Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sintef - les mer.
Nå importerer vi 90 prosent av foret til oppdrettslaks. Kan de spise insekter i stedet?
Forskere vil utnytte noe mange ser på som søppel, som fjær, flis og gress, til å produsere kortreiste proteiner.
Forsker Rasa Slizyte i SINTEF bruker gressmasse og flis til å mate larver som igjen blir miljøvennlig laksefôr. Den grønne gugga skal bli «dressing» på larvenes middagsfat.(Foto: Henriette Krogness)
Se for deg en god blanding av gress, oppmalte fjær og litt olje.
Nam, nam, ifølge insektene som spiser og vokser. Insektene er gode proteinkilder og en del av et naturlig kosthold for både laks og kylling.
Og sagflis, ja det frister også de små larvene som bukter seg frem og tilbake mens de prøvesmaker nye måltider.
Insektene liker både gress, sagflis og fjær
– Vi må finne en måte å brødfø en voksende befolkning på uten å ødelegge planeten, sier seniorforsker ved SINTEF Ocean, Rasa Slizyte.
Sammen med forskerkolleger i SINTEF har hun nå testet hvordan insekter, som den svarte soldatflua, liker både gress, sagflis og fjær. Og resultatene er gode.
Et smakfullt og næringsrikt middagsmåltid i dag kan nemlig bety en tom planet i morgen.
Men dårlig utnyttede råmaterialer som fjær, gressmasse og flis kan nå hjelpe oss på veien mot en mer bærekraftig tallerken.
Her forskes det så fjæra fyker.(Foto: SINTEF)
Behov for mer norsk, bærekraftig fôr
Den norske regjeringen ønsker mer norsk, bærekraftig fôr til fisk og husdyr.
Også andelen norskproduserte råvarer i fôr til oppdrettsfisk skal økes fra åtte til 25 prosent innen 2034. Insekter kan være en del av løsningen.
Rasa Slizyte og forskerkollega Revilija Mozuraityte i SINTEF har prøvd seg frem i laboratoriet.
Målet er å utvikle løsninger som utnytter dårlig eller ikke-utnyttede lokale, alternative fôrressurser. Som gress, fjær og flis.
Om proteiner fra havet
Akvakultur er den raskest voksende produksjonen av animalsk protein i verden.
Det regnes som en av de mest effektive måtene å produsere protein på. Produksjonen krever mindre fôr, vann og areal. Den har også et betydelig lavere karbonavtrykk enn landbasert produksjon av husdyr.
Akvakultur har også store muligheter for bærekraftig vekst og for å skape nye arbeidsplasser, spesielt i distriktene.
En av utfordringene for videre vekst er imidlertid behovet for næringsrikt og bærekraftig fôr til oppdrettsfisk.
Insekter har hatt kulturell og medisinsk betydning
Du og jeg spiser laks og kylling. Kylling og laks spiser insekter. Men, insektene må også spise.
Fjær og gress er tungt å fordøye for kylling og laks. Insektene fordøyer imidlertid dette godt etter noe forbehandling. De nyttiggjør seg rett og slett av innholdet i både fjærene, gresset og sagflisa.
Forskerne forsker dermed på hvordan insekter kan bidra til at matindustrien blir mer bærekraftig.
Annonse
I disse landene er folk skeptiske til å spise insekter
Selv om ulike insekter har hatt kulturell og medisinsk betydning gjennom historien, har bruken som mat i Europa vært begrenset.
Folk i mange europeiske land, som Tyskland, Portugal, Italia og de nordiske landene, er skeptiske til insekter som en del av kostholdet.
For å bruke insektlarver som fôr til fisk eller fjørfe, må de først prosesseres til insektsmel. Siden denne industrien fortsatt er i en tidlig fase, må dyrking og metodene for å lage melet forbedres.
Innsektsdamene, kaller de seg. Fra venstre forsker Inger Beate Standal, Revilija Mozuratyte og Rasa Slizyte i SINTEF.(Foto: SINTEF)
Hvordan øke matproduksjonen uten å skade miljøet?
Selv om vi kanskje ikke ønsker insekter på middagstallerkenen, er de ideelle som fôr til fisk og kylling. Økt etterspørsel etter mat til mennesker øker også behovet for fôr til dyrene.
En sentral utfordring i dag er behovet for å produsere mer mat, samtidig som påvirkningen på miljøet minimeres og kostnadene kontrolleres.
Derfor er det blitt et viktig mål å finne nye måter å lage fôr på. Det jobbes også med å forbedre eksisterende fôr til dyr og fisk.
– En studie fra Wageningen University i Nederland viser at insekter ikke bare er utmerkede proteinkilder. Biprodukter fra insektoppdrett kan også forbedre jordhelse, støtte nyttige mikrober og fremme bærekraftig plantevekst, sier forsker Mozuraityte.
Insekter omdanner ikke bare biprodukter fra matindustrien og organisk avfall til høykvalitetsprotein. De bidrar også til å lukke kretsløpet i et sirkulært matsystem, forklarer hun.
Hvordan omdanne næringsfattige materialer til mat?
– Med riktig fôr og optimalisert prosessering har larver stort potensial som en bærekraftig løsning for akvakultur, sier Slizyte.
Annonse
Forskerne testet rett og slett forskjellige organismers evne til å vokse og omdanne næringsfattige materialer til næringsrik biomasse.
I tillegg evaluerte de den ernæringsmessige verdien av disse organismene, og hvordan de egner seg som fôr i fiskeforsøk.
– Resultatene tyder på at insekter har potensial til å være en alternativ fôrressurs. Men å oppnå best mulig vekst på utelukkende gress, flis og fjær er utfordrende. Det krever en mer balansert og forbedret næringsprofil.
Nei, det er ikke julekongler dandert i mose. Her fråtser soldat-larvene i sin nye livrett: Gressavfall. Kanskje får de litt flis til forrett.(Foto: Henriette Krogness)
Svarte soldatfluelarver vokser raskere
Vekstforsøkene viser at svarte soldatfluelarver er mer ivrige etter å vokse på alternativt fôr sammenlignet med melbillelarver.
Når forskerne blandet forbehandlet gressmasse, fjær og flis med grønnsaks- og fruktavfall og hvetekli ble resultatene bedre.
Alle disse næringskildene ga vekst hos soldatfluelarvene. Blandingen fjær og gress gir en magrere og mer proteinrik larve, men kombinasjonen er mindre effektiv sammenlignet med optimalt fôr.
Inntil 20 prosent saglis som er brutt ned til mer fordøyelige sukkerarter påvirker ikke vekst eller næringsinnholdet i melbiller og soldatfluelarver nevneverdig.
Alternativt insektfôr kan være bedre for miljøet
Når sagflisen ble behandlet for å bli lettere å fordøye, oppdaget forskerne en liten reduksjon i fettinnholdet til larvene. Dette kan være bra for videre bearbeiding, forklarer Slizyte.
Foreløpige funn viser at bruk av alternative ingredienser i insektfôr kan være bedre for miljøet enn tradisjonelle fôrressurser. Når produksjonen økes, vil hvor effektiv prosesseringen er, være viktig for den totale miljøpåvirkningen, forklarer Mozuraityte.
Forskerne ved SINTEF mener at det er store muligheter for å bruke vanskelig fordøyelige materialer, som fjær, flis og gress, til å lage bærekraftig og høykvalitets proteinfôr gjennom insekter.
Annonse
Dette kan hjelpe til med å sikre smakfulle og miljøvennlige måltider i fremtiden. Men det må fortsatt evalueres om dette er økonomisk og miljømessig forsvarlig.
Larver i fjær blir bærekraftig fôr til laksen.(Foto: Henriette Krogness)
Regelverket må endres
Som alltid når nye ting testes, henger ikke regelverket helt med. I henhold til gjeldende regelverk for biprodukter i Norge og EU er det lov å bruke fjærmel direkte i fiskefôr.
Men du kan ikke gi insekter som er fôret med fjær til laksen. Regelverket er ikke alltid logisk. Det er viktig å være føre var, ifølge forskerne.
– Samtidig må regelverket endres for at vi kan utnytte mer av det vi ser på som avfall i dag som fôr til insekter, sier seniorforsker i SINTEF Ocean, Inger Beate Standal.
Flere av SINTEFs prosjekter
SINTEF deltar i flere prosjekter hvor forskerne ser på både hva vi vet i dag om farer ved nye og sirkulære verdikjeder.
De finner kunnskapshull og produserer ny kunnskap for å åpne opp for å bruke alternative fôrråvarer.
Gjennom prosjektet RESIRK-FOR jobber forsker Standal med å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for utvikling av regelverk. Det kan åpne opp for å bruke alternative fôrråvarer, samt identifisere manglende kunnskap.
