Barn som ble adoptert, klarte seg bedre i livet enn søsken
To søsken vokste opp med samme foreldre. Den ene ble adoptert bort, mens den andre ble igjen hos de biologiske foreldrene. Nå viser en ny studie hva konsekvensene ble for barna.
Copyright (c) 2017 Brian A Smith/Shutterstock. No use without permission.
Forskerne ved Karolinska Institutet i Sverige har undersøkt hva som skjer når søsken fra risikofamilier blir skilt og vokser opp under ulike forhold.
Studien er basert på svenske folkeregistre og dekker litt over 12.000 hel- og halvsøsken født mellom 1950 og 1980.
Alle barna kom fra familier der minst én av foreldrene hadde opplevd psykisk lidelse eller alvorlige sosiale problemer, for eksempel kriminalitet.
Familier som tok imot de adopterte barna, hadde gjennomgående flere ressurser og høyere sosioøkonomisk status enn de biologiske foreldrene.
Målet med studien var å undersøke om et mer stabilt og ressurssterkt oppvekstmiljø kunne påvirke barnas liv senere.
– Vår studie viser at en tryggere oppvekst kan gjøre stor forskjell, særlig for barn som starter livet med tydelige risikofaktorer, sier Erik Pettersson, forsker ved Karolinska Institutet i en pressemelding.
Klarte seg bedre
Resultatet viste tydelige forskjeller mellom barna.
De som ble adoptert, hadde lavere risiko for psykisk sykdom, kriminalitet og avhengighet av trygdeytelser når de ble voksne, sammenliknet med søsken som vokste opp med biologiske foreldre.
De presterte også bedre på skolen og tok i gjennomsnitt høyere utdanning.
Menn som var blitt adoptert, skåret i tillegg bedre på intelligenstester og i intervjuer som målte motstandskraft mot stress og sosial tilpasning.
Fulgte også tredje generasjon
Forskerne undersøkte også hva som skjedde med barna til disse søsknene.
Totalt fulgte de rundt 22.000 barn i neste generasjon.
Barna til de adopterte hadde i gjennomsnitt bedre levevilkår enn sine søskenbarn, blant annet lavere risiko for kriminalitet og økonomiske problemer.
Effektene var noe svakere enn i den tidligere generasjonen, men pekte i samme retning.
Ikke et argument for adopsjoner
Annonse
Forskerne understreker at funnene ikke skal leses som et argument for adopsjoner.
De mener likevel at studien viser hvor viktig det er at barn i utsatte miljøer blir sett og får hjelp og støtte.
– Forskningen på tiltak som kan gi barn en bedre oppvekst, er både begrenset og fragmentert. Noen studier viser store langsiktige gevinster, andre små eller ingen effekter, sier Erik Pettersen.
– Vår studie tyder på at potensialet faktisk er stort, selv om vi ikke kan si hvilke tiltak som er mest effektive.
Et viktig bidrag
Adopsjon kan være positivt for å gi barn bedre oppvekstvilkår, sier Øyvind Samnøy Tefre.(Foto: UiB)
Øyvind Samnøy Tefre ved Høgskolen på Vestlandet har forsket på adopsjoner.
Nå forsker han på hvordan man kan hjelpe familiene som har sammensatte utfordringer.
Han er ikke overrasket over funnene fra nabolandet vårt.
– Dette er i tråd med tidligere forskning. Studier av adopsjon, inkludert sammenligninger med fosterhjem, viser gjennomgående at adopsjon gir bedre langtidsutfall. Det gjelder på tvers av land.
Sier noe om miljøets betydning
Studien argumenterer ikke for mer adopsjon, men bruker det som et analytisk verktøy for å studere betydningen av bedre oppvekstvilkår.
– Samtidig gir søsken-designet et særlig godt grunnlag for å si noe om miljøets betydning, mener Tefre.
Annonse
Men om man skal trekke dette inn i dagens barnevernspolitikk, må det også tas hensyn til etiske spørsmål, som relasjonen mellom barn og foreldre og andre viktige forhold. Det er langt mer komplekst, mener han.
– Kan man likevel lære noe av denne kunnskapen?
– Ja, den styrker kunnskapsgrunnlaget om at adopsjon kan være positivt for å gi barnet bedre oppvekstvilkår. Men dette må vurderes bredere.
Diskusjon om arv
Hege Stein Helland forsker blant annet på barnevern ved Universitetet i Bergen.
Hun er enig med Tefre i at denne studien er et viktig bidrag inn i diskusjonen om hvor viktig det er å investere i gode omsorgsforhold.
I dag finnes det alternative tiltak til adopsjoner som kan gi barn stabilitet, mener Hege Stein Helland.(Foto: Melanie Burford/UiB)
– Det finnes allerede en god del studier, deriblant fra Sverige, som peker på det samme, at adopsjon gir bedre utfall for barn sammenliknet med tilbakeføring til familie, fosterhjem og institusjoner.
Helland synes også det er interessant at studien viser at oppvekstmiljøet kan ha konsekvenser i flere generasjoner.
Dette går rett inn i diskusjoner om hvordan kontakt med barnevernet og omsorgssvikt kan gå i arv gjennom generasjoner, mener hun.
Ikke nødvendigvis overførbart
Denne studien sier ikke nødvendigvis noe om barnevernssaker slik vi forstår dem i dag, mener Helland.
– Adopsjonene som inngår, handler ifølge forfatternes egne historiske analyser i stor grad om foreldrenes manglende ressurser. Det er ikke gitt at barna som er med i registerstudien, har vært utsatt for noen form for omsorgssvikt eller vold, påpeker hun.
