Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Magesår: Bedre behandling i sikte
Plaget av magesmerter og sure oppstøt? Forskere har funnet et smart triks som kan løse problemet i ikke altfor fjern fremtid.
– Sikkerhet er alltid hovedbekymringen når man introduserer medisinske nyvinninger, sier Ali Raza, forsker ved UiT Norges arktiske universitet.(Foto: Jan Fredrik Frantzen / UiT)
UiT Norges arktiske universitetUiTNorges arktiske universitet
Publisert
Mellom 50 og 100 prosent av innbyggere i land med dårlig tilgang til rent vann er infisert med en bakterie som kalles Helicobacter pylori.
Denne bakterien er en ledende årsak til magesår, og den kan til og med føre til magekreft.
Det finnes allerede behandling for å fjerne bakterien fra magesekken og dermed fjerne årsaken til magesårene.
Men den eksisterende behandlingen krever store mengder av flere antibiotika som du må ta samtidig. Pasientene må følge et strengt behandlingsregime i omtrent en uke eller enda lenger.
Resultatene er ofte gode, men denne tradisjonelle behandlingen kan gi betydelige bivirkninger og ødelegge tarmens mikrobiom.
Bruk av mye antibiotika øker også risikoen for å utvikle antibiotikaresistens eller antimikrobiell resistens (AMR).
I en frisk magesekk fungerer det beskyttende laget som det skal. Har du derimot et sår, så har du et brudd i barrieren mot resten av kroppen. Det lar bakterier som Helicobacter pylori gjøre stor skade. Dette forårsaker symptomer som magesmerter og kvalme, og komplikasjoner som krever medisinsk behandling.(Illustrasjon: Dr. Ali Raza)
Medisinen som «bretter seg ut»
Forskere ved UiT Norges arktiske universitet har funnet et smart triks, som de har testet med suksess.
Det er å kombinere en naturlig polymer fra alger, eller lange kjeder av molekyler, med en syntetisk polymer.
Polymer
En polymer er et stort molekyl bygget opp av gjentakende, mindre enheter kalt monomerer. De danner lange, fleksible kjeder som gir unike kjemiske og fysiske egenskaper.
Tenk deg et perlekjede, der hver perle er en liten byggekloss (en monomer), og hele kjedet er polymeren (flere monomerer).
Disse materialene finnes overalt rundt oss, enten de er skapt av naturen eller fremstilt i laboratoriet.
Hovedingrediensene her er en naturlig polymer som heter alginat og PEGDA (polyetylenglykol diakrylat). «Perlene» er sukkermolekyler og kommer fra tang og tare.
PEGDA er en syntetisk polymer. De enkelte delene av PEGDA kan sammenlignes med små, myke plastperler som vi kobler sammen for å danne et elastisk, geléaktig materiale
Deretter tilsetter de antibiotikumet Ciprofloxacin og «bretter» hele greia slik at den pakkes pent inn i en kapsel.
Poenget er at kapselen løser seg opp når du svelger den og den når magesyren.
Polymerene som er blandet med antibiotika, folder seg ut og går tilbake til formen til en stor film som er for stor til at den kan passere fra magesekken gjennom den trange åpningen til tarmen. Denne kalles mageporten eller pylorus.
– Denne egenskapen gjør at filmene kan bli værende i magesekken lenge etter at de har brettet seg ut, slik at de kan frigjøre antibiotika direkte på infeksjonsstedet, sier forsker Ali Raza ved Institutt for farmasi ved UiT.
Filmene med antibiotika tåler presset i magesekken i minst 48 timer. Det gjør at de er langt mer effektive til å dosere ut antibiotika enn tabletter som skyter gjennom tarmene på et par timer.
Slik fungerer det når filmen med antibiotika folder seg ut i magesekken. Kapselen løser seg opp og polymerene i magesekken folder seg ut.(Illustrasjon: Dr. Ali Raza)
Ser ut til å være trygt
Så til det helt avgjørende spørsmålet: Er det trygt?
Det ser absolutt slik ut.
– Sikkerhet er alltid hovedbekymringen når man introduserer medisinske nyvinninger. Vi testet disse hydrogel-filmene på menneskeceller og fant ut at de var trygge. Mer enn 90 prosent av cellene overlevde ved ulike konsentrasjoner av medisinen, forklarer Raza.
Annonse
Forskningen kan altså gi oss en ny og effektiv behandling av Helicobacter pylori-infeksjoner ved å levere antibiotika lokalt i magesekken over lengre tid, i stedet for å overøse hele kroppen med store mengder antibiotika.
– Det er begrensninger som gjenstår før vi vurderer forsøk på pasienter i en klinisk setting, som å validere og få bekreftet hvor effektive og nøyaktig hvor trygt dette er, sier Raza.
Studien ble støttet av Tromsø Forskningsstiftelse (TFS), UiTs Senter for nye antibakterielle strategier (CANS), og flere.
