Annonse
Slik gjør krefter i verdensrommet at vannet stiger ekstra mye
En stormflo blir ekstra ille når mange ting skjer samtidig.
Publisert
Under store stormer, som stormen som herjet på Vest- og Østlandet i slutten av oktober 2026, så kan havet stige mye høyere enn vanlig.
Her har både astronomiske legemer og stormen gått sammen om å gi spesielt høy vannstand.
Det kalles en stormflo, og for eksempel bryggen i Bergen er spesielt utsatt når vannet går høyt. Når høyvannet truer, legges det ut en stor «pølse» som fungerer som flomvern, ifølge NRK.
– Når vannet går 50 centimeter over flo, så kan det fort bli problematisk i Bergen, sier Øyvind Breivik. Han er Havdirektør ved Meteorologisk institutt og har jobbet mye med analyse av blant annet bølger og havnivå.
Breivik snakker om 50 centimeter over det vanlige høyvannsnivået. Stormflo kan gå over brygger og inn i hus og ødelegge veier og infrastruktur.
Men en kraftig stormflo er avhengig av at mange ting skjer samtidig. Været kan presse havet mye høyere opp, men det må skje samtidig med andre ting for at det skal bli en skikkelig stormflo.
– Stormflo kalles gjerne værets virkning på havet. Du får ikke stormflo hvis du ikke allerede har flo av det vanlige slaget, også kalt astronomisk tidevann, sier Breivik.
Det astronomiske høyvannet kommer av at månen og andre himmellegemer trekker på havvannet på jorda. Når månen og sola står på linje, blir effekten ekstra stor. Det heter springflo.
Det skjer omtrent to ganger i måneden, like etter nymåne og fullmåne.
Det er tiden i løpet av en måned med det høyeste høyvannet. Dette kan presist beregnes, og du kan selv se når beregnet flo og fjære inntreffer på Kartverkets tjeneste «Se havnivå».
Mest lest
Storm og høyvann samtidig
Poenget er at det må være flo eller springflo for at stormen skal kunne være ødeleggende. Nå, i slutten av oktober, sammenfalt stormen nesten med springfloen, hvor vannet vanligvis er høyest på blant annet Vestlandet.
Om effekten av været slår inn når det er lavvann, så vil du knappest legge merke til det, forteller Breivik. Da oppleves lavvannet som høyere enn vanlig.
Men når en storm kommer inn mot Norge samtidig som det er høyvann, eller springflo, så legges alle disse tingene oppå hverandre som mange bøtter vann som plusses sammen.
Plutselig er høyvannet mye høyere enn det vanligvis er.
Lavtrykk og vannballong
Når det kommer en storm, så vil vinden dytte vannet foran seg. Det vil lage en slags bølge, forteller Breivik.
– Vinden stuer vannet opp mot kysten, sier han.
Annonse
Dette gir tydelige effekter på Vestlandet. Når det er uvær, blåser vinden typisk fra sørvest og driver vannet inn i fjordene.
– Da kan du få betydelig høyere vannstand, sier Breivik. Han peker på at denne vindretningen har gitt navnet til klesplagget sydvest – som sier mye om hva slags vær som kommer den veien.
Samtidig kommer også lavtrykk med dårlig vær. Breivik sammenligner det med å holde en vannballong i hendene.
Om du presser ned i midten, så vil vannet flytte seg ut til kantene. Men slipper du opp , så vil vannet løfte seg mot der det nå er mindre trykk.
Vann kan omtrent ikke komprimeres i vår vanlige atmosfære, så vannet blir ikke trykket sammen. Det dyttes fra høytrykk til lavtrykk.
– Derfor får du en ganske umiddelbar effekt av at trykket i atmosfæren avtar.
Om alt dette skjer samtidig: Lavt trykk, kraftig vind som dytter vannet foran seg og astronomisk springflo, kan vi få en svært kraftig stormflo.
Et eksempel er Bergen: Middels høyvann ligger på 141 centimeter over det laveste astronomiske lavvannet, ifølge tidevannstjenesten til Kartverket. Men i en ekstremsituasjon kan vannet gå helt opp til rundt 250 centimeter i en stormflo. Det kan også gå enda høyere.
– Dette har vi bare sett begynnelsen på
Og disse toppene vil bli verre i framtiden fordi havet stiger. Havstigningen skyldes hovedsakelig smelting av Grønlandsisen og andre store ismasser.
Samtidig utvider vannet seg litt når havet blir varmere, noe som også bidrar til havnivåstigningen.
– Dette har vi bare sett begynnelsen på. Og når havnivået stiger, så betyr det at den vanlige astronomiske flo og fjæren flytter seg opp og ned på et høyere nivå.
Annonse
Breivik forteller at dette er noe vi bør ta hensyn til ved planlegging av ny infrastruktur.
– Det er ikke lenger noe å tvile på så her er det bare å sette av penger i budsjettene.
– Så er spørsmålet hvor mye man skal planlegge for nå, og hvor mye vil sivilsamfunnet selv måtte ta kostnaden for etter hvert?
Dette er politiske spørsmål, sier Breivik, som altså må tas opp av folkevalgte politikere.
LES OGSÅ
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.
