytre høyre-vind. De konservative partiene er knust til småpartier, sier Bull.

– Den ytre høyre-vinden har de klart å stå imot med demokratisk politikk, legger hun til om Lulas arbeiderparti PT.

Hun tror valget i Brasil kan gjøre at vinden snur.

– Jeg tror jo denne såkalte vinden skyldes både ytre og indre faktorer. Og Brasil er så stort at det kan være trendgivende, sier hun.

Vil ikke danse etter Trumps pipe

Store deler av Latin-Amerika styres i dag av presidenter som «ønsker å være Trumps beste venn», mener Torkjell Leira.

– Det gjør valgseieren til Lula enda mer positiv, enda mer spektakulær og enda viktigere, for det største landet i Latin-Amerika viser nå til Trump at «nei, vi nekter å danse etter din pipe», sier Leira til NTB.

Leira er forfatter og samfunnsgeograf og har fulgt Brasil tett i en årrekke.

Som del av researchen til en ny bok om demokratisk motstandskraft gikk han også etter første valgomgang inn som frivillig i en Whatsapp-kanal til støtte for Lula og det brasilianske demokratiet.

Han håper valget kan bli et vendepunkt.

– Én ting er at det er et vendepunkt for valgene i Latin-Amerika. Men jeg håper også at det er et vendepunkt for demokratiforkjempere i hele verden. At dette kan være noe man blir inspirert av. At man viser hvordan man kan stå opp imot verdens mektigste mann, Donald Trump, og verdens rikeste mann, Elon Musk.

Bestrider valgresultatet

Bolsonaro junior har fulgt i farens fotspor og nekter å erkjenne valgnederlaget. Han har tatt til orde for omvalg. Han levnes imidlertid få muligheter til å nå gjennom i domstolene av Einar Braathen, som er forsker 1 ved Oslomet og ekspert på Brasil.

– Nei, jeg er sikker på at han ikke når gjennom juridisk. Så det blir ikke noe omvalg, sier han.

– Men den politiske effekten kan være at du får økt mistillit til det bestående demokratiske systemet hos Bolsonaros egne velgere. Det er jo ekkokamre på sosiale medier, dette her, legger han til.

Braathen sier det skrives om et råttent demokrati, at «de har manipulert oss», og at militæret igjen må ta makta.

– Det er skummelt. Skummelt at du har en kandidat som får så mye stemmer og ikke anerkjenner valget. Det er dramatisk, sier han.

Klanstyre?

Om seieren hadde gått til Flavio Bolsonaro, kunne det blitt alvorlig, ifølge Bull.

– De ville gått tilbake til det vi så under Jair Bolsonaro. Som var et styre basert på militæret, en maktkonsentrasjon på hendene til noen få, sier Bull.

Hun viser til at det ikke bare er Jair og Flavio, men at også to av brødrene til presidentkandidaten er politikere. Den ene, Eduardo, regnet man med at skulle bli utenriksminister.

– Det ville blitt tilbake til et slags klanstyre. En mye verre situasjon for urfolk og klimaet. Og en gradvis nedbygging av demokratiet ved å angripe pressen, angripe rettsvesenet og angripe valgsystemet, sier hun.

– Det har riktignok ikke Flavio gjort hittil, men det er en oppskrift vi har sett i veldig mange land, ikke minst i USA, som Jair på mange måter fulgte, legger hun til.

Generasjonsprosjekt

Leira tror Bolsonaro-familien ville blitt en maktfaktor i flere tiår framover om valget hadde bikket den andre veien.

– Hvis Flavio hadde vunnet nå, så hadde det blitt et generasjonsprosjekt. Familien ønsker ikke å gi fra seg makt frivillig. Det viste de til fulle da faren tapte valget for fire år siden. Da prøvde han seg på statskupp, det viser hvor demokratisk innstilt de er, sier han.

Leira tror de med makt i begge kamre i kongressen og presidentpalasset ville endret valglover og gjort store utskiftninger i høyesterett for å konsolidere makten.

LES OGSÅ

Forskere har funnet spor etter en tapt sivilisasjon

Hundrevis av kuppmakere som kunne ha blitt diktatorer, er fengslet

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på