Fertilitetsproblemer og ufrivillig barnløshet kan være tøft å oppleve for de som vil ha barn. Det er også et samfunnsproblem. Assistert befruktning som IVF-behandling gjør at mange lykkes med å bli gravide til slutt.

For par som ikke har slike problemer, er sannsynligheten for å bli gravid omtrent én av fire eller én av fem per syklus. 

Tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at omtrent ett av åtte svangerskap ender i spontanabort. Risikoen er større jo tidligere i svangerskapet det er.

Hvorfor er det slik og hva kan gå galt under de første stadiene av en graviditet? 

Forskere ved Senter for embryologi (CRESCO) forsøker å finne svar. De vil vite hvorfor mange embryoer går tapt. Embryo er en betegnelse på et foster i tidlig stadium av svangerskapet.

I en ny studie gjort på mus har de sett på hvordan genene fra mor og far kopieres i det tidlige embryoet.

– Studien er ett skritt på veien mot å forstå mer av hvordan det tidlige embryoet utvikler seg. Med mer kunnskap kan vi kanskje klare å forbedre fruktbarheten i fremtiden.

Det sier Mads Lerdrup, forsker ved CRESCO og ved Københavns Universitetet.

Spontanabort skyldes ofte kromosomfeil

Risikoen for at noe går galt, er størst i løpet av de første timene eller dagene etter befruktningen.

– Mange embryoer går tapt veldig tidlig i graviditeten. De slutter rett og slett å vokse og blir aldri implantert i livmoren. Det samme kan skje med embryoer som er befruktet i laboratoriet via IVF-behandling, forteller Lerdrup.

Han forklarer at en av grunnene til at dette skjer, er at DNAet i embryoet blir skadet. Et embryo kan da ende opp med å ha for få eller for mange kromosomer.

– Det er veldig vanlig at embryoer har kromosomskader og derfor går tapt. Men vi vet egentlig ikke hva de underliggende årsakene til dette er. Det er dette vi håper å finne ut mer om, sier han.

En risikofylt prosess i det tidlige embryoet

I de første stadiene etter befruktningen utvikler embryoet seg fra én celle til flere celler. Dette skjer gjennom celledeling. Hver gang en celle deler seg, må DNAet kopieres. DNAet inneholder den genetiske koden i cellen.

Dette skjer hele tiden og gjennom hele livet i menneskekroppen.

– Denne prosessen er vanligvis imponerende effektiv og feilfri. Vi har mange milliarder celler i kroppen vår. Alle har de utviklet seg fra den ene første cellen. Så det er ganske utrolig hvor robust denne prosessen vanligvis er, sier han.

Under de første celledelingene i det tidlige embryoet er det derimot ikke like enkelt.

– Eggcellen og sædcellen er svært spesialiserte celler. DNAet der er pakket tett sammen i et veldig trangt rom. Så DNAet må pakkes ut og gjøres tilgjengelig. Hele genomet gjennomgår mange endringer i den første cellen i embryoet, forklarer Lerdrup.

Et genom er den totale mengden arvemateriale i en celle.

Forskerne tror at dette skaper mye stress i embryoet.

– Du kan se for deg at det skjer mange stressende situasjoner på én gang i det tidlige embryoet. Vi vet at den første celledelingen er et veldig spesielt øyeblikk i livssyklusen vår, forteller han.

DNAet fra mor og far kopieres på forskjellige måter

I den nye studien så forskerne på hvordan DNAet kopieres i tidlige embryoer.

– Vi oppdaget at DNAet fra mor og DNAet fra far kopieres på forskjellige måter under de første celledelingene. 

Det sier forsker Jason Alexander Halliwell ved Københavns Universitetet. Han har ledet studien.

I studien så forskerne på embryoer fra mus. De brukte avanserte metoder for å kunne analysere mønstrene for hvordan DNAet fra eggcellen og DNAet fra sædcellen kopieres. 

Dette foregår på nokså lik måte i embryoer fra mennesker som i embryoer fra mus.

I noen regioner ble DNAet fra mor kopiert mye senere enn DNAet fra far. I andre regioner var det DNAet fra mor som ble kopiert først.

– Studien vår er blant de første som viser hvilken del av DNAet som kopieres først og hvilken del som kopieres sist, sier Lerdrup.

– Det er fascinerende at kopieringen av DNAet fra mor og far foregår i forskjellige hastigheter, påpeker han.

Håper at flere IVF-forsøk vil lykkes i fremtiden

Forskerne tror at mer kunnskap om hva som skaper stress i det tidlige embryoet kan få betydning for hvordan vi behandler fertilitetsproblemer i fremtiden.

– Innsikten i hvordan DNAet fra mor og far kopieres, kan være et skritt på veien mot å forstå de underliggende årsakene til kromosomfeil og tap av embryoer, sier Halliwell.

Han peker på hvor utrolig det er at alt menneskeliv starter fra bare én enkelt celle.

– Det vi virkelig forsker på, er prosessen for hvordan et embryo utvikler seg fra én celle til milliarder av celler som vi har i menneskekroppen. Vi vil forstå de grunnleggende prosessene som kreves for å gjøre det. Vi vil også forstå hvorfor det ofte går galt på de tidligste stadiene, sier han og fortsetter:

– Mer kunnskap om dette gjør at vi kanskje kan forbedre suksessratene ved IVF-behandlinger og forebygge utviklingsfeil i fremtiden.

Referanse:

Jaseon A. Halliwell mfl.: Sex-specific DNA-replication in the early mammalian embryo. Nature Communcations, 2024. Doi.org/10.1038/s41467-024-50727-w

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Hjerneforsker advarer mot ukritisk bruk av smertestillende opioider

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER