Iliaden: – En ekstremt voldelig tekst

– Det blir ikke noen happy ending, nei.

Aslak Rostad, forsker i klassiske fag ved NTNU, humrer litt for seg selv. 

Historien om den greske superhelten Akhillevs og den berømte trojanerkrigen er ikke noen «feelgood»-historie, selv om den også byr på humoristiske innslag. 

Iliaden, ett av de to store heltediktene fra det antikke Hellas, er fylt av krigens redsler over hundrevis av sider.

Det er mye detaljert skildring av vold

– Det er mye slagscener og mye detaljert skildring av vold. Egentlig en ekstremt voldelig tekst. Iliaden stiller opp en del dilemmaer som er knyttet til krigerkultur, sier forskeren. 

Det er dette motsetningsforholdet i krig – at det er et sted man kan vinne ære, men samtidig et sted knyttet til smerte og død, utdyper han.

Men Iliaden inneholder også et vell av historier knyttet til dem som deltar i fortellingen.

– Det fortelles om menneskers relasjoner, følelsesliv, verdier og forestillinger, alt innenfor rammene av krigen, sier forskeren.

Forskeren unngår det gammelmodige

Det har gått over hundre år siden sist Iliaden ble gjendiktet til norsk i Peter Østbys utgave. 

For tolv år siden startet Rostad på den møysommelige jobben med å lage en ny, moderne norsk utgave av heltediktet. På versemål.

– Jeg skriver på bokmål, der jeg prøver å unngå det gammelmodige. Men det skal heller ikke være for moderne. Det er grenser for hvor moderne man kan gjøre en nesten tre tusen år gammel tekst. Poenget er å vise at en gjendiktning er mulig på moderne norsk, sier han.

Nå tenker jo historikere gjerne langsiktig. Oversettelsen er da heller ikke klar riktig ennå.

– Nå er jeg snart ferdig med 21. sang, så da er det tre sanger igjen. Neste år regner jeg med at jeg er ferdig. Da skal jeg ha kommet gjennom hele. Så må det gjøres en del bearbeiding, sier han.

Zevs ønsket å redusere antallet mennesker på jorda

Så hvorfor skal man lese Iliaden, et helte-epos som opprinnelig gikk fra munn til munn? 

Før det ble ført i pennen en gang mange hundre år før Kristus, i streng verseform beregnet på høytlesning?

– Iliaden er en del av en stor mytekrets, det vi kaller trojanerkrigen. Det er en ganske lang fortelling, som begynner med at Zevs mente det var for mange mennesker på jorda. Han ønsket å redusere antallet.

Når Aslak Rostad nå gjendikter Iliaden på moderne norsk, gjør han det på den originale verseformen. 

– Man kan selvfølgelig oversette det til prosa, men følger man reglene får man mer poetisk kvalitet over det. Samtidig prøver jeg å legge det så nært opp til originalteksten som mulig, sier Rostad.

Kvinner i sentrum for konflikt

Et bryllup blir feiret. Zevs inviterer alle gudene, unntatt én. Eris er stridens gudinne, og Zevs vil ikke ha strid og krangel i bryllupet. Eris blir fornærmet.

Hun får da laget et eple av gull, som hun får trillet inn på festen, og der står det: «Til den vakreste». Så da blir spørsmålet hvem det er? 

De tre gudinnene Hera, Atene og Afrodite begynner å krangle, og så bestemmer de seg for å utnevne en dommer for å avgjøre spørsmålet, forteller forskeren.

De velger Paris, prins av Troja, og så begynner bestikkelsene. Hera tilbyr ham makt, Atene visdom, og Afrodite tilbyr ham verdens vakreste kvinne. 

Paris slår til på det siste, og dermed er det i gang. For verdens vakreste kvinne er den skjønne Helena, gift med Medalaos, konge av Sparta. Resultat? Ti år med krig.

Også dette handler om kvinner. Og om lojalitet, vennskap, heltemot og sterke følelser.

Iliaden er et av de eldste verker i verden som fortsatt leses

– Dette er forhistorien, det som utløser krigen, eller beleiringen av Troja, som varer i ti år. Selve Iliaden foregår i det tiende året, der det oppstår en strid mellom Akilles og Agamemnon, sier Rostad.

Iliaden utforsker et spenningsforhold. 

Akhillevs må til slutt velge om han vil dra hjem og leve et langt og begivenhetsløst liv der ingen vil huske ham etter hans død, eller bli og dø på slagmarken. Og bli husket for ettertiden.

Iliaden er et av de eldste verker i verden som fortsatt leses av et moderne publikum, og anses som grunnleggende i den vestlige litteraturhistorien. 

Samtidig er det lite man vet om opprinnelsen til verket. Hvem har skrevet det, og når? Var det Homer, som står bak Odysseen, der historien fortsetter?

Hvem skrev egentlig dette verket?

– Det er en lang og komplisert diskusjon om hvem som har diktet Iliaden. Man vet ikke om Homer står bak begge. Eller om Homer var en faktisk skikkelse. Men de to verkene er nært knyttet til hverandre, i form og i språk, sier Rostad.

Begge er oppstått i overgangen mellom muntlig og skriftlig litteratur. Rostad viser fram «sin» originaltekst, som er på antikk gresk. Han kaller det originaltekst, men den er langt fra original.

– Det finnes ikke ett enkelt manuskript. De fleste antikke tekster er bevart gjennom skrifter fra middelalderen, som noen har sittet og skrevet av for hånd. Så sammenligner man dem og setter dem sammen til slike utgaver som denne jeg har her.

Disse avskriftene er dermed kopier, laget for hånd kanskje 1500 år etter at teksten ble skrevet ned for første gang. Og siden skrevet av på nytt og på nytt. 

De eldste papyrusfragmenene som er funnet stammer antagelig fra mange hundre år etter at diktet gikk fra muntlig til skriftlig form, forteller forskeren.

Det er lite trolig at trojanerkrigen noen gang fant sted

– Nei, dette er en mytisk krig, ren mytologi. Men den er knyttet til bestemte steder, og grekerne i antikken oppfattet dette som en historisk krig. Om byen de kom fra var nevnt i Iliaden, kunne de peke på at de var etterkommere av de som kjempet i krigen, sier Rostad.

For de gamle grekerne var dette prestisjefylt. Likevel. Historien om konflikten mellom Agamemnon og Akhillevs er ren fiksjon, forklarer han.

– Men det kan ha vært en krig som har vært modell for dette, som fant sted rundt 1100-1200 år før Kristus. Kanskje. Det beskrives helt tydelig et landskap i Lilleasia, dagens Tyrkia, og der har man funnet en by som har vært ødelagt av krig.

Denne krigen kan dermed ha dannet modell for trojanerkrigen.

– Men altså, du kan dra til London, og du kan oppsøke Baker Street. Men det betyr ikke at Sherlock Holmes faktisk har bodd der. Det er fiktive skikkelser, slår forskeren fast.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Stevie Wonder hadde denne sykdommen. Norske barn kan fremdeles bli blinde av den

• 

  Derfor plages noen mer av lavfrekvente lyder

• 

  Hormonendringer når vi synger: – Det er så viktig å gi barn mulighet å synge

• 

  Smarte grep gjør at mange flere mødre overlever

• 

  En hest kan gjøre godt for både pasient og terapeut

• 

  Slik kan kommuner overvåke sårbar natur og nybygg med satelitt

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER