Folkebibliotek blir møteplasser for deling og gjenbruk

De siste tiårene har miljø, klima og bærekraft fått en større plass i bibliotekene.

Dette er en naturlig utvikling, siden bibliotekene bygger på ideer om deling og gjenbruk, mener forsker Espen Eigil Barratt-Due Solum.

Han har sett på hvordan tjenester for utlån bidrar til bærekraftig utvikling.

Solum viser til at mange bibliotek i dag fungerer som arenaer for deling av verktøy, symaskiner, frø, brettspill, musikkinstrumenter og mye annet.

– Det er skaperverksted og det arrangeres klesbyttedager, reparasjonsverksted og andre initiativer for deling og gjenbruk. Mange bibliotek låner ut frø, spill, verktøy og musikkinstrumenter, sier han.

På lokale BUA-sentraler kan folk låne ski- og turutstyr gratis. Ansatte der har jobbet for mer aktivitet blant barn. Nå ser vi at flere deltar uavhengig av alder og bakgrunn, forteller Solum.

– Røde Kors og Fremtiden i våre hender kobler seg ofte på. Med en BUA-sentral kan frivillige få til noe konkret og bærekraftig sammen med en kommune og et bibliotek.

Sosiale og politiske arenaer

Koblingen mellom bærekraft og bibliotek kan kanskje fremstå noe uklar.

Handler ikke bibliotekene først og fremst om bøker og lesing?

Forskeren viser til landets eldste folkebibliotekbygning på Schous plass i hovedstaden.

Der ble det fra starten av i 1914 arrangert opplysende lesestunder og folkemøter med arbeiderbevegelsen.

– Sosial organisering i og rundt bibliotekene har eksistert veldig lenge. Ikke bare i forbindelse med bøker og den litterære verden, men også knyttet til ulike politiske spørsmål. Denne delen av bibliotekene har etter hvert blitt mer og mer viktig, sier Solum.

Nøytrale møteplasser?

– Jeg har også vært opptatt av hvordan bibliotekene balanserer kravet om å opprettholde nøytralitet mot ulike målsettinger, sier Solum.

Bibliotekenes arbeid for bærekraftig utvikling er nært knyttet til det nye mandatet de fikk i 2013. Det gav dem et nytt ansvar som uavhengige møteplasser og arenaer for formidling.

På samme tid kom nye utfordringer for prinsippet om nøytralitet på bibliotekene.

Hvem skulle slippe til på arenaene deres? Hvordan skulle mer eller mindre kontroversielle grupper vurderes?

Én løsning har vært arrangementer hvor skarpe synspunkt møter motstemmer i debatt.

– Når det gjelder klima- og miljøsaken har bibliotekenes strategi vært å forholde seg uavhengig til ren politikk. De ønsker ikke å være et talerør for SV eller MDG når det gjelder klimasaken, sier Solum.

Sverigedemokraterna tester bibliotekenes arbeid for integrering

Bibliotekene har løst dette med å fronte dagsaktuelle spørsmål innen naturvern, overforbruk og resirkulering, utdyper forskeren.

Profilen deres er veldig tydelig som en miljø- og klimavennlig organisasjon. Så kan man spørre seg om dette er nøytralt?

– Jeg tror det er viktig for bibliotekene å ha et bevisst forhold til nøytralitet. Det kan komme situasjoner i fremtiden hvor klima- og miljøengasjementet blir utfordret i større grad. I vårt naboland ser vi at Sverigedemokraterna tester bibliotekenes arbeid for integrering, sier Solum.

I mange land raser debatten om kjønn og mangfold i bibliotek.

–  Vi er heldige som har godt finansierte og uavhengige folkebibliotek. Nøytraliteten verner om arbeidet, men kan også være et hinder for mer progressiv og aktivistisk praksis, sier forskeren.

Idealisme og showroom?

Bibliotek i alle norske kommuner har en lovpålagt status og finansiering. BUA-sentralene har ikke samme type ordninger.

Derfor er de ofte avhengige av kommunal støtte og politisk oppslutning. Dette kan igjen aktualisere spørsmålet om nøytralitet og aktivisme.

Særlig når det gjelder muligheten til å utfordre bruk-og-kast-tankegangen og virkelig redusere forbruket av sport- og fritidsutstyr, påpeker forskeren.

–  Jeg ser at det ofte foregår et tett samarbeid mellom flere BUA-sentraler og sportsbutikker. De ønsker å synliggjøre sine produkter. Her kan det oppstå et paradoks, hvis BUA-sentralene fungerer som showroom for butikkene, sier Solum.

Han understreker samtidig at sentralene jobber hardt med gjenbruk og resirkulering. Og gratis utstyr fører til at mange barn og unge får mulighet til å være fysisk aktive.

Bibliotekene sprer ideer og impulser

Utviklingen med grønne og bærekraftige deleordninger har vært formidabel her i Norge, ifølge Solum.

Han mener mye av suksessen skyldes bibliotekenes infrastruktur. Sammen med BUA-sentraler blir de sterke nav for mer variert delekultur blant folk og i lokalsamfunn.

– Ideer utveksles og inspirasjon hentes fra utlandet. Samarbeidet mellom brukere og frivillige organisasjoner er også positivt og får flere til å delta. Mange er motivert av ønsket om et mer bærekraftig forbruk, sier Solum.

Referanse:

Espen Eigil Barratt-Due Solum: The Sustainable Sharing Infrastructure: A sociological exploration of how Norwegian public libraries and BUA outlets contribute to sustainable development and upscaling of collaborative consumption. Doktorgradsavhandling, UiT Norges arktisk universitet, 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Stimulerte hjernen i tre minutter – reduserte depresjon

• 

  Magesår: Bedre behandling i sikte

• 

  Var Alta-saken egentlig et positivt vendepunkt for det samiske?

• 

  – Alt vi jobber med er avhengig av sjøkabler

• 

  Slush kan ta landslaget videre i fotball-VM

• 

  Professor: Dette er hudpleie-hack nummer én

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER