Var Alta-saken egentlig et positivt vendepunkt for det samiske?

Var Alta-saken starten på en samisk rettighetskamp som ble fullført? Eller pågår kampen fortsatt?

I 1982 bekreftet Høyesterett at utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget var lovlig, til tross for kritikk av saksbehandlingen.

Striden stod mellom samiske interesser, miljøvern og norske myndigheter.

Saken førte til reformer. Først ny samelov og grunnlovsparagraf om samiske rettigheter, og til slutt opprettelsen av Sametinget i 1989.

Og saken er fremdeles aktuell i dag, påpeker forsker Sigurd Sælthun.

I 2021 slo Høyesterett fast at planene om vindkraftverkene på Fosen var ugyldige. Men vindkraftverkene står fortsatt, til tross for dommen.

Ble Fosen en gjentakelse av Alta-saken?

– Fikk vi en gjentakelse av kampen mot Alta-Kautokeino-vassdraget i 2021? spør han.

Mange av Fosen-aksjonistene vil si ja til dette. Men betyr det at vi ikke har sett reell utvikling og forbedring av samiske forhold siden åttitallet?

Svaret avhenger av hvordan vi husker og ikke minst tolker betydningen av Alta-saken, mener Sælthun.

Én og samme hendelse kan tolkes på dramatisk forskjellige måter. Dette gir ulike fortellinger om fortiden, ifølge forskeren.

Et kollektivt minne er en fortelling om fortiden som deles av en gruppe mennesker. Slike fortellinger skaper bestemte identiteter.

Disse er avgjørende for hvordan en gruppe forstår sin egen samtid,

– Identitet kan i tillegg brukes til å kreve endringer. Det så vi med Fosen-saken, sier forskeren.

Flytende hukommelse

Han mener det kollektive minnet om Alta-saken her endret seg over tid. Dette har hovedsakelig skjedd over tre perioder.

• Den første inkluderer selve konflikten. Her var det samiske ett av flere konkurrende perspektiver. Andre saker var energispørsmål, naturvern og lokaldemokrati.

• Etter hvert ble det samiske perspektivet dominerende. Det skjedde i takt med økt synlighet for samiske rettigheter og institusjoner.

• I nyere tid har Alta-saken blitt tolket som noe som gjentar seg i pågående konflikter mellom samiske interesser og storsamfunnet.

Fortellingen om Fosen-saken som en repetisjon av Alta-saken, har vokst fram på relativt kort tid og fått tydelig plass i mediene.

Sælthun mener det handler om likheten med Alta-saken. Slik skapes et bilde av at fortiden gjentar seg.

Ikke et avsluttet kapitel

De fleste fremstillinger av Alta-saken i dag gir inntrykk av at et flertall var mot utbyggingen av vannkraft.

Slik var det ikke, påpeker forskeren. I samtida var det faktisk et flertall for utbygginga.

 – At vi i dag har et bilde av at alle var motstandere i Alta-saken, er jo veldig interessant. Det henger nok sammen med at vi først og fremst knytter den til den samiske kampen for rettigheter. Når saken fortelles slik, framstår det nærmest som en moralsk selvfølge å være mot utbyggingen. Da blir det vanskelig å forstå hvorfor den faktisk ble gjennomført, sier Sælthun.

Fortellingen om Alta-saken skildrer en fullført og vellykket samisk kamp for rettigheter.

Det passer ikke helt med den virkeligheten vi nå ser gjennom mediene i blant annet Fosen-saken, mener forskeren.

Det tvinger oss som samfunn til å ta stilling til hvilken fortelling om fortiden som er den riktige, påpeker han.

Referanse:

Sigurd Sælthun: Alta-saka som kollektivt minne - norsk minnekultur i møte med samisk rettigheitsutvikling og nye konfliktdimensjonar. Doktogradsavhandling, Institutt arkeologi, historie og religionsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Alt vi jobber med er avhengig av sjøkabler

• 

  Slush kan ta landslaget videre i fotball-VM

• 

  Professor: Dette er hudpleie-hack nummer én

• 

  Når kan vi fly elektrisk til Syden?

• 

  Nord‑Noreg: – Tilflytting utanfrå er nødvendig for at bygdene skal fungere

• 

  Slik lager du beredskapshage

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER