Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.

– Vi kan skape nye stoffer av klærne du kaster

Enorme mengder klær blir kastet, og nesten ingenting går til ombruk eller gjenvinning.

Klesindustrien står for 8–10 prosent av de totale CO2-utslippene. Men det er håp: Gjenvinning av fiber kan redusere CO2-utslippet med 91–97 prosent, sammenlignet med nytt fiber, ifølge Norsk Tekstilgjenvinning.

(Illustrasjonsfoto: iStock)

Svein Inge Meland Svein Inge Meland frilansjournalist

SINTEF SINTEF

Publisert 20.05.2026 - 00:04

Tekstilavfall er et gigantisk miljø- og klimaproblem globalt. I 2022 ble over 80.000 tonn tekstiler kastet bare i Norge. Og mengden øker fra år til år.

Løsningen på problemet i den rike del av verden har lenge vært å sende tekstilavfallet til fattige land.

Store mengder kasserte klær blir aldri gjenbrukt og havner på søppelberg eller brennes.

– Tekstilavfall er et voldsomt stort og komplekst problem. Vi har sett på en liten bit i det store puslespillet, sier forsker Marianne Bakken i Sintef.

Bare ett anlegg for gjenvinning

– Vi har gjennomført et forprosjekt med lovende resultater, sier forsker Marianne Bakken.

Industriell materialgjenvinning av klær som er kastet finnes nesten ikke.

Norge fikk sitt første mottak i 2024 da det private selskapet Norsk Tekstilgjenvinning (NTG) åpnet i Sandefjord.

Ved anlegget blir klær som ikke kan brukes brutt ned til fiber i en mekanisk prosess.

Fibrene selges til spinnerier som lager garn som blir til nye klær. Dette gjelder alle typer tekstiler, inkludert polyester og blandingstekstiler.

Sortering er nøkkelen

NTG har samarbeidet med Sintef om forbedring av teknologien for sortering.

God sortering er avgjørende for at tekstilgjenvinning skal være effektiv. I ett tonn med tekstilavfall finnes gjerne 2000 plagg, av mange ulike stoffer og stoffblandinger.

Tekstilavfallet kan også være sengeklær, håndkle, gardiner, møbeltrekk, tepper og så videre.

– Vi har gjennomført et forprosjekt med lovende resultater, sier Marianne Bakken.

I prosjektet satte de opp et sensorsystem med et kamera med ekstrem oppløsning, nesten på mikroskopnivå.

– Vi mener at en kobling av data fra slike kameraer og kunstig intelligens kan gjøre sorteringen i stand til å avdekke hvilket stoff vi har med å gjøre, strukturen i stoffet og kvaliteten på fibrene, sier forskeren.

«River» tekstiler til fiber

I dag blir en del av tekstilavfallet gjenvunnet til lavverdiprodukter som filler, matter eller isolasjon. En langt mer presis sortering åpner for ombruk til høyverdige produkter.

Annonse

– I en gjenvinningsprosess må du ha god kvalitet inn for å få god kvalitet ut. Har du gode data om tekstilet, strukturen og fiberkvaliteten, kan maskinen som bryter tekstilene ned til fiber justeres for å gi et best mulig resultat, sier Marianne Bakke.

Treffsikker sortering må altså til for å få mer ut av kvaliteten på resirkulert fiber, slik at mer kan brukes til å lage nye, høyverdige produkter.

Dette betyr bedre utnyttelse av tekstilavfallet, samtidig som lønnsomheten øker fordi spinneriene vil betale mer for god fiber.

Forsker Vilde Vraalstad tar bilde av sin egen kjole med en tidlig versjon av kameraoppsettet.

Satser på EU-prosjekt

Forprosjektet har foregått i laboratorium og delvis ved Norsk Tekstilgjenvinning.

Sintef-forskeren understreker at det gjenstår mer arbeid for å overføre metoden til praktisk gjenvinning når store volumer skal sorteres.

Håpet er å få i gang et EU-prosjekt.

Eksempel på høyoppløselige bilder av tekstiler. Trådene er ca. 0,2 mm tykke.

– Vi trenger flere forsøk med ulike tekstiler og større volumer. Så langt har vi brukt kamera og belysning som er hyllevare, og tolket bildene manuelt for å finne ut hvilke egenskaper det er mulig å kartlegge. Får vi til et EU-prosjekt kan vi samle inn større mengder data og bygge algoritmer med kunstig intelligens, sier Bakken.

Pål Erik Haraldsen, grunnleggeren bak Norsk Tekstilgjenvinning, er veldig interessert i videre utvikling av sorteringsteknologien.

– Det ligger et kjempepotensial i å gjenvinne mer av husholdningenes tekstilavfall. Vi håper det blir en fortsettelse på det Sintef har startet på, sier Haraldsen.

Høyoppløselig bilde av tekstilet i kjolen. Man ser at det er to ulike typer tråder og et strikkemønster som ikke er synlig med det blotte øye.

EU strammer inn

EUs nye direktiv for avfall vil bekjempe bruk-og-kast mentaliteten og styrke gjenvinningen av tekstiler som kastes.

Annonse

Fra 1. januar i år må alle EU-land, og Norge, sørge for sortering slik at klær ikke havner i restavfallet.

Fra 2028 innfører EU krav om at produsentene skal betale kostnadene med innsamling, sortering, reparasjon og gjenvinning av klær og sko de lager.

Pål Erik Haraldsen er grunnleggeren bak Norsk Tekstilgjenvinning.

Stor endring på gang

Anlegg for industriell gjenvinning av tekstiler har så vidt begynt å komme. I fjor tok NTG imot 650 tonn til gjenvinning.

– Kapasiteten kan skaleres opp til 30.000 tonn årlig – hvis det investeres nok penger, sier Pål Erik Haraldsen.

Den offensive grunnleggeren mener store endringer innen gjenvinning er underveis.

– Interessen internasjonalt er sterkt økende. Jeg tror mye vil skje ganske fort, og det trengs. Folk slutter jo ikke akkurat å kjøpe klær, og det blir stadig flere forbrukere, sier han.

NTGs beregning er at gjenvinning av fiber vil redusere CO2-utslippet med 91–97 prosent, sammenlignet med nytt fiber.

Fra lokalene hos Norsk Tekstilgjenvinning, det eneste anlegget i sitt slag i Norge.

Om tekstilavfall:

Globalt ble det i 2025 kastet 92 millioner tonn tekstiler (UNEP).

I 2022 ble over 80.000 tonn tekstiler kastet i Norge.

Klesindustrien står for 8–10 prosent av de totale CO2-utslippene.

Nær 30.000 tonn tekstiler ble i 2022 samlet inn av private og ideelle organisasjoner. Av dette gikk bare 909 tonn til ombruk i Norge.

Cirka 49.000 tonn brukte tekstiler og tekstilavfall ender i restavfallet. Plukkanalyser viser at nær halvparten kunne gått til gjenbruk, materialgjenvinning eller blitt reparert.

Nær 32.000 tonn tekstilavfall ble sendt ut av Norge i 2022.

Bomull har et klimafotavtrykk på 11–16,4 kilo CO₂ per kilo fiber, og stort vannforbruk.

Polyester har et klimafotavtrykk på 1,7–4,5 kilo CO₂ per kilo fiber, og knyttes til spredning av mikroplast. De havner i størst grad på deponier i afrikanske land. Ifølge worldbank.org slippes årlig en halv million tonn mikroplastfiber ut i havet.

Fra 1. januar i år ble det et krav i EU, og i Norge, at tekstiler som kastes skal sorteres ut og ikke havne i restavfallet. EU vil også innføre et system der produsentene selv må betale for innsamling og resirkulering av klærne de lager.

Fast fashion/ultra fast fashion er en forretningsmodell der produsenter kopierer mote og lager store kvanta raskt og billig. Klærne har ofte dårlig kvalitet og kort varighet.

FNs Fashion Industry Charter (som mange aktører i klesindustrien har sluttet seg til) har som mål å halvere tekstilindustriens CO2-utslipp innen 2030 (mot 2019 nivå).

Charteret krever også at de mest vanlige stoffene skal resirkuleres i en lukket sirkel.

Kilder: 2023 Kunnskapsstatus for tekstiler og tekstilavfall i Norge, NORSUS, (Norsk institutt for bærekraftsforskning) og Norion Consult. earth.org.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.